Fredag la regjeringen frem Nasjonal transportplan for de ti neste årene. Når man går inn i hva som faktisk ligger til grunn, er ikke alt helt slik som det kan se ut ved første øyekast.

Les også: Her er veiene regjeringen vil bygge

En av hovedårsakene er at NTP er en plan som går over ti år, men som fornyes hvert fjerde år. Det vil si at det kun er planene som ligger innenfor de fire første årene av planen som er i nærheten av forpliktende. Om nye fire år kommer det en ny NTP, og da kan prioriteringene være markant annerledes enn i dag.

Fordi pengebruken er planlagt økt gjennom tiårsperioden, er det derfor slik at av den totale rammen som fredag ble lagt frem, er det under 40 prosent som skal brukes de kommende fire årene.

Det vil si at av prosjektene som fredag ble presentert, må vi vente minst fire nye år på å se om prosjekter store deler av E6-utbyggingen, utbedring av E39, Rv 15 over Strynefjellet, store deler av E10, «skandaleprosjektet» Rv 4 på Hadeland, ny tunnel gjennom flaskehalsen Nittedal og mye mer.

Selv mange av prosjektene med planlagt oppstart i neste fireårsperiode, har mesteparten av finansieringen liggende inne i neste NTP-periode.

Av totalt 104,5 milliarder kroner som er satt av til såkalte «store prosjekter veg», er det 37,8 milliarder som skal benyttes i den relativt forpliktende fireårsperioden - eller 36 prosent.

(Regjeringen skriver 95,7 milliarder i en pressemelding, men tallmaterialet som viser fordelingen viser et høyere tall)

Resten av prosjektene vil være avhengig av prioritering i neste Nasjonal transportplan.

Samtidig legges det opp til at 85,5 milliarder kroner skal betales av bilistene gjennom bompenger - i tillegg til innkrevingskostander og renter. Den store majoriteten av dette skal kreves inn i Sør-Norge. Ryfast og E18 i Bærum er de to største enkeltprosjektene bompengemessig.

En komplett liste over veiprosjekter som er prioritert, og når de får penger, kan du se her.

Selv om Nasjonal transportplan bare handler om riksveiene, ikke fylkesveiene, har en likevel satt av totalt 10 milliarder kroner til vedlikehold av fylkesveinettet. Det reelle vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er i dag på rundt 70 milliarder kroner.

E18 i Bærum er en finte

Et annet eksempel på at alt ikke er helt som det ser ut ved første øyekast, er utbyggingen av en ny E18 ut av Oslo og gjennom Bærum.

Frykten har vært at hele prosjektet på 10 milliarder kroner skulle bompengefinansieres, men regjeringen legger nå 2,2 milliarder kroner på bordet for å redusere bompengene noe. Av disse pengene er det 550 millioner som er satt av i den første fireårsperioden.

- De 2,2 milliardene er omtrent det bilistene allerede har betalt i bompenger i Lysaker-bommen, som ble satt opp utelukkende for å gi penger til Vestkorridoren. Men så ble det bestemt at dette ikke ga nok penger, og pengene gikk inn i Oslopakke 3 i stedet, som ikke har penger til ny E18, sier Bård Hoksrud (Frp) til Nettavisen.

- Bystyret i Bærum sa ja til den bomstasjonen forutsatt at pengene skulle gå til E18, men det holdt ikke. Nå bevilger regjeringen de pengene som allerede er innbetalt, sier han.

Planene for ny E18 er heller ikke helt ukontroversielle. Planen er å lage en seksfelts motorvei, delvis under bakken, som skal erstatte dagens 4-6 felts fei. Forskjellen blir i all hovedsak sammenhengende kollektivfelt i hver retning.

- I dag har man 4-6 felt, og nå skal bilistene betale 10 milliarder for kollektivfelt, å få veien under bakken - men ikke høyere kapasitet, sier Hoksrud.

Ingen løfter til T-bane og jernbanetunnel i Oslo

En annen stor overraskelse er at regjeringen ikke gir noen løfter om penger til en ny T-bane-tunnel i Oslo, og heller ikke en ny jernbanetunnel. Begge disse prosjektene er ansett som helt essensielle, og til dels svært kostbare.

Bare en ny hovedtunnel for T-banen under Oslo er beregnet å koste rundt 10 milliarder, i tillegg er det planer om T-bane til Fornebu og Ahus. Disse prosjektene er kun indirekte nevnt i NTP.

- Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene, står det å lese fra regjeringen.

Totalt er det satt av 26,1 milliarder over en tiårsperiode til hele landet for slike bymiljøavtaler. Midlene er ikke prioritert til noen byer, og regjeringen sier ingenting om hva slags støtte en kan tilby til «skinnegående bytransport».

Dermed er det lagt opp til en skikkelig konkurranse mellom de største byene i landet om denne potten.

- Det gjør det vanskelig å planlegge og vi konkurrerer om en for liten sum, sier samferdselsbyråd Ola Elvestuen til Osloby.no.

Dette frustrerer også OBOS, som har kjempet hardt for Fornebubanen.

– Regjeringspartiene har tidligere i skarpe ordelag kritisert Bærum kommune for ikke å legge til rette for økt boligbygging på Fornebu, og vi forventet derfor at de samme partiene skulle legge inn minst 50 prosent statlig finansiering av Fornebubanen i NTP kombinert med bompengemidler og private bidrag, uttaler konsernsjef Martin Mæland i OBOS.

Les også: Fremtidens Oslo med 180 milliarder til kollektivtransport

På jernbanesatsingen på 168 milliarder kroner, er heller ikke en ny jernbanetunnel under Oslo nevnt. Dagens tunnel anses som den største flaskehalsen for en forbedret jernbanesatsing, og er også viktig for å få InterCity-satsingen til å fungere skikkelig.

En ny jernbane til Ringerike er også satt av i siste del av NTP-perioden.

– Det er bra at penger til vedlikehold økes, men det er bekymringsfullt at dette først får full effekt etter fire år av planperioden, sier konsernsjef i NSB, Geir Isaksen i en kommentar.

– Vi ser at kundene våre ikke får det tilbudet som gjør at de får hverdagen til å fungere. Togene må holde rutetidene, og vi må unngå det store antallet signalfeil og annet som stopper togene. Dette kan kun skje gjennom en stor og snarlig satsing på vedlikehold, sier han.