Gå til sidens hovedinnhold

Nye propeller øker farten

Systemet med «omvendte» propeller har skapt en båtrevolusjon. Løsningen gir mindre forbruk, større fart og bedre plass på større lystbåter. Se bilder.

Volvo IPS er intet mindre enn en revolusjon. Konstruktørene er i ferd med å gjøre ferdig sine beregninger rundt bruk av den forovervendte propellen som Volvo Penta sjokkerte båtmarkedet med for knapt et år siden.

Fairline og Windy er på markedet, og modifiserer sine løsninger basert på erfaring de senere måneder. Princess er klar, og Rodman har presentert sin første IPS-modell. SunQuest vil sannsynligvis prøve en Volvo Penta IPS (Inboard Performance System) i sin 50-foter i løpet av året.

Kjøpere i kø
Båtprodusentene ligger bøyd over tegnebordene for å kunne tilby Volvo IPS-systemet i flere av sine modeller.

Skeptikerne er i ferd med å gi seg, og kjøperne står i kø. Alle vil ha høyere fart, lavere drivstofforbruk og bedre manøvreringsevne. Volvo IPS betyr 30 prosent lavere forbruk og opptil 10 knop ekstra. Spart plass gir rom til en ekstra lugar.

Litt crazy
Volvo Penta IPS er enkelt fortalt som et drev eller hekkaggregat med propell som peker forover. For de fleste båtfolk ser det litt crazy ut. Båten blir på en måte «trukket» forover etter propell under båten. Ikke skjøvet, slik vi er vant med.

På land ser det for en gammel sjøulk både merkelig og ulogisk ut, men det er det ikke. To forovervendte propeller på skrå ut under en tomotors lystbåt med flybridge - du kan bare venne deg til det med en gang.

Teknikken er kjent på kommersielle fartøy, og alle store cruiseskip har i dag dette systemet for fremdrift. Queen Mary II benytter samme propellsystem. Krigsfartøy har hatt det i mange år, og det samme gjelder hurtiggående ferger og store lystskip.

Teknikken er at propellene arbeider i «uforstyrret» vann. Og effekten øker. Også på IPS har Volvo benyttet duoprop – doble kontraroterende propeller.

Drevet er utviklet i to varianter; IPS 400 og IPS 500.

Skeptikerne sto i kø
Da revolusjonen ble lansert, sto skeptikerne i kø. Ikke minst blant lystbåtkonstruktørene.

Først når det gjalt selve prinsippet, og deretter når det gjelder eksisterende skrogs evne til å bruke systemet og ikke minst tåle systemet. Det var skepsis til gjennomføringene i skroget, endrede vekter og virkning på trim.

Størst skepsis var det når det gjelder skrogenes evne til å tåle sideveis krefter og belastninger når farten øker, svingradiusen ble radikalt forminsket og underskroget ble trukket og ikke skjøvet i krappe kurvet.

Mange av de kjente konstruktørene var og er skeptiske. Dette går ikke - båtene vil ikke tåle det og her vil ukjente krefter endre manøvreringsevne og sikkerhet, sa de.

En av de mest kjente, John Bennett som har flere Princess, Fairline og SunQuest-modeller på samvittigheten, er skeptisk fremdeles. Men faktum er at alle de tre produsentene nærmest er klare med flere IPS-drevne modeller. Fairline Phantome 40 var faktisk en av de første, og båten har langt fra sunket eller sprukket i vannlinjen.

«Forbigående fenomen», sier John Bennett. Men det sier ikke produsentene og båtkjøperne.

Digitalt
En rekke instrumentleverandører henger seg nå på IPS-bølgen, og leverer integrerte instrumenter som gir motorovervåkning og annen informasjon direkte inn til øvrige informasjonskilder om bord i en lystbåt. Simrad er langt fremme, i samarbeid med Volvo.

Du får temperatur og trykk på plotteren. Du får det på DVDen i lugaren, eller på anlegget på flybridgen. Også her kan man snakke om en revolusjon.

Reklame

Kurs: Slik handler du Bitcoin