Den 8. mars markeres kvinnedagen. Ifølge en undersøkelse uten oppdragsgiver gjort av Respons Analyse, mener én av fem nordmenn, eller 19 prosent av de spurte at vi ikke trenger kvinnedagen.
Bare ni prosent av de som mener vi ikke trenger kvinnedagen, er selv kvinner. 29 prosent av mennene sier det samme.
Feilmarginen er på mellom 1.2 prosent og 2.8 prosent.
Samfunnsdebattant, komiker og forfatter Sofie Frøysaa blir ikke forbauset når hun får høre om resultatene fra undersøkelsen.
– Jeg er ikke overrasket, og opplever at de reaksjonene kommer hvert år. Det er nok folk i kommentarfeltene som året rundt sier at vi ikke trenger feminisme i Norge. Jeg tror det kommer av at mange ikke vet hva feminisme betyr, sier Frøysaa til Nettavisen.
Frøysaa viser samtidig til en ny rapport som viser at nær én av fire kvinner sier de er blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet.
– Det i seg selv er en god nok grunn til at vi trenger kvinnedagen. I den siste norske offentlige utredningen (NOU) ble kvinnehelse også prioritert. Jeg håper det blir det også, og at det ikke bare blir tomme ord.
Truer maskuliniteten deres
Frøysaa mener feminisme i bunn og grunn handler om likestilling for alle, uavhengig av kjønn.
Likevel tror hun selve ordet feminisme kan være grunnen til at en del ser ut til å ha problemer med det.
– Jeg tror det er femidelen av ordet som gjør at kanskje spesielt menn vegrer seg for å bruke ordet, fordi det truer maskuliniteten deres. Det oppsummerer hele problemet, og henviser til kvinner som det svake kjønn, sier hun.
Tajik: Uaktuelt å vrake sexkjøpsloven
– Kan det virke mindre likestillende at ett av kjønnene trenger en egen dag?
– Menn har jo en egen dag, 19. november, men forbausende få går i tog. Feminisme er også for menn, sier Frøysa, som mener det ikke er noen motsetning mellom feminisme og likestilling for menn.
Frøysaa påpeker også at kvinnedagen og feminisme ikke bare handler om norske forhold, men også hvordan situasjonen er i verden.
– Millioner av kvinner blir forhindret til å gå på skolen mens de har mensen, både på grunn av stigma og manglende sanitærprodukt. Det er en direkte trussel mot demokratiet.
Etterlyser ikke mannstog
Are Saastad er daglig leder i Reform, som er et ressurssenter for menn. Saastad er også medlem av Mannsutvalget, som er nedsatt av Kulturdepartementet.
Han er ikke enig med dem som sier at vi ikke trenger kvinnedagen.
– Jeg tenker at vi trenger kvinnedagen like mye som vi trenger mannsdagen, som det er mindre kjent at vi har den 19.november. Det er all grunn til å arbeide for fortsatt å bedre likestillingssituasjonen både for kvinner, menn og ikke-binære i Norge, sier han til Nettavisen.
Han mener det er mange spesifikke utfordringer knyttet til det å være mann, og peker blant annet på selvmord og kortere levealder, på menn som faller ut av skolen, og menn som utsettes for vold.
– Og det er ingen tvil om at menn som omsorgsgivere i familien fortsatt er diskriminert i Norge, legger han til.
Kan SV ha en nestleder med hijab og fortsatt være et feministisk parti?
I motsetning til Frøysaa, mener Saastad at feminismebegrepet ikke omfatter gutter og menn.
– Min tolkning er at begrepet er litt for utvannet til å forstås som kamp for en generell likestilling mellom kjønnene.
– Kvinnedagen markeres med tog og paroler. Hvorfor tror du mannsdagen ikke markeres på samme måte?
– Det har med historikk å gjøre. Kampen for kvinners rettigheter har vært beinhard, og man har måttet ta til gatene for å få de rettighetene som man i stor grad har fått i dag, sier Saastad.
Og legger til:
– I dag tror jeg ikke kamp mellom kjønnene er veien å gå. I stedet for å fokusere ensidig på at ett kjønn har det vesentlig verre enn et annet, trenger vi å løfte fram grupper som sliter på grunn av kjønnet de tilhører. Her finner vi selvsagt utsatte grupper av kvinner. Men vi finner også ganske mange menn som i dag er temmelig usynlige i likestillingsdiskusjonen.