KIRKENES (Nettavisen): – Russisk etterretning er definitivt til stede på konferanser og seminarer som dette, sier Hedvig Moe til Nettavisen. Hun er assisterende sjef i PST, og har akkurat deltatt i en paneldebatt på Kirkenes Konferansen om hvordan sikkerhetspolitikk påvirker sivilsamfunnet.

– Vi kan ikke svare på om det er russisk etterretning til stede akkurat her, men det vil ikke overraske meg, sier Moe.

Hun er tydelig på at konferanser og seminarer brukes av russisk etterretningstjeneste til rekruttering av kilder.

– Hva er det russerne håper å få ut av å sende etterretningsagenter til for eksempel Kirkeneskonferansen, det er jo ikke noe hemmelig som foregår her?

– De vil forsøke å rekruttere kilder og agenter, og kontakte enkeltpersoner de kanskje tenker sitter med informasjon eller opprette relasjoner med kontakter som kan være interessante for de. Den relasjonen og kontakten kan russerne pleie over lang tid, sier Moe til Nettavisen.

Brune konvolutter

Når man snakker om spioner som utveksler statshemmeligheter ser man gjerne for seg mystiske menn i hatt og frakk som utveksler brune konvolutter stappfulle av både penger og hemmeligheter.

– Det brukes nok fortsatt brune konvolutter, men vi ser at både Kina og Russland er interessert i et mye større område av informasjon. Det kan være informasjon som de får fra for eksempel cyberoperasjoner, i kombinasjon med menneskelige kilder., sier PST-topp Moe.

Og fortsetter:

– Så kan det gi de et bilde av for eksempel et politisk område eller hvordan vi i Norge håndterer en spent sikkerhetspolitisk situasjon, sier PST-toppen til Nettavisen.

Moe sier noe av jobben PST gjør for å hindre at utenlandsk etterretning skal lykkes med å samle inn informasjon som kan skade Norge, er å være åpne om at dette er noe som skjer.

En del av jobben er å snakke med journalister, forteller hun.

– Og å informere i andre sammenhenger om at det faktisk kan være etterretningsoffiserer til stede her, slik at man vet om det. De er ikke nødvendigvis her for å samle inn informasjon fra konferansen, men for å finne kilder de kan bruke som kontakter senere.

– Russerne er presset

Moe tror også at russisk etterretning har fått mye vanskeligere arbeidsforhold grunnet invasjonen av Ukraina.

–Det er nok en mye større skepsis og en negativ holdning til representanter for den russiske staten nå, enn det var før 24. februar 2022, sier hun.

Moe tror likevel russisk etterretning vil fortsette å forsøke å rekruttere kilder på denne måten, til tross for de vanskelige arbeidsforholdene.

Grunnen til det er vestlige sanksjoner som rammer det russiske regimet hardt. Det har blant annet gjort at russerne sliter med å få tak i moderne mikrobrikker, som de avhengige av for å lage de mest moderne våpensystemene til krigen i Ukraina.

– De trenger i enda større grad informasjon og teknologi som de nå må skaffe seg på andre måter enn tidligere. Russerne er presset, isolert og tar større risiko. De har på mange måter mindre å tape hvis de skulle bli avslørt, sier Moe.