Gå til sidens hovedinnhold

Der Scholzomat favoritt til å bli Tysklands nye regjeringssjef - vil regjere med De grønne

Tørre taler på 2000-tallet ga ham robotkallenavnet Der Scholzomat. Nå ligger han an til å bli Tysklands nye regjeringssjef.

Sosialdemokraten Olaf Scholz sier han ønsker seg en regjering med Liberale FDP og De grønne, melder NTB via det tyske nyhetsbyrået DPA mandag morgen.

SPD fikk 25,7 prosent og hårfint størst oppslutning i det tyske valget til nasjonalforsamling, mens rivalene CDU/CSU fikk 24,1 prosent. De grønne oppnådde 14,8 prosent oppslutning, mens FDP fikk 11,5 prosent.

Kristendemokratene CDU og det bayerske søsterpartiet CSU gjorde sitt dårligste valg noensinne, oppsummerer tyske medier. Fra egne rekker kommer en kalddusj fra Sachsen. Der kaller CDUs ministerpresident Michael Kretschmer valget et jordskjelv og ber partiledelsen erkjenne nederlaget, melder Der Spiegel. Kretschmer sier han ikke ser noe mandat for Armin Laschet, statsministerkandidat for CDU/CSU.

Tidligere meldinger om at CDUs kandidat Armin Laschet også gjør krav på regjeringskontorene blir ikke bekreftet og åpenbart har Laschet gått tilbake på dette, rapporterer Bild og Die Welt.

Olaf Scholz sier det er åpenbart at CDU/CSU nå hører hjemme i opposisjon:

- CDU og CSU har ikke bare tydelig mistet oppslutning, men de har fått et klart budskap fra velgerne - de bør ikke lenger sitte i regjering, men gå i opposisjon, uttaler Scholz om valgresultatet ifølge nyhetsbyrået AFP

Sosialdemokraten Olaf Scholz unngikk tabber under valgkampen og regnes som trygg og stabil. Nå ligger 63-åringen an til å overta Angela Merkels plass, oppsummerer NTB.

Lederen for sosialdemokratiske SPD har fått tilnavnet «Scholzomat» for sine robotaktige taler. Han omtales som «grundig, selvsikker og meget ambisiøs». Han er den eneste av valgkampens tre statsministerkandidater som har regjeringserfaring på øverste nivå, og han har i motsetning til sine rivaler unngått pinlige feil og tabber.

SPD har de siste åtte årene vært lillebror i Angela Merkels to siste regjeringer, der CDU/CSU har vært det dominerende partiet. Men etter valget for fire år siden har SPD vokst seg jevnstort med sine kristendemokratiske koalisjonspartnere. Og i valgkampens innspurt har SPD for første gang på 15 år vært større på målingene. Mandag ble det klart at sosialdemokratene vant valget med 25,7 prosent av stemmene.

I tillegg har Scholz vært den mest populære kandidaten til å lede Tysklands neste regjering, foran CDU/CSUs Armin Laschet og De Grønnes Annalena Baerbock.

Som Merkels visestatsminister er han dessuten en av Tysklands mest innflytelsesrike politikere.

Forsiktig finanspolitiker

I løpet av sine tre og et halvt år som finansminister har Scholz befestet sin posisjon som finanspolitisk konservativ. Han gikk riktignok med på å sette til side «gjeldsbremsen» – et grunnlovsfestet krav om balanse i statsbudsjettet – under koronakrisen, men han har insistert på at den skal gjeninnføres innen 2023.

– Alt dette er dyrt, men det ville vært enda dyrere å ikke gjøre noe, har han sagt om tiltakene som skal dempe de økonomiske skadevirkningene av pandemien.

Hans forsiktige tilnærming har til tider ført ham på kollisjonskurs med eget parti, og som avtroppende nestleder var han ikke kandidat til ledervervet i 2019. I stedet fikk partiet to mindre profilerte ledere fra venstrefløyen. Likevel har Scholz holdt seg til partiets linje i de store valgkampsakene, inkludert støtte til minstelønn og motstand mot de konservatives løfte om kutt i formuesskatten.

Selv om han har et stramt grep om økonomien, er det tilfeller der pengene har sittet litt løsere, ikke minst da han som ordfører i Hamburg reddet konserthuset Elbphilharmonie, som ble langt dyrere enn planlagt.

Mannen som har mottoet «Jeg kan bare dele ut det jeg har», forsvarte redningspakken med byens gode økonomi.

Fra venstre mot midten

SPDs håpefulle kandidat ble født i Osnabrück og meldte seg inn i partiet som tenåring. Han viste interesse for idealer lenger ut til venstre i partiet, men havnet etter hvert i sentrum.

Etter å utdannet seg til jurist med arbeidsrett som spesialfelt, ble han valgt inn i Forbundsdagen som 30-åring i 1998. Samme år giftet han seg med partifelle Britta Ernst.

De tørre talene han utrettelig holdt for å forsvare daværende statsminister Gerhard Schröders upopulære arbeidslivsreformer tidlig på 2000-tallet, ga opphav til robot-kallenavnet. Han har selv innrømmet at han «er ikke en som er særlig følelsesladd i politikken». Scholz har et godt forhold til sjef og statsminister Angela Merkel.

Som Merkels arbeidsminister fra 2007 til 2009 unngikk han masseoppsigelser ved å overbevise bedriftene om å redusere de ansattes arbeidstid, mens staten ga lønnsstøtte. Denne oppskriften, med delvis permisjon dekket av staten, ble brukt på nytt da pandemien og smitteverntiltakene førte til økonomisk bråstopp.

Scholz ønsker tettere integrering blant eurolandene og synes Tyskland bør bidra mer til EU-budsjettet etter at Storbritannia forlot unionen.

Rekordstor nasjonalforsamling

Forbundsdagen i Tyskland får 735 medlemmer etter søndagens valg og er dermed enda større enn tidligere, opplyser valgmyndigheter til Politco.

Forbundsdagen hadde fra før 709 representanter og var allerede en av verdens største folkeforsamlinger.

Økningen etter søndagens valg skyldes et relativt kronglete mandatutligningssystem, som selv mange tyskere ikke forstår, skriver Politico.

Systemet har fått kritikk for at det kan føre til en svært stor nasjonalforsamling.

Nettavisen/NTB

Valgresultatet i Tyskland

Offisielle valgresultater fra valget i Tyskland. Endring fra 2017 i prosentpoeng i parentes.

* SPD: 25,7 prosent (+ 5,2). 206 mandater.

* CDU/CSU: 24,1 prosent (- 8,8). 196 mandater.

* De grønne: 14,8 prosent (+ 5,9). 118 mandater.

* FDP: 11,5 prosent (+ 0,8). 92 mandater.

* AfD: 10,3 prosent (- 2,3). 83 mandater.

* Die Linke: 4,9 prosent (- 4,3). 39 mandater.

Kilder: DPA, ZDF, Politico