I desember 1905 så Akersposten dagens lys for første gang. Nå er 109 års avishistorie nettopp det. Historie.
Da Akersposten ble etablert i 1905, uttalte avisens første redaktør, høyesterettsadvokat Thorstein Diesen: «Det som berettiger foretagendet, er den omstendighet, at Aker aldri kan vente, at Christiania-pressen kan afse spalterum i nogen nævneværdig grad til stof som er af væsentlig lokal interesse for Aker».
Denne grunntanken har fulgt de lokalavisene som frem til i dag har blitt utgitt under selskapet Mediehuset dittOslo, tidligere kjent som Lokalavisene Oslo og før den tid som selstendige aviser under skiftende eierskap. Oslo har hatt store og selvstendige lokalmiljøer som har hatt det samme behov for og den samme demokratiske rett til lokalaviser som enhver norsk småby.
Oslos nå 15 bydeler er hver for seg på størrelse med og større enn mange norske byer som både har én og to lokalaviser dedikert til sitt lokalsamfunn. Men så lenge disse lokalmiljøene geografisk har vært knyttet så sterkt til landets maktsentra; Stortinget, regjeringen, Høyesterett, Slottet og en rekke nasjonale hovedkontor, så har det vært tyngre å skille riks- og lokalsak i Oslo enn mange andre steder. Men våre lokalaviser har klart det, sammen med andre lokalaviser som har kommet og gått i hovedstaden.

Satser på gratisaviser

I årene fra 1999 til 2005 arbeidet Ivar Brynildsen og Orkla Media målrettet for å samle lokalavisene i Oslo under ett eierskap og én ledelse for å kunne bygge opp en modell som kunne gi lokalavisene et felles økonomisk fundament, samtidig som en bevarte den lokale bydelsidentiten. Det ble klart at skulle en lykkes med dette over hele byen, måtte en ha leserdekning i et større omfang enn nystartede abonnementsaviser kunne tilby. Noen gratisaviser ble kjøpt opp, noen abonnementsaviser gjort om til gratis lokalaviser og atter andre ble startet fra bunnen av.
I januar 2006 gikk startskuddet for 12 unike lokalaviser; gratisaviser som gikk til alle husstander i Oslo. Det var et vellykket, men dyrt grep. Allerede etter ett år hadde man passert Aften i lesertall i Oslo.
Det var en nummer én-posisjon man holdt både i forhold til Aften og senere da Schibsted omprofilerte til Osloby i et forsøk på å møte konkurransen fra Orkla, Edda Media og Amedia. Knallhard jobbing fra de ansatte gjennom alle år og høy grad av innovasjon har gjort at man har fått til store ting med små ressurser. Samtidig har vi hatt eiere som har sett at ting har gått i riktig retning og som har hatt tro på oss og derfor tatt til dels betydelige tap.

Nye rammebetingelser

Høye lesertall og gode inntekter på annonsesiden var ikke nok til å dekke kostnadene. For det koster å trykke og distribuere over 200.000 aviser hver uke, og det trengs mange dyktige medarbeidere for å lage gode aviser. I 2013 kom det en ekstra omdreining da flere store annonsører i Norge vraket papiravis som kanal. Plutselig var rammebetingelsene endret for alle; men mest dramatisk for de som ikke hadde abonnementsinntekter å forsvare.
I dag vet vi fasiten: gratisavisene til Mediehuset dittOslo legges ned grunnet store tap over flere år. Dette er siste utgave av Ullern Avis, Akersposten, Lokalavisen Groruddalen og papiravisene dittOslo og Nordre Aker Budstikke. Schibsted legger ned Osloby samtidig når samdistribusjonen med våre aviser forsvinner.

Lokal journalistikk

Heldigvis har vi parallelt med utfordringene for papiravisene bygd opp sterke nettposisjoner som lever videre etter at papiravisene legges ned: Vår felles nyhetssatsing dittOslo.no drives videre av Nettavisen, og Nab.no drives videre av ansatte i Nordre Aker Budstikke. Nordstrands Blad går tilbake til sin gamle suksessoppskrift som ren abonnementsavis og til sin tidligere eier Østlandets Blad på Ski.
Det er likevel et tankekors at det forsvinner lokale talerør fra flere av Oslos største og viktigste bydeler. Andre aviser vil kunne være med og ivareta Oslo-perspektivet; slik som Dagsavisen og Aftenposten. Men dette er aviser som i tillegg er riksaviser og hvor redaksjonene skal dekke mange områder.
Det er trist at flere av Oslos bydeler mister sine rendyrkede lokalaviser, og vi vet vi vil bli savnet. Så er det bare å håpe at nye medier og nye stemmer i fremtiden vil kunne fylle funksjonen Akersposten og våre andre snart historiske lokalaviser har fylt. For intet demokrati kan fungere uten journalistikk, heller ikke Oslos 15 bydeler.