RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Silje Bjørnstad (Nettavisen)

- Angrer ikke et sekund

Sist oppdatert:
Derfor valgte Eli Mette (25) jobb fremfor å fullføre masterstudiet.

(SIDE2): Bør du begynne på en mastergrad eller ikke?

Få nytt fra Side2: Klikk her!

Fikk jobb etter praksis
25 år gamle Eli Mette Sætre var ferdig med sin bachelorgrad i medier og kommunikasjon i 2010. Deretter begynte hun rett på mastergrad i journalistikk, men så fikk hun et jobbtilbud hun ikke kunne takke nei til. Nå arbeider hun som spesialkonsulent i informasjonsavdelingen i Kreftforeningen og 25-åringen er glad hun valgte jobb fremfor å fortsette masterstudiet.

– Jeg lærer mye mer av å være i arbeidslivet. Selvfølgelig gjorde praksisarbeidet meg mer forberedt til denne jobben, sier Eli Mette Sætre til Side2.

Hun ble nemlig kjent med Kreftforeningen etter en praksisplassperiode på totalt 11 uker i forbindelse med utplassering det siste året på bachelorgraden. Ett år etter dette ble hun tilbudt 40 % stilling i organisasjonen ved siden av masterstudiene og denne jobben hadde hun i syv måneder før hun fikk spørsmål om fulltidsstilling.

– Nå er ikke det å ta en mastergrad øverst på lista. Det å jobbe gir meg mye mer og jeg angrer ikke i det hele tatt på dette valget. Det å tjene sine egne penger er selvfølgelig også positivt og så er det deilig å ikke ha skolen i bakhodet tjuefire timer i døgnet, forteller spesialkonsulenten.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

Vær sikker på valget ditt
Til andre som lurer på om de skal begynne på en mastergrad eller om man skal prøve seg i arbeidslivet, så anbefaler Eli Mette at du kjenner ordentlig etter om du er klar for å ta en mastergrad. Det er ikke noe godt utgangspunkt å begynne på studiet fordi du føler deg presset eller fordi «alle andre» gjør det.

– Det viktigste er å ha en god peiling på hva man ønsker å skrive om i masteroppgaven. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg ville skrive om og dette hang over meg hele tiden. Det å vite hva man vil skrive om var et press som kom ganske tidlig. Da man ikke aner dette er det klart at motivasjonen forsvinner og jeg ble frustrert. Samtidig er det greit å være klar over at det kan bli veldig mye teori, forklarer hun.

– Det er uansett godt å ha en utdannelse i ryggen så bachelorgraden ville jeg uansett ha fullført. Så klart avhenger det av hvilken jobb man ønsker, men i min bransje tror jeg nok erfaring teller mer en enn mastergrad. Det er selvfølgelig opp til hver enkel person, men for min del velger jeg nå jobb fremfor å studere master.

Marianne Andersen, informasjonssjef i Kreftforeningen, kan bekrefte denne tanken.

– Hos oss er det i alle fall slik at det ikke er noen direkte sammenheng mellom utdanning og lønn, så sånn sett er det ikke nødvendig med en master. Det avhenger mer av hva slags ansvarsområder og stilling personen har og hva slags arbeidsoppgaver denne jobben innebærer.

Positivt med studenter
Videre forteller informasjonssjefen at det å tilby studenter en praksisplass er en kjempeverdi for bedriften.

– Jeg ser bare positive sider ved denne ordningen. Vi får inn ekstra ressurser samtidig som det gir en god miks på arbeidsplassen ved å få inn studenter med ny og relevant kunnskap som vi kan dra nytte av.

Hun kan absolutt anbefale andre bedrifter og organisasjoner et samarbeid med utdanningsinstitusjoner når det gjelder praksisplasser.

– Selvfølgelig krever det litt av oss også, man må ha kapasitet til dette samtidig som man skal lage et ordentlig opplegg for studenten, men det er en kjempefordel med fersk kompetanse.

Marianne kan også fortelle at i Kreftforeningen har mange av studentene blitt tilbudt jobb etter endt praksisplassperiode.

– Generelt er det krevende å gjøre en ansettelse og for oss har det dukket opp stillinger helt naturlig for mange av de som har vært her på utplassering. Vi har fått inn studenter som passer til den aktuelle jobben, så ja, elevene blir ofte tilbudt jobb etter praksisen, smiler informasjonssjefen.

Hun påpeker også at det er viktig for organisasjonen å gi studenten relevante oppgaver slik at han eller hun føler seg en del av bedriften.

– De skal delta og ikke bare stå å se på. Vi kan absolutt anbefale andre bedrifter å ta i mot studenter som søker etter praksisplass, sier hun.

Samtidig anbefaler Marianne at studentene selv til å ta kontakt med de ulike bedriftene og å vise interesse der man har et ønske om å prøve seg.

Tror ikke hun fortsetter
Selv om Eli Mette har gjort unna ett av de to årene på mastergraden i journalistikk, tviler 25-åringen på at hun kommer til å fullføre dette studiet. Men selv om Eli Mette ikke tror hun kommer til å fullføre mastergraden i journalistikk ser hun ikke bort ifra at hun en gang vil prøve seg på en annen master.

– Master i journalistikk er ikke noe for meg. For eksempel så kunne en mastergrad i kommunikasjon være interessant, men nå for tiden stortrives jeg med å jobbe her i Kreftforeningen, forteller den fornøyde arbeidstakeren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere