RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Angsten føltes som et overgrep

Foto: lev dolgachov (Crestock)
Sist oppdatert:
Angstlidelser kan vise seg med både fysiske og psykiske symptomer. Noen får alt på en gang.

(SIDE2): Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare, og kan gi økt yteevne og konsentrasjon. Blir angsten for sterk og langvarig er det imidlertid på tide å oppsøke lege.

Siste nytt fra Side2, besøk forsiden akkurat nå!

Det finnes mange typer angstlidelser, og av og til kan også fysiske plager egentlig ha oppkom i det psykiske. Rakel Sophi (23) er en av dem som er åpen om sine psykiske problemer, og i boken «Den indre smerten – din verste fiende?» beskriver hun hvordan hun opplevde det å ha angst.

LES OGSÅ: - Klarte ikke se på meg selv uten å gråte
Side2-kommentar: Skjult bak maskefjes

- Angsten jeg hadde var oppbundet med kaoset jeg hadde inn i meg selv, og stresset som det førte med seg. Hverdagen var tung da jeg hadde angst. Jeg klarte ikke konsentrere meg, jeg klarte ikke gjøre de tingene jeg burde ha gjort og jeg klarte ikke å la være å skade meg selv, forså å svelge tabletter, forteller hun til Side2.

- Tok det ut på andre
- En episode jeg husker, var en kveld jeg var hjemme hos mamma og pappa. Jeg truet dem med ord, slo mot dem, hylte og brølte og truet dem på det verste med kniver eller andre skarpe gjenstander. Denne syklusen hadde pågått lenge. Jeg klarte ikke å kontrollere sinnet mitt og det gikk ut over de som ikke fortjente det.

- Jeg hadde det så vondt da angsten og anfallene kom at jeg tok ut sinnet mot mine nærmeste i stedet for å jobbe med meg selv. I det jeg hadde skubbet mamma den kvelden, tok hun meg hardt i begge armene og la meg rett ned på bakken og holdt meg fast slik at jeg ikke fikk rikket på meg. Tårene kom og mamma sa bestemt: «Du får ligge her å kjenne på følelsene du har som er oppbundet med angsten du har nå. Jeg slipper deg ikke før du har kjent på det som egentlig rører inne ved deg!» Akkurat der og da hatet jeg henne fordi hun gjorde det, men jeg ser i ettertid at det gjorde godt for meg, sier 23-åringen.

- Angsten føltes som et overgrep
- Jeg turte ikke kjenne på følelsene og angsten som jeg hadde, men mamma tvang meg til å gjøre det. Selv om det opplevdes nesten som et overgrep og som uforståelig der og da. Det å tåle å kjenne på angsten og følelsene som er knytt opp mot det som rører inn i deg, er utrolig vanskelig, men man løfter seg et hakk høyere opp for hver gang man klarer å kjenne på den angsten man har.

Skriv det ut
- Det som er viktig å tenke på her er at det tar tid før man finner sine strategier for å takle angsten og anfallene. Da tenker jeg ikke på det å skade seg selv eller utføre andre metoder som er drastiske. Jeg mener heller å skrive ut det man føler inni seg, enten i form av setninger, dikt, dagbøker eller tegninger, drive med fysisk aktivitet, snakke om det eller rett og slett kose seg på sofaen med en tegnefilm eller en annen film som får deg i et godt humør, som også kan roe deg ned.

- Den sigende angsten er verst
Angst kan gi en rekke fysiske symptomer, noen tydeligere enn andre.

- Jeg merket at angsten kom på flere forskjellige måter. Hjertet begynte å pumpe fortere og hardere, hele meg ristet og dirret. Den sigende angsten var den aller verste. Jeg kjente at den kom, men det tok lang tid før den slo ut. Angsten kom også når det var mye folk rundt meg, som på et kjøpesenter, legekontor, buss, skole og så videre. Jeg var forberedt på det og kunne da forberede meg på et kraftig angstanfall. Jeg hadde alltid med meg ekstra medisiner som jeg tok når angsten nærmet seg. Medisinene var til en stor hjelp de dagene de kraftige angstanfallene kom. I enkelte tilfeller kunne jeg bli sugd inn i min egen verden, da visste jeg at angsten var på vei til å bygge seg opp. Jeg måtte handle etter hvor jeg befant meg i de ulike situasjonene, forteller Rakel Sophi til Side2.

Flere typer angstlidelser
Ifølge Sosial- og Helsedirektoratet kan angstlidelser fortone seg på flere ulike måter. Nettstedet lister blant annet følgende typer:

Panikklidelse – Uventet panikk med sterk angst og fysiske reaksjoner uten truende situasjoner. De kroppslige symptomene er så sterke at mange tror de har fått hjerteinfarkt eller slag.

Agorafobi – redsel for steder der det kan være vanskelig å komme seg unna (køer, møter, kinoer, offentlig transport). Redd for å være langt unna sykehus eller lege for å få hjelp mot angsten.

Sosial fobi – overdreven redsel for å dumme seg ut eller bli ydmyket. Vanskeligheter med sosiale situasjoner.

Generalisert angstlidelse - engstelse for alt, overdrevne bekymringer. Ligger våken om natten, blir gjerne fysisk anspent.

Tvangslidelse – tvangstanker og tvangshandlinger eller - ritualer. Påtrengende tanker som ikke kan fjernes ved egen vilje. Må for eksempel sjekke komfyren, vaske hendene gjentatte ganger.

Posttraumatisk stresslidelse – angst og fysiske reaksjoner etter en traumatisk hendelse, som ulykker eller andre sterke opplevelser. Gjenopplever situasjonene, søvnproblemer, fysiske smerter.

Kjenner du disse symptomene?
Angst kan være vanskelig å kjenne igjen, men det er en rekke symptomer som indikerer at du lider av angst. Sosial- og helsedirektoratet nevner eksempelvis:

Uventede anfall med panikk og uro i kroppen
Hjertebank, rask puls, ubehag i brystet, skjelving, svetting, svimmelhet eller ørhet, redd for å dø.

Unngår offentlige transportmidler eller overfylte steder

Hemmet i sosial omgang
Vanskelig å snakke med andre, unngår å spise eller drikke sammen med andre, redd for å ta ordet i grupper.

Vedvarende angst og bekymring
Anspent, muskelspenninger, den stadige bekymringen påpekes av andre, blir fort trett, konsentrasjonsvansker, urolighet.

Mistenker du at du lider av angst, oppfordrer Sosial- og helsedirektoratet å snakke med fastlegen. Det finnes mange typer terapi som blant annet eksponeringsterapi, gruppeterapi, samtaleterapi medisiner og selvhjelp.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere