RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Produktsjef for personlig trening ved Elixia
Produktsjef for personlig trening ved Elixia (Foto: Elixia)

- Anorektiske jenter har besvimt

Sist oppdatert:
Treningssentrene opplever at både jenter og gutter med spiseforstyrrelser overtrener.

(SIDE2): I 2010 slo treningskjedene seg sammen for å etablere felles regler for når og hvordan de skal gripe inn dersom de mistenker at en person har et problem. Sammen med Rådgivning for spiseforstyrrelser (ROS) ble det utviklet en veileder for bransjen som kalles «Sunn trening»

Les saken: Hjelper sykelig tynne

- Vi har noen tilfeller i året der vi innleder kontakt med medlemmer som vi tror kan ha problemer. Ved enkelte tilfeller ber vi om legeerklæring, sier PR- og kommunikasjonssjef i Sats, Lars-Einar Petterson til Side2.

- Har bedt om legeerklæring flere ganger
Side2 har selv observert at anorektiske jenter kjører seg selv hardt på ulike treningssentre og har snakket med de to største treningssentrene i landet, Sats og Elixia, for å høre hvordan de håndterer problematikken i praksis.

- Flere ganger har vi måttet be om legeerklæring og ofte blir vi avvist, sier produktsjef for personlig trening ved Elixia, Atle Arntzen til Side2.

Han forteller at de har en ansvarlig person ved hvert senter som både har øynene åpne og tar kontakt dersom de ser at noen som tilsynelatende har en spiseforstyrrelse overtrener ved deres senter.

- Leder for personlig trening går gjerne bort til vedkommende og spør om «vi kan ta en prat». Vi prøver å vise både bekymring og omsorg og ofte anbefaler vi vedkommende å gi oss en legeerklæring på om de kan trene.

- Sett av nok tid
Dette er helt i tråd med interesseorganisasjonen ROS sine retningslinjer for hvordan sentrene bør håndtere sine bekymringer om et medlem. På nettsidene ligger en veileder for treningssenterbransjen og mye informasjon om hva de kan gjøre dersom de er bekymret og hvor grensen går for sunn trening og ikke.

- Vi jobber for personer som sliter med spiseforstyrrelser og for det som er berørt av relatert problematikk - med mat, kropp, selvfølelse. For mange innen disse gruppene er trening en stor del av hverdagen og søker derfor treningssenterene. Derfor er det et sted vi bør være synlige, sier Linn Bæra i ROS til Side2.

De kan få rundt fem henvendelser fra treningssentrene i måneden og syns det er fint at sentrene tar ansvar.

- Mange sliter med overtrening og destruktiv trening, søker til sentre og bruker mange timer der. Treningsentrene kan være et sted hvor man kan bli fanget opp, får en bekymringssamtale og informasjon om hvem som kan hjelpe videre, som fastlegen og brukerorganisasjoner.

Bæra syns også det er viktig at folk bryr seg av de som trener på et treningssenter selv.

- Dersom man er bekymret for noen på senteret vil jeg anbefale å spørre om å få prate med den på senteret som har det som ansvarsområde, fortelle om bekymringen og spørre om hvordan de håndterer det. Dersom det er noen man kjenner man er bekymret for vil jeg anbefale å først gå til den det gjelder og uttrykke bekymringen. Dersom det gjelder en instruktørkollega - ville jeg først tatt det opp med den det gjelder.

- Hva gjør man dersom man blir avvist?

- Dersom responsen uteblir, men man fortsatt er bekymret og ser at det er noe som er galt, ville jeg tatt det videre og samtidig informert den det gjelder om at man kommer til å gjøre det. Oppsøk gjerne noen som kan hjelpe deg med hvordan du kan gripe det fatt, som for eksempel oss i ROS. Det viktigste er å våge å bry seg, mener Bæra.

Dette kan vi i tillegg lese på organisasjonens nettsider;

«Det er viktig å opprette et tillitsforhold til vedkommende. Når du skal ta opp dine bekymringer så er det viktig å gjøre det i trygge omgivelser, det vil si omgivelser hvor dere kan prate uforstyrret. Du bør også sette av nok tid til at vedkommende kan få fortelle deg om eventuelle problemer.»

Arntzen mener det er viktig å bry seg og sikre at vedkommende får en medisinsk vurdering. Å ekskludere vedkommende fra senteret har han ikke tro på.

- Vi har løpende kontakt med interesseorganisasjonen ROS og følger deres veileder for hvordan vi skal gå fram. Mange blir irriterte og avviser blankt det vi insinuerer og det er jo ikke så rart når man tråkker innenfor den personlige sfæren hos folk. Allikevel prøver vi å være tydelige, klare og omsorgsfulle. Vi har på den andre siden også opplevd at mange er takknemlige og vil «bli sett». Det at noen endelig kommer og bryr seg er jo positivt for mange, sier han.

Besvimt på trening
Han forteller også at de har opplevd at ekstremt tynne jenter har besvimt på trening.

- Det har skjedd, uten at jeg har noen konkrete historier, sier Arntzen.

Det er ikke så vanskelig å forstå at mennesker som sliter med en spiseforstyrrelse gjerne også bruker et treningssenter og interesseorganisasjonen forklarer det på denne måten;

«Erfaringer og undersøkelser viser at personer av begge kjønn som har et problematisk forhold til kropp og mat, ofte tiltrekkes av treningssentrene. Stor treningsaktivitet brukes som et middel til å kontrollere kroppen og følelser, snarere enn å oppnå god helse og sunnhet i seg selv.»

- Kan være farlig å trene
Grunnen til at det er så farlig å trene for dem som kaster opp hyppig eller sulter seg er at de har høy risiko for å ha elektrolyttubalanse (for eksempel lave kaliumverdier), og dette kan være farlig i kombinasjon med trening.

Om spiseforstyrrelser
Omkring 50 000 norske kvinner mellom 15 og 45 år har en behandlingstrengende spiseforstyrrelse og 10-20 prosent av dem som lider av spiseforstyrrelser er menn, og at tallet er økende. Ansatte ved treningssentrene vil derfor trenge kunnskap og kompetanse til å møte situasjoner der det kan være grunn til å tro at enkeltmedlemmer sliter med spiseforstyrrelser, skriver ROS på sine sider.

Spiseforstyrrelser er når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt begrenser livsutfoldelsen og forringer livskvaliteten. Spiseforstyrrelser rammer både unge og voksne, men oppstår ofte for første gang i ungdomsårene. Årsakene ved spiseforstyrrelser er sammensatte. Det er vanlig å skille mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende forhold.

Disponerende forhold er en sårbarhet som i møte med utløsende forhold kan resultere i spiseforstyrrelse. Noen kjente disponerende forhold er arv, traumer eller kulturelle forhold som slankepress og tynnhet som skjønnhetsideal.

Utløsende forhold kan være tap eller konflikter, mobbing, store prestasjonskrav eller slanking. Visse forhold ved idrett, krav om spesiell kroppsform eller størrelse, eller der tynnhet eller lav kroppsvekt er sentralt i forhold til prestasjon, kan også virke inn.

Vedlikeholdende faktorer kan være opplevd nytte av symptomene, som for eksempel følelse av bedre kontroll, opplevelse av å mestre noe, dempe indre uro og spenning eller unnvikelse av negative følelser. Andre vedlikeholdende faktorer kan være familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, eller symptom som er utløst av feil- eller underernæring, som depresjon, utmattelse eller vedvarende uro. Vi kan si at sykdommen noen ganger kan bli selvforsterkende.

FÅ HJELP!
Har du eller er du i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse? Står du nær noen som strever med en spiseforstyrrelse?
Ring ROS på telefon 94817818 eller send en epost til info@nettros.no

(Kilde: ROS)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere