RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Ansatte ble truet til å jobbe med ebola-pasientene

Bildet fra overvåkingskameraet viser en ansatt ved det spanske sykehuset som vasker rommet der den spanske presten døde av ebola.
Bildet fra overvåkingskameraet viser en ansatt ved det spanske sykehuset som vasker rommet der den spanske presten døde av ebola. (Ap)
Sist oppdatert:
Spansk sykepleier forteller om elendig utstyr, manglende opplæring og tvang til å jobbe med ebola-pasienter.

Mandag denne uken ble det kjent at en spansk sykepleier hadde blitt smittet av ebola, etter å ha behandlet to spanske prester på sykehuset La Paz-Carlos III i Madrid.

EU har bedt spanske myndigheter opplyse om hvordan hun kunne bli smittet, til tross for det som skulle være omfattende smittevernstiltak.

Kritiserer rutinene

En sykepleier som er ansatt ved intensivavdelingen ved La Paz-sykehuset har nå tatt bladet fra munnen. Den spanske bloggen Gurusblogg  har gjengitt et brev skrevet av den uidentifiserte sykepleieren som kritiserer en rekke punkter ved myndighetenes og sykehusets rutiner i forbindelse med ebola-smitten.

La Paz-sykehuset ble tidligere i 2014 utpekt som sykehuset som skulle ta seg av eventuelle ebola-pasienter, skriver hun. 

Hun forteller at sykehuset ikke hadde rom som var spesielt tilpasset smittefaren, altså isolatrom med undertrykk, rutiner var ikke på plass og personalet fikk ikke skikkelig opplæring i hvordan pasientene og smittefaren skulle behandles.

- Tvang og truet ansatte

5. august fikk de ansatte beskjed, via nyhetene, at en ebola-pasient skulle sendes tilbake til Spania. Ikke engang sykehusledelsen var klar over dette, hevder hun i brevet. Morgenen etter varsler noen myndighetene om at La Paz-sykehuset ikke er klar til å ta imot en ebolapasient og det besluttes at pasienten i stedet skal sendes til Carlos III-sykehuset.

På grunn av personellmangel ved dette sykehuset ble også ansatte fra La Paz sendt for å bistå i behandlingen av ebola-pasienter.

- Vel vitende om at deres ansatte ikke var godt nok rustet, fordi de ikke var gikk skikkelig opplæring eller fått instrukser å følge, valgte sykehusledelsen å tvinge og true ansatte til å jobbe ved Carlos III-sykehuset. De ble truet med sparken eller disiplinærsak hvis de ikke godtok dette, skriver sykepleieren.

Viste motvilje

Hun hevder videre at det ikke er gjennomført øvelser for å beskytte de ansatte.

- Det er sant at de ansatte viser sin motvilje mot å jobbe på Carlos III, men ingen har nektet å behandle en pasient. Vi gjør bare oppmerksom på at vi ikke har fått ordentlig opplæring og gitt sykdommens karakteristikk, smittefare og mulig overføring av sykdommen. Hvorfor sendes det personal uten trening? Det er urimelig, raser hun.

Saken fortsetter under bildet.

En spansk sykepleier langer ut mot sykehuset og myndighetene for elendige rutiner i forbindelse med behandling av ebola-pasienter.

Sykehuset har også blitt kritisert for dårlige beskyttelsesdrakter for personalet. Draktene skal ikke være ventilerte og der er brukt latekshansker som er festet til drakten med teip. Dessuten skal avfallet fra behandlingen ha vært dårlig håndtert, skriver El Pais(engelsk versjon).

Nettavisen har fått oversatt brevet fra sykepleieren. Les hele her:

«Jeg er sykepleier på intensivavdelingen (UCI) ved La Paz sykehus. Grunnen til at jeg henvender meg til dem er for å informere offentligheten om hva som har skjedd nylig i saken om «Ebolaviruskrisen». Jeg ønsker ikke å skape blest om dette, men fortelle hva som er den daglige realiteten for pleiepersonellet her på intensivavdelingen inkludert meg selv.

Siden sykehuset La Paz ble utpekt som referansesenter for diagnose og behandling av nevnte virus i april 2014, har personalet manifestert sitt ubehag samt uregelmessigheter som har blitt begått av sykepleierledelsen ved sykehuset.

Disse uregelmessighetene, oppsummert, setter fokus på følgende punkter:

● Sykehuset har ikke riktig infrastruktur for å legge inn pasienter med denne typen sykdom ( de berømte isolerte rommene med undertrykk.)

● De opprinnelige protokollene fra Helsedepartementet ble endret på for å passe de manglene sykehuset hadde. Hvis vi ikke har undertrykk sier vi at «så lenge ikke det er påvist luftbåren smitteoverføring, er ikke dette nødvendig.»

● De generelle protokollene (endret eller ei) ble IKKE gitt til personalet til info, heller ikke ble de nevnt i ulike møter med ledelsen.

● Som intensivavdeling krever vi spesifikke protokoller for avdelingen (Per dags dato eksisterer ikke dette, eller det har bare ikke blitt gitt til personalet.)

● Personalet krever opplæring og kurs for å kunne jobbe i situasjoner som denne.

● Avdelingen for forebyggende medisin ved sykehuset avholder to informasjonsforedrag (45 minutter) om nødvendig personlig verneutstyr. På disse foredragene og grunnet uerfarenheten til de som holdt foredragene, ble verneutstyret revet opp, skoene ble erstattet med plastikkposer, ingen komplett drakt eksisterte og de forklarte en provisjonell løsning hvor man dekket ansiktet med maskeringstape.

Tiden går uten at noen av disse problemene blir løst av sykehusledelsen og det blir kommunisert til personalet at det blir Forsvarets sykehus; «Gomez Ulla» som skal ta seg av disse nødstilfellene. Men sykehuset er under reform og til oktober vil vi fremdeles være sykehuset man blir henvist til.

Det er den 5 august på kvelden og nattevaktene, meg selv inkludert, får vi vite gjennom nyhetene at presten skal sendes hjem. Vi gir beskjed til vår nærmeste overordnede (vaktleder) som ikke har anelse om hvordan han skal gripe an saken. Han tar kontakt med vakthavende sykehussjef den kvelden som heller ikke hadde hørt nyheten, og han setter igang protokollen (husk at inntil denne samme kvelden skulle pasienten legges inn i la paz). Da det var personalet fra intensivavdelingen som var ansvarlige for å ta imot presten blir det ikke informert om denne protokollen.

Det var neste morgen, den 6 august at noen gudskjelov advarer mot den potensielle faren ved å legge inn presten på et sykehus på størrelse med La Paz og uten egnede fasiliteter. Rundt kl.14 blir det bestemt at han skal fraktes til 6.etasje på sykehuset Carlos III hvor det er isolerte rom med undertrykk. Fra og med dette øyeblikket utstyres sykehuset med alt som er nødvendig for å huse pasienten. Her bør det nevnes at nevnte etasje var stengt og uten personal eller utstyr fordi i august skulle den renoveres og bli til en sykehusenhet for kronisk syke pasienter. Dette er vi enige om at heter «IMPROVISERE».

Så i løpet av ettermiddagen den 6 august i all hast og med personal fra begge sykehus, ble denne etasjen utstyrt. Det ble også rare tilfeller hvor sykepleierne fra La Paz transporterte utstyr som skulle til Carlos III i sine egne biler (Dette er virkelig «Marca España»).

Gitt mangelen på personal på sykehuset Carlos III for grunner nevnt ovenfor, bestemmer ledelsen på begge sykehus at personalet på intensivavdelingen på La Paz skal sendes til Carlos III. Og her er det på grunn av improvisasjon og mangel på kriterier at det begås enda en uaktsomhet ved å sende utrent personal når det gjelder biologisk risiko for å behandle en pasient med en av de farligste kjente infeksjonene deklarert av WHO globalt samt Emergencia en Salud Publica. (Her bør det bli husket at det finnes en spesialenhet til å håndtere slike saker: Enheten NBQ eller La Unidad Militar de Emergencias UME.)

Og her skjer det enda en voldshandling;ledere ved sykepleierne og selve sykepleieledelsen ved La Paz, vel vitende om at deres ansatte ikke er godt nok rustet fordi det har ikke blitt gitt spesifikk opplæring eller protokoller å følge, ingen arbeidsinstruks når på jobb, blir tvunget til å flytte med tvang og trusler om å miste jobbene sine eller åpner en disiplinær sak mot de hvis de nekter å bli sendt til Carlos III.

I dag, og selv om disse personene har vært her i flere dager, har verken sykepleierledelsen eller medisinsk ledelse har tatt seg bryet med å organisere øvelser i regi av kompetent personal for å kunne beskytte de fordrevne ansatte. Det er de egne sykepleierne fra på Carlos III som rapporterer til hverandre om hvordan ting skal gjøres og hvordan beskytte seg. For å være rettferdig; personalet som enda jobbet på Carlos III, med noe mer trening enn oss i disse sakene, prøver å veilede og berolige oss i denne forbindelse. Men dette skjer minutter før vi går inn til pasienten. Kurositet; veilederhåndboken for utvalget og personlig beskyttelse for bruk av utstyr i medisinske områder består av 50 sider. Og håndboken for behandling av pasienter med Hemoragisk Virus på sykehus i USA består av 225 sider.Begge er fra CDC i Atlanta og er tilgjengelig på PDF for alle på deres nettsted. Her har vi ingenting.

Det er sant at de ansatte viser sin motvilje mot å jobbe på Carlos III, men ingen har nektet å behandle en pasient. Vi gjør bare oppmerksom på at vi ikke har fått ordentlig opplæring og gitt sykdommens karakteristikk, smittefare og mulig overføring av sykdommen utenfor veggene til Carlos III, er det en realitet at som profesjonelle innen helse bør informere hvem det nå skal være, grunnet at våre direkte overordnede ikke hører på oss. Spørsmålene er krystallklare: Hvorfor sendes det personal uten trening? Det er urimelig! Hvorfor ligger det endelige ansvaret for å unngå spredning hos ansatte uten trening? Ville amerikanerne gjort noe slikt?

Beklager den siste kommentaren.Jeg lovet meg selv å ikke falle i demamogi og være så aseptisk som mulig og fortelle fakta på en sannferdig måte.

På den annen side så har utvalget av dette personalet blitt gjort villkårlig og ukritisk. Alle UCI ansatte kommer til å rotere på Carlos III. Vel, WHO Protokollen advarer om at helsepersonell eller ikke, bør minimisere eksponeringstiden i rommet med pasienten og redusere vel så mye antall personer som pleier en pasient kontinuerlig. Vel, hvis alle de ansatte fra UCI kommer innom, øker vi da ikke eksponentielt risikoen for mulig smitteoverføring? Det er ikke logisk og går imot tiltak fremmet av WHO.

Jeg fortsetter; de ansatte som jobber her blir ikke fulgt opp eller får noe epidemiologisk forebyggende tiltak. Når vakten deres er slutt går de lykkelig hjem og neste dag, hvis det ikke skal jobbes på Carlos III, så jobber de på UCI på La Paz med pasienter med ulik etiologi og mange med nedsatt imunforsvar. Det er selvmotsigende at for å gå ombord på et fly så må regler følges og kontroller utføres og jeg kan ikke komme og gå som jeg vil i mitt vanlige liv. Dette henger ikke på grep.

Til slutt gjenstår det bare å understreke at i denne saken er det mye improvisasjon og mye dårlige holdninger fra de som virkelig, jeg lover.....IKKE kommer til å se viruset ansikt til ansikt. La oss høre på de som er på frontlinjen som har noe å si.

Med vennlig hilsen»

(Anonymisert)



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere