*Nettavisen* Nyheter.

- Barna mine lever som i et fengsel

FRA SANDNES TIL IRBID: - Det er skummelt her, sier Neda om strøket der familien bor i Irbid. Foreldrene forteller at barna for det meste holder seg inne når de ikke er på skolen. Familien ble tvangssendt til Jordan i juni i fjor, etter ti år i Norge.

FRA SANDNES TIL IRBID: - Det er skummelt her, sier Neda om strøket der familien bor i Irbid. Foreldrene forteller at barna for det meste holder seg inne når de ikke er på skolen. Familien ble tvangssendt til Jordan i juni i fjor, etter ti år i Norge. Foto: Tine Poppe

Skribent Kari Gellein og fotograf Tine Poppe dro til Jordan for å besøke familien Norge ikke vil ha.

05.02.14 20:26

IRBID, JORDAN: Ytterst på en nedslitt pult i grønn skoleuniform sitter Neda Ibrahim (12) og forsøker å lære.

- Jeg gruer meg hver eneste dag, forteller Neda. Vi er 45 elever i klassen, men det er aldri noen som snakker til meg, sier hun.

Har med matpakke
I klasserommet selger lærerne potetgull, sjokolade og brus til elevene til lunsj. Neda er den eneste som har med seg matpakke med brødskiver.

- Vi har syv timer hver dag, med bare fem minutters pause i løpet av dagen. Det er bare kaos her, jentene sloss, skriker og bråker hele dagen. Når skoledagen begynner forteller bare læreren hva vi skal gjøre i løpet av dagen, veldig ofte går hun ut av klasserommet og sier det er opp til oss hva vi lærer i løpet av dagen.

Se videointervju med Neda i bunnen av saken.

- Vanskelig med arabisk
- Jeg har spurt om hjelp til arabisk mange ganger, men jeg får aldri svar, så det har jeg sluttet med, sier Neda.

- Læreren min sier jeg kan takke meg selv siden jeg ikke kan mer. Jeg kan snakke arabisk, selv om de andre sier jeg snakker rart, men lese og skrive er veldig vanskelig. Vet dere hva? Læreren spurte høyt i klassen om hvor jeg kom fra. Da jeg svarte Norge, trodde hun det var et sted i Syria. Ingen hadde hørt om Norge, men jeg sa det var et land i Europa og viste dem Europa på kartet.

To og ett halvt år er gått siden vi møtte Neda og familien første gang da hun stolt viste oss Anette Thommesens minnepris på Litteraturhuset i Oslo. En pris NOAS (norsk organisasjon for asylsøkere) hadde besluttet å gi henne fordi hun har bidratt til å sette søkelys på de belastningene samfunnet påfører barn når de blir boende i årevis på asylmottak uten avklaring.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tine Poppe

Senere samme sommer besøkte vi Neda og familien på Dale asylmottak i Sandnes kommune. Tittelen på dokumenterboka «Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg» er hentet fra Nedas uttalelse til Dagsrevyen da de besøkte det tidligere psykiatriske sykehuset på Dale. Under og etter tvangsutsendelsen i juni, har vi hatt kontakt via telefon. Da vi reiste fra Norge ventet vi å treffe en svært fortvilet familie som hele tiden lurer på hvordan de skal klare denne ventetiden.

Far Said henter oss på hotellet og kjører oss til huset de bor i. En kjellerleilighet de leier fra innsamlede midler fra støttepersoner i Norge. Politiets Utlendingsenhet ga oss 200 euro i Amman etter at vi hadde sovet på gulvet ett døgn, forteller Said.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tine Poppe

- Neda er sint på meg
- Barna mine lever som i et fengsel. De har ingen venner og sitter inne hele dagen når de ikke er på skolen. Neda er sint på meg og spør meg ofte om hvorfor vi reiste til Norge. Hadde vi vært her hele tiden, hadde vi jo ikke visst om noe annet sier Neda til meg. Vi gjorde det fordi vi ønsket å gi dere et bedre liv, svarer jeg da, forteller Said.

Kjellerleiligheten de leier for innsamlede midler fra Norge ligger i en palestinsk flyktningeleir fra 1948, hvor det bor flere hundre tusen mennesker. Neda kommer seg ikke hjem fort nok etter en tur i området sammen med oss.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tine Poppe

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tine Poppe

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tine Poppe

Mange flyktninger
- Det er skummelt her, sier hun.

Vi skjønner allerede etter et par dager at hele området er under et enormt press grunnet den store flyktningestrømmen fra Syria. Det bygges overalt for å klare å huse flere, husprisene stiger og arbeidsledigheten er enorm.

- Pappa forsøker å finne seg jobb, men jeg skjønner at det er veldig vanskelig for ham, sier Neda tilbake i kjellerleiligheten.

Tak over hodet
Selv om familien har tak over hodet og får penger fra støttegruppen i Norge , sliter de fortsatt psykisk.

- Barna gråter mye, blir mobbet på skolen og holdes utenfor, forteller moren Rimah som er svært bekymret for sønnen Nael (11), som nå må settes to klassetrinn ned – fra sjette til fjerde klasse.

- Naels helseproblemer blir ikke forstått av legene i Jordan. Legene har gitt ham vitaminer og tror han blir bedre, forteller Rimah som har hatt en lengre sykehusopphold etter at hun ble akuttinnlagt etter rettssaken. Hennes tilstand er preget av svært dårlig allmenntilstand som følge av depresjon.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tine Poppe

Bilder fra Sandnes
Etter måltidet familien serverer oss, tar Said fram en pc som Neda har fått av en støttespiller i Norge. Stolt viser han oss klipp fra Aspervika skoles arrangementer. Neda i sjette og syvende klasse. Fra burdagsfeiringer på skolen og barnehage sommer som vinter og turer som barna har vært med på.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Tine Poppe

Lyser opp
For første gang siden vi kom, ser vi barna smiler og ler. Zoher lyser opp og smiler da han ser bildene fra Kristiansand dyrepark som er den eneste ferien barna har hatt noensinne. En ferietur som NOAS spanderte på dem i forbindelse med minneprisen. Zoher henter Kaptein Sabeltann sabelen (den eneste og kjæreste eiendelen han fikk med seg fra Dale asylmottak), og vi synger : Her er skatten vår...

- Barna forstår ikke de kulturelle kodene her, forteller Said da han følger oss tilbake til hotellet.

- Vi håper for barnas del at vi kommer tilbake til Norge snart, sier han.

Jordan - flyktningelandet

Over 500.000 syriske flyktninger er registret eller venter registrering i Jordan. Rundt halvparten av Jordans befolkning på 6,5 millioner er palestinere, hvorav to millioner er registrerte flyktninger. I tillegg huser landet en stor gruppe irakere, de fleste av dem flyktninger fra konflikten som har herjet i nabolandet.

Jordan er dermed det største det største mottakerlandet av flyktninger per innbygger enn noe annet land i verden.

Siden våren 2011 har Jordan blitt vertskap for en ny gruppe flyktninger, denne gangen fra Syria. Etter hvert som konflikten mellom regimet og opposisjonen har økt i omfang, har hundretusener av syrere krysset grensene til nabolandene. Flest har flyktet til Jordan som har holdt grensene åpne på tross av å være et land med betydelige sosioøkonomiske utfordringer.

Hovedutfordringer er knyttet til husly og utdanning. Nærmere 70 prosent av de syriske flyktningene Jordan er kvinner, barn og ungdommer.

Videointervju med Neda:

HTML EMBED
var s=document.createElement("script");s.type="text/javascript";s.src="http://csp.picsearch.com/rest?e=bcUmW1haUJFeOpRnFMUCULYy21pbaNltHuSZa3_A-q7i5KbEkCR1h6ki0X7m_hH0VI8T-7zMKLhOY951fv_pPDQxh6-jv5feVLYjzAQ-mqgpE4sOK5ei9g&i="+typeof(ps);document.getElementsByTagName("head")[0].appendChild(s);

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.