*Nettavisen* Nyheter.

- Betaler nordmenn for å drive dank

Foto: Privat.

- Det virker som vi tenker at vi har råd til dette med alle disse oljepengene, sier økonomiprofessor.

21.09.11 14:38

Professor Rögnvaldur Hannesson ved NHH er bekymret over økningen i antall nordmenn på trygd. Problemet er ikke folk som kvalifiserer til trygd, men dem som ikke gjør det.

Det er spesielt den sterke økningen i antall nordmenn på førtidspensjon og uførepensjon som bekymrer.

- Man skulle tro at nordmenn var blant verdens sykeste folk og at økt velstand avler mer og mer sykdom, noe som neppe er tilfelle, sier Hannesson til NA24.

Akseptert å gå på trygd fremfor jobb
Han mener holdningene til folk på trygd har endret seg.

- Det virker som vi tenker at vi har jo råd til dette med alle disse oljepengene, ikke sant?, sier Hannesson.

- Er det blitt akseptert at de minst dyktige arbeidstakerne får lov å drive dank på det offentliges regning fremfor å jobbe?

- Ja, det kan vi trygt si, sier NHH-professoren.

For generøse trygdeordninger
I arbeidsmarkedet har holdningsendringene gjort at arbeidsgivere bidrar til at ansatte klassifiseres som uføre fremfor å la dem gå ned i lønn eller å si dem.

Hannesson tror økningene i trygdeutgiftene har mange årsaker.

- Én er førtidspensjoneringen. Disse reglene har vært altfor generøse. De var i utgangspunktet ment å være for sliterne som hele sitt liv har hatt tungt arbeid. Noen av dem kan jeg tenke meg var nok så utslitt allerede ved 62, men i praksis har disse reglene kommet til å gjelde alle, sier han.

Et skritt i riktig retning
Endringen i pensjonsreglene er heldigvis et skritt i riktig retning.

- De nye reglene gjør det mer lønnsomt å fortsette i arbeid, også efter at formell pensjonsalder er oppnådd. Det vil forhåpentligvis hjelpe, sier Hannesson.

Unge og ubrukelige
Et kjempeproblem er det voksende antall unge på trygd og som er ubrukelige på arbeidsmarkedet.

- Dette skyldes dels et skolesystem som åpenbart ikke er i stand til en gang å lære alle å lese og skrive. Dermed blir de ubrukelige på arbeidsmarkedet. For høy minstelønn er et problem her; hvis lønnen var tilstrekkelig lav ville de unge som ikke har annet å fare med enn rå muskelkraft kunne brukes på arbeidsplasser som ikke tåler mer enn lav lønn, sier Hannesson.

Norge henger etter
Økningen i antall eldre over pensjonsalder er et problem som ingen kan klandres for. Men Norge bør ta grep i likhet med land rundt oss.

- Det er det lite man kan gjøre kostnadene ved eldrebølgen annet enn å redusere pensjonsytelser og heve pensjonsalderen. Det har man så smått begynt med i Norge, men det er selvsagt vanskelig i et land som flyter over av melk og honning. Andre land er nødt til å ta grep her og har så smått begynt. Sverige har redusert sine pensjonsytelser, men det kunne først skje efter at landet gjennomgikk en økonomisk krise i 1990-årene. Som oftest må det en krise til for å gjennomføre nødvendig innstramming i de offentlige finanser. Det kan vi foreløpig se langt efter i Norge, sier Hannesson.

Norge må før eller siden ta grep
- Hva om vi ikke hadde hatt oljen?

- Da hadde vi ikke hatt fornemmelsen av å være så rike. Norge hadde vært et normal» land som Danmark og Sverige og antakelig litt mindre velstående enn Sverige. Det ville vært en helt annen forståelse for at de offentlige utgifter ikke må vokse oss over hodet og at vi derfor måtte ta rev i seilene. Men når det er sagt, er det mindre forskjell på Norge og andre europeiske land enn man skulle tro. Norge har ikke spesielt høye usosiale utgifter i OECD-sammenheng. Én grunn er at vårt BNP er oppblåst av oljen, som ikke er inntekt men en formue som vi må passe på å omplassere til en varig formue, én annen ting er at tallene er ikke helt ferske. Den viktigste forskjellen mellom Norge og andre OECD er at vi kan på grunn av oljepengene i lang tid la være å gjøre noe med disse utgiftene, mens andre OECD-land er nødt til å ta rev i seilene, avslutter Hannesson.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.