- Betyr ikke at han ikke blir en god pave

Foto: Ap (Ap)

Pave Frans knyttes til bortføring av to prester under Den skitne krigen.

14.03.13 21:31

Nøyaktig klokken 19.07 onsdag kveld steg det opp hvit røyk fra Vatikanet og det ble dermed kjent at kardinalene hadde valgt en ny pave. En drøy time senere gikk den nyvalgte pave Frans fra Argentina ut på balkongen og mottok hyllesten fra de mange frammøtte på Petersplassen.

Dette er første gangen at Den katolske kirken utnevner en pave som ikke er fra Europa. Pave Frans har imidlertid en omstridt forhistorie om en skal tro rykter som verserte i kjølvannet av Den skitne krigen i Argentina.

- Gjorde for lite
Flere storaviser, deriblant The New York Times og The Guardian, skriver at Jogre Maio Bergoglio, som er pavens fødenavn, ble anklaget for å ha gjort lite for å stå opp mot det brutale militærregimet i Argentina på 1970-tallet.

Nærmere 30.000 mennesker ble bortført, torturert eller drept under militærjuntaens styre fra 1976 til 1983.

Bergoglio knyttes blant annet til bortføring av to jesuittprester.

- Jeg kjenner ikke til denne historien. Men jeg regner jo med at det vil bli gravet i hans fortid. Men jeg tenker at uansett om han gjorde feil på 1970-tallet, betyr ikke det at han ikke kan bli en god pave. Alle gjør vi feil, og noen ganger kan våre feil få uheldige konsekvenser for andre. Hva som har skjedd i denne saken, vet jeg ikke, men jeg er sikker på at vår nye pave vil kunne uttale seg om denne saken ved leilighet, sier pressetalsmann for Den katolske kirken i Oslo, Pål Bratbak, til Nettavisen.

- Medvirket til bortføring
Bergoglio ble gjennom et rettslig søksmål i 2005 formelt anklaget av en argentinsk advokat for å ha medvirket til militærjuntaens bortføring av to jesuittprester, Orland Yorio og Francisco Jalics, i 1976. Bergoglio mente angivelig at prestene hadde opposisjonelle synspunkter som var uortodokse og farlige, og dermed gitt juntaen grønt lys til å gå etter dem.

Bergoglio, som på daværende tidspunkt ledet jesuittordenen i Argentina, avskjediget prestene fra jesuittordenen bare en uke før bortføringen. Først etter noen måneder ble prestene funnet neddopet og delvis avkledd i utkanten av Buenos Aires.

Bergoglio avviste anklagene om på det sterkeste og hevdet han var utsatt for ærekrenkelse. Søksmålet ble omsider avvist, men anklagene ble holdt i live gjennom ulike nyhetsartikler og bøker.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Enrique Marcarian

Møtte tidligere juntaleder
I flere år hadde den argentinske katolske kirken benektet å ha pleiet kontakt med det omstridte militærdiktaturet. Men i 2010 uttalte Bergoglio i en vitneforklaring at han i all hemmelighet hadde hatt møter med den tidligere juntalederen, general Jorge Videla, for å framforhandle en løslatelse av de bortførte prestene.

Bergoglio har i en argentinsk nyhetsartikkel fra 2010 forsvart sin rolle under Den skitne krigen. Bergoglio hevdet han hjalp og bisto med å skjule mennesker som var forfulgt av militærjuntaen for sine politiske synspunkter. I tillegg hevdet Bergoglio at han hjalp forfulgte personer med å flykte landet, samt forhandle med juntalederne om å løslate og beskytte andre forfulgte personer.

I 2000 utstedte Den katolske kirken i Argentina en offisiell beklagelse for ikke å ha stått opp mot juntageneralene. «Vi ønsker å tilstå overfor Gud alt vi har gjort dårlig,» lød uttalelsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Den katolske kirken

Droppet limousinen
Pave Frans blir beskrevet som en ydmyk og enkel mann som tar klar avstand fra materielle verdier. Det kom blant annet til uttrykk da han valgte å ta bussen framfor limousinen da kardinalene og paven skulle samles til et måltid i boligene i Vatikanet etter pavevalget onsdag kveld.

- Hva slags vei tror du pave Frans vil stake ut for Den katolske kirken, Bratbak?

- Han skal fortsette den veien kirken alltid har gått, og det er pavens jobb å lede kirken videre. Men enhver ny pave vil fylle embetet med seg selv, og det går både på den kulturen han bringer med seg til Roma, og hans engasjement til fattige, sier Bratbak.

Reformerte kirken
- Dette med navnet Frans er verdt å merke seg. Han har ikke sagt noe om dette selv, men det er nærliggende å tro at det er etter Frans av Assisi. Frans av Assisi reformerte kirken på sin tid som var i et viss forfall på 1100-tallet. Han var en mann som ikke med makt og myndighet, men med enkelthet fornyet kirken innenfra ved å leve evangeliet på en radikal måte. Han var rikmannssønn som tar av seg sine fine klær og tar på seg ullklær og lever evangeliet på en enkel måte. Han var også en mann som sto i dialog og reiste til det hellige land og var en av de få som gikk i dialog med muslimene, sier han.

Pave Frans er 76 år gammel og mangler en lunge som han fikk fjernet etter en infeksjon i tenårene. Likevel sies det at han har svært god helse.

- Flere av oss hadde nok tenkt at det skulle bli en yngre pave denne gangen. Men de fleste av oss tenker at geografi og alder er noe vi ikke er opptatt av. Vi er opptatt av at rette mann er blitt valgt, og jeg tror kardinalene har skutt en innertier, og at vi har fått en pave som Den katolske kirken trenger nå. Man går ikke ut på dato selv om man har nådd pensjonsalder, men man kan fortsatt bidra med fantastisk mye. Joseph Alois Ratzinger (pave emeritus Benedikt) har betydd så mye for så mange og klart å utrede veldig mye på sine åtte år, sier Bratbak.

Fakta om pave Frans

* Het opprinnelig Jorge Mario Bergoglio.
* Født 17. desember 1936 i Argentinas hovedstad Buenos Aires.
* 1958: Sluttet seg til jesuittordenen.
* 1969: Ordinert til prest.
* 1992: Utnevnt til hjelpebiskop i Buenos Aires av pave Johannes Paul II. Bispeviet samme år.
* 1998: Overtok som erkebiskop.
* 2001: Ble utnevnt til kardinal.
* 13. mars 2013: Valgt til pave og tok navnet Frans. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.