RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Ble presset til å gi medisiner

Foto: ARNE RISTESUND (Bergensavisen (BA))
Sist oppdatert:
- Vi ble tvunget til å gi beroligende medisin for å ha kontroll over beboerne. Det var vondt og uverdig, sier Veronika Klemetsen (25).

Etter to år som ufaglært pleieassistent ved Løvåsen sykehjem valgte hun å slutte sommeren 2010.

- Jeg orket ikke mer. På slutten var jeg alene på nattevakt med 16 demente med utagerende adferd. Jeg hadde ikke kontroll og følte meg utrygg, spesielt da alarmene gikk på flere rom samtidig. Det var vondt å se beboere som ville ha oppmerksomhet. Vi måtte bare løpe forbi dem, sier Klemetsen til Bergensavisen.

Pårørende er bekymret
Søndag avslørte BA at en knusende tilstandsrapport om underbemanning ved Løvåsen sykehjem er holdt hemmelig. Les egen sak her.

I rapporten kom det frem at beboerne ikke fikk forsvarlig helsehjelp. Høsten 2010 var de bemannet med én sykepleier på 11 av 30 nattevakter.

I mai i år valgte Fylkesmannen å lukke avviket da kommunen viste til at bemanningen utgjør en rekke kompetente ansatte, ikke bare sykepleiere.

Nylig sendte pårørende en ny bekymring til Fylkesmannen og stilte spørsmål om sikkerheten ved sykehjemmet, etter å ha opplevd at beboere var uten tilsyn.

På bakgrunn av dette har Fylkesmannen igjen åpnet tilsynssak.

Måtte spare på alt
- Jeg trivdes kjempegodt i starten. Vi hadde tid til pasientene og sykepleierbemanningen var god. Men den voldsomme innsparingen forandret alt, sier Klemetsen.

I 2007 hadde Løvåsen sykehjem et underskudd på hele seks millioner kroner. I fjor var det på nærmere to millioner.

- Vi måtte spare på alt. Ledelsen satte ikke inn vikarer dersom noen var syke. Vi som var igjen måtte løpe mellom avdelingene for å hjelpe hverandre. Jeg fikk ikke tid til å prate med pasientene. I stedet måtte jeg gi dem beroligende medisin for at vi skulle ha kontroll, sier hun.

- Jeg måtte be pasienter om å låse dørene slik at demente vandrere ikke skulle komme inn til dem. Det var ubehagelig, sier 25-åringen.

Klemetsen sier at hun også ble presset til å sette insulinsprøyte på en gammel mann.

Følte morfinpress

- Sykepleieren instruerte meg over telefon, men jeg hadde ikke lyst. Likevel gjorde jeg det. Jeg ville ikke at pasienten skulle ha det vondt.

Klemetsen sier hun også ble presset til å gi morfin.

- Da nektet jeg. Jeg tok et medisinkurs i 2008, men jeg var og er overhodet ikke i stand til å gi en pasient morfin, sier Klemetsen.

- Prøvde du noen gang å si fra om det du mente var galt?

- Jeg ga flere ganger beskjed til min nærmeste leder om uverdige forhold, men jeg fikk beskjed om at det ikke var midler til å gjøre noe med situasjonen, sier Klemetsen.

Hun studerer nå TV-produksjon ved Universitetet i Bergen. Hun sier det var en fortvilende situasjon både for ansatte, beboere og pårørende, og hun håper ting har endret seg.

- Vi gjorde så godt vi kunne, men vi så at ikke det var nok. Mange av beboerne led, uten at jeg kunne gjøre noe. Jeg hadde rett og slett ikke tid, sier Klemetsen.

Til slutt gruet 25-åringen seg slik til å gå på jobb, at hun valgte å slutte.

- Jeg var overhodet ikke kompetent til å ha ansvaret for 16 demente, men på grunn av den vanskelige økonomien fikk jeg det, sier hun.

Heller ikke Jeanette B. Pedersen ville jobbe videre på sykehjemmet. Hun var ansatt på en annen avdeling en Klemetsen, og jobbet med langtkomne demente fra 2007 til 2010.

Vondt i hjertet
- Jeg har ikke hatt noen form for medisinkurs, men måtte dele ut blodfortynnende medisin og beroligende tabletter.

Pedersen forteller at medisinen var dosert.

- Likevel var det ubehagelig å dele ut da jeg var totalt uerfaren. Jeg burde sagt nei, men følte meg presset. Alle var så presset, sier hun.

Pedersen forteller at hun en gang fikk refs fordi hun ville smøre en pasient inn med bodylotion.

- Jeg fikk beskjed om å kle på beboeren fordi vi hadde så dårlig tid til frokosten. At vi ikke hadde tid til den slags, sier Pedersen som nå utdanner seg til sykepleier.

Hun forteller at hun mange ganger hadde vondt i hjertet da hun gikk fra jobb.

- Da jeg begynte hadde vi tid til å gå ut med pasientene, men på slutten bare løp jeg mellom avdelingene, sier hun.

Perseren sier at også hun ble presset til å sette insulinsprøyte på en pasient.

- Jeg nektet. Der gikk grensen for meg. Men de prøvde seg hele tiden. Det sier seg selv at én sykepleier kan ikke være overalt, sier Pedersen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere