Gå til sidens hovedinnhold

- Bli kjent med egne bryster

Unge jenter får sjeldent brystkreft, likevel er det viktig å bli kjent med egen kropp.

(SIDE2): Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. I 2007 fikk 2761 kvinner brystkreft. Blant disse var kun 51 kvinner i alderen under 35 år.

- Selv om svært få unge kvinner får brystkreft, er det likevel viktig å bli kjent med egen kropp og egne bryst, sier rådgiver og spesialsykepleier Elisabeth Normannvik ved Kreftlinjen.

Kvinners hormonproduksjon gjør at brystene er i kontinuerlig endring, og kvinnebrystets struktur endrer seg i relasjon til alder og menssyklus. Hvis jenter jevnlig ser på brystene sine og kjenner på dem, blir man lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft.

Symptomene
- Blir man oppmerksom på en ukjent forandring i brystet, bør man gå til lege. Det kan ikke understrekes nok, at enhver forandring, som ikke har en åpenbar, annen forklaring, raskt bør utredes med tanke på brystkreft.

Symptomer på brystkreft kan være kul eller knute som kjennes i brystet, søkk i huden på brystet, brystvorte som trekker seg innover eller peker i annen retning enn vanlig, væsking fra brystvorten, særlig om væsken er blodtilblandet, kul i armhulen eller på halsen, smerter i brystet, eksem, rødhet med økt varme eller andre hudforandringer på bryst/brystvorte

- Man skal diskutere ordentlig med legen og få en forklaring, eventuelt bli sendt videre til undersøkelse. En kul eller annet symptom i brystet betyr ikke kreft, men den skal undersøkes fordi risikoen er der.

Normannvik forteller at man har hørt historier om jenter som har blitt avvist, eller fått beskjed om at det kun er snakk om for eksempel en kjertel og deretter blitt overlatt til seg selv.

- Det er igjen snakk om svært få dette gjelder, men jenter skal uansett få en god forklaring hos fastlegen når de kommer for å sjekke en kul eller et annet symptom.

Les mer om hvordan du kan sjekke deg selv her.(Ekstern link)

Dette skjer ved mistanke om brystkreft:

- Klinisk undersøkelse: legen gjør en generell undersøkelse med spesielt fokus på bryst, armhule og halsregionen

- Mammografi: røntgenundersøkelse av brystene som kan påvise en kreftsvulst. Kan påvise svulster som er for små til å kjennes med hendene.

- Ultralyd: Avansert billedundersøkelse, spesielt aktuell hos kvinner med tett brystkjertelvev (kvinner < 35 år)

- MR – undersøkelse: Den beste undersøkelsen av brystkjertelvev hos unge kvinner. Anbefalt brukt hos unge kvinner med arvelig disposisjon og kvinner som i ung alder har fått bestråling mot brystkjertelvev

- Celleprøve (finnålscytologi): en nål stikkes gjennom huden, inn i svulsten. Det tas prøve av svulsten for å kartlegge om den består av godartede eller ondartede celler. Svar foreligger oftest i løpet av få dager

- Vevsprøve (grovnålsbiopsi) gjøres for å kartlegge kreftcellenes egenskaper. Prøven kan tas av svulsten før denne opereres ut, ved bruk av en relativt grov nål. Vevsprøve kan også tas av svulsten etter den er fjernet. Svar foreligger oftest i løpet av et par uker

- Med dagens viten, kan ikke direkte årsaker til brystkreft påpekes. Men det finnes kunnskap om faktorer som kan øke og som kan redusere risiko for brystkreft, opplyser Normannvik.

Faktorer som kan øke risiko:
- Tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperioder

- Å ikke føde barn

- Å føde barn først etter fylte 35 år

- Overvekt, særlig kombinert med stor høyde

- Alkohol, risikoen øker med inntak

- Tidligere strålebehandling mot brystkjertelen

- Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder

Faktorer som kan redusere risiko:
- Å føde sine første barn før fylte 25 år

- Å føde flere barn

- Å amme

- Sunt kosthold

- Regelmessig mosjon

- Stadig flere overlever brystkreft, forskning har ført til bedret diagnostikk og behandling. Omtrent 80 prosent overlever på lang sikt, opplyser Normannvik.

LES SAKEN: Fikk kreftbeskjed på 30-årsdagen

Reklame

NÅ: Milrab har oppdatert salget med sportsklokker og Oakley