RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
FLYKTNINGER: Strømmen av flyktninger øker - og de som får opphold i Norge, trenger sted å bo. Den norske løsningen har utspilt sin rolle mener de fleste - men er ikke enige om hva som eventuelt kan løse problemet.
FLYKTNINGER: Strømmen av flyktninger øker - og de som får opphold i Norge, trenger sted å bo. Den norske løsningen har utspilt sin rolle mener de fleste - men er ikke enige om hva som eventuelt kan løse problemet. Foto: Angelos Tzortzinis (Scanpix)

- De danske og svenske flyktning-ordningene kan høres forlokkende ut

Ser til våre naboland for å finne en løsning på hvordan flyktninger skal komme ut av mottak og til eget bosted.

I Sverige bestemmer flyktningene selv hvor de skal bosette seg, i Danmark er det staten som bestemmer.

I Norge er det kommunene som avgjør hvor mange - eller få  - de ønsker å bosette. Stadig flere flyktninger blir værende på mottak, etter at de har fått opphold. 5000 sitter fremdeles på mottak, i påvente av at en norsk kommune ønsker dem. Og tallet vil etter all sansynlighet øke: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bedt kommunene bosette 10.000 flyktninger i 2015, men tall viser at de fleste kommunene sier ja til langt færre enn de blir spurt om.

Tilnærmet svensk modell
SV-politiker og KS-hovedstyremedlem Ivar Johansen foreslo i mars at flyktninger ikke bør forbli en frivillig oppgave for kommunene, men bli en lovpålagt tjeneste.

Han sier til Nettavisen at det er fordeler ved både den danske og den svenske løsningen.

- De to løsningene kan kombineres, men sett i forhold til Oslo så ser jeg størst fordeler med den svenske ordningen. Her i Norge bosettes flyktningene i utkant-kommuner, så går det et år eller to, og så flytter de til storbyene. Det ville vært en fordel om de bosatte seg der helt fra starten, både for de det gjelder og for storbyene. Det er fordelen med Sveriges modell, sier han, men peker på at det samtidig er ønskelig at det er spredning i bosettingen – og at også kommer flyktninger med bakgrunn fra landsbygda og selv vil kunne ønske å bo desentralisert.

UDI-DIREKTØR: Frode Forfang

UDI-sjef Frode Forfang har de siste årene flere ganger gått ut og sagt at flyktningene selv bør få velge hvor de vil bo, og la integreringstilskuddet følge den enkelte flyktning. Han mener det vil gi dem større innflytelse over eget liv og styrke integreringen.

- Problemene med å bosette flyktninger står i sterk kontrast til det faktum at over 70.000 ikke-flyktninger innvandret til Norge i fjor. I antall utgjør de ti ganger så mange som de som fikk asyl. De finner seg et sted å bo, og kommunene ser ut til å kunne tilby dem de tjenestene de har krav på. Det er selvsagt forskjeller mellom innvandrergruppene som forklarer at utfordringene ser ulike ut. Likevel er det et tankekors at det store flertallet innvandrere klarer seg selv, mens flyktningene blir behandlet som klienter, skrev han i en kronikk i Aftenposten i februar.

LES ogås: Oslo klar til å ta imot flere flyktninger enn staten ber om
OG her: FpU sier nei til flere syriske flyktninger

- Ikke nødvendigvis bedre
Forsker Kristian Rose Tronstad ved Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR), har studert våre nabolands ordninger.

- Ordningen vi har er veldig under press allerede, også før diskusjonene om å ta imot flere syriske flyktninger kom. Systemet vi har er modent for revisjon, men det er ikke sikkert den danske eller den svenske løsningen er bedre. De kan høres forlokkende ut – men det er ikke sikkert de er det vi håper på.

Han peker blant annet på at det er langt flere flyktninger uten arbeid i Sverige.

KS: Ivar Johansen mener den svenske modellen har mye for seg.

- Den svenske modellen har den fordelen at man lar flyktninger, som arbeidsinnvandrere, flytte dit de selv vil. Arbeidsinnvandrere skaffer seg stort sett jobb og bolig selv. Det uheldige med den modellen er at de flyktningene som bosetter seg selv, bosetter seg gjerne i områder der det bor mange andre flyktninger. Det er naturlig, men ikke særlig arbeidsrettet. Deltakelsen i arbeidsmarkedet blant flyktninger i Sverige, er ganske mye lavere enn blant flyktninger i Norge. Jeg tror ikke den svenske modellen gir så gode resultater i det lange løp.

Tronstad sier også den danske modellen ikke egner seg for en økende flyktningestrøm.

- Ulempen med den danske modellen er at den er tilpasset et lavt flyktningenivå. I Danmark har dessuten kommunene selv innstilt på den løsningen. Det er de ikke i Norge.

- Den danske er litt vanskelig hvis man har en stor tilstrømning av flyktninger. Kommunene mister kontrollen over hvor mange de skal ta imot og det blir vanskelig å planlegge.

LES også: - Det må åpnes for flere mennesker til Norge

- Må spille på lag med kommunene
Flere av kommunene som sier nei til å bosette så mange flyktninger IMDi ber dem om, sier de kan ta imot flere – dersom taten tar regningen. Mangelen på boliger er også et argument for at flere kommuner sier nei.

Johansen mener en slik årsaksforklaring ikke er god nok.

FORSKER: Kristian Rose Tronstad.

- Det overordnede for meg er at Norge må ta imot flyktninger og slik ivareta våre internasjonale forpliktelser. Statlig overstyring og demokrati må være underordnet det. Diskusjonen om mangel på boliger synes jeg ofte er en skinn-argumentasjon, det er mer snakk om vilje enn evne. Ser man på situasjonen til de syriske flyktningene, som er svært alvorlig, så må vi kanskje ta i bruk improviserte løsninger en stund. Brakker og skoler kan være en midlertidig løsning, det må ikke være tipp topp, sier Johansen og viser til hvordan Norge reagerte under krigen i Kosovo på 90-tallet.

- Da det flyktet mennesker fra Kosovo gjorde vi det slik, og vi tok imot mange på kort tid.

LES mer: - Innvandringen redder bygdene
OG: Tror velgerne vil straffe Støre

Tronstad peker på at norske kommunene vil bosette flyktninger, men at det må skje gjennom forhandling mellom stat og kommune, der de blir kompensert gjennom integreringstilskudd.

- Skal man lykkes, er man avhengig av å spille på lag med kommunen. Norge er et stort land med mange kommuner. For å klare ta imot så mange flyktninger som det er snakk om, må man ta hele landet i bruk. Det er vanskelig å se for seg at man kan gjøre det på en annen måte enn gjennom samarbeid med kommunene. Det vil si, man kan bestemme at det skal skje på en annen måte, men det er ikke så sikkert det vil være mer vellykket i det lange løp.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere