*Nettavisen* Nyheter.

- De dømmer barna til en dårlig fremtid

VIL HA BUSSING: Norsk-somaliske Kadra Yusuf mener innvandrerforeldre må gjøre opprør og kreve bussing av sine barn til mer «norske» skoler.

VIL HA BUSSING: Norsk-somaliske Kadra Yusuf mener innvandrerforeldre må gjøre opprør og kreve bussing av sine barn til mer «norske» skoler.

- Innvandrerforeldre må gjøre opprør, mener Kadra Yusuf.

14.03.14 14:42

- Vi må tenke utenfor boksen, og det må gjøres nå og ikke om to år, sier norsk-somaliske Kadra Yusuf til Nettavisen.

Yusuf er bekymret for norskkunnskapene til minoritetsbarn i Oslo, og mener bussing av skoleelever fra østkanten til vestkanten, er et viktig og nødvendig tiltak.

- Innvandrerforeldre som ønsker at barna deres skal lære seg det norske språket og lykkes i Norge, må gjøre opprør. Det er ikke nok med gode lærere. Ungene kan bare lære norsk av norske medelever, sier Yusuf, og konstaterer:

- Derfor må vi innføre bussing.

Hun støtter dermed Manifest-redaktør Mimir Kristjánsson, som tok til orde for en slik bussing tidligere denne uken.

Yusuf ble kjent gjennom en dokumentar på TV 2, da hun med skjult kamera og mikrofon avslørte at imamer i Norge oppfordrer kvinner til å la seg omskjære.

Les også: - Minoritetselever må busses til vestkanten

- Vi vil få rene taperfabrikker
I dag er minoritetselever i flertall ved en rekke skoler i Oslo.

På 54 av hovedstadens 125 grunnskoler er elever med norsk som morsmål i mindretall. Alle disse skolene ligger på østkanten.

Klikk på bildet for å forstørre.

Mimir Kristjansson, redaktør i Manifest, vil ha bussing av minoritetsbarn i Oslo, og får støtte av Kadra Yusuf. Foto: Thomas Buikema Fjaertoft

Men skolebyråden i Oslo, Anniken Hauglie (H), sier blankt nei til bussing. Onsdagpåpekte hun overfor Nettavisen at barna har rett til å gå på sin nærskole.

Les også: - Jeg synes ikke man skal busse barn

- Bare svada fra skolebyråden, mener Yusuf.

Hun frykter konsekvensen dersom ikke noe gjøres for å endre situasjonen.

- Om vi fortsetter slik vil vi få rene taperfabrikker. Det Hauglie gjør er rett og slett å dømme barn til dårlige skoler og en dårlig fremtid, tordner hun.

Yusuf mener språket vil forringes med skolebyrådens holdning.

- Hvis vi fortsetter som i dag vil det bare bli mer og mer segregering. Språket forringes, og vi kommer til å få rene gettoer, sier hun, som i dag jobber som skribent.

- Barn lærer språk av andre barn
Kadra er selv innvandrer, og vokste opp på Holmlia i Oslo.

Hun har derfor god kjennskap til språkferdighetene blant innvandrerbarn.

- Jeg tror ikke det var norsk for innvandrere som var redningen for mange i min generasjon. Vi hadde en mangfoldig klasse, men store deler av klassen var nordmenn, forteller hun.

Yusuf mener det sier seg selv at barn som går på skole sammen med andre barn som snakker like dårlig norsk, ikke er bra for språkopplæringen.

- Politikerne mener at så mange barn snakker så dårlig norsk at de må gå i spesialklasser, fordi de ikke snakker norsk hjemme. Men det er omvendt, ungene snakker dårlig norsk fordi de ikke går i vanlige klasser. De tvinges i stedet til å gå med andre unger som ikke kan norsk heller, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

SIER NEI: Skolebyråd Anniken Hauglie (H) i Oslo mener skolebarn ikke skal busses vekk fra sitt nærmiljø. Foto: Foto: Høyre


- Jeg ville forlangt buss

Yusuf mener bussing er et riktig tiltak - ikke bare på grunn av skoleresultatene.

- Det handler også om alt det andre du får gratis ved å gå i klasse med barn som snakker og bruker språket, og med barn som bruker norsk mye, sier hun.

Hun påpeker at folk uansett bor der de bor, og at bosettingsmønsteret er vanskelig å endre på.

- Jeg hadde forlangt å få ungene mine ut av innvandrerbydelen. Hadde jeg ikke hatt råd til å flytte, hadde jeg forlangt at kommunen satte opp buss. Alt annet er uansvarlig, mener Yusuf.

- Bussing er en fair sjanse å gi ungdommer, sier hun til Nettavisen.

Skolebyråden i Oslo påpekte imidlertid overfor Nettavisen at det er fritt skolevalg, og at man dermed kan velge å gå på hvilken skole man vil.

- Her snakker vi om at skolene ikke klarer å ta tak i barna. Vi snakker om barn som er født i Norge som ikke klarer å lære seg norsk. Løsningen er ikke å pøse inn penger i Oslo-skolen, men vi må tenke nytt, sier Yusuf bestemt.

- Vet ikke nok om bussing
Forslaget om bussing til vestkanten har kommet opp ved jevne mellomrom de siste årene. Men hver gang har politikerne sagt nei.

- Hvorfor tror du det er så stor motstand mot forslaget?

- Veldig mange tenker at det er de stakkars barna som må busses til den andre siden av byen. Jeg tror det rett og slett handler om at vi ikke vet nok om hva bussing er, sier Yusuf.

Hun tror også en del av motstanden skyldes at folk ikke ønsker at minoritetselevene skal busses til deres skole.

- Men man trenger ikke nødvendigvis å busse elever fra Haugenstua til Holmenkollen. Man trenger bare å gjøre noen justeringer, sier hun.

Hva mener du om forslaget om å busse minoritetselever fra østkanten til vestkanten i Oslo? Si din mening i kommentarfeltet!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.