RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- De dreper skolebarn i Allahs navn. Hvor er demonstrasjonene mot det?

FERIEINTERVJU: Vebjørn Selbekk hadde tatt noen dagers vinterferie i Spania, men stilte likevel opp på intervju med Nettavisen.
FERIEINTERVJU: Vebjørn Selbekk hadde tatt noen dagers vinterferie i Spania, men stilte likevel opp på intervju med Nettavisen. (privat)
Sist oppdatert:
Vebjørn Selbekk skjønner ennå ikke hvorfor muslimer tar sånn på vei over noen tegninger.

- Kan du forstå de som mener at karikaturer av profeten er blasfemi?

-Ja, det kan jeg forstå, men hvis jeg var muslim, så hadde jeg vært mye mer bekymret for det omdømmet som skapes av mordere som dreper og lemlester i profetens navn. Vi hadde Charlie Hebdo, vi hadde København, men de er jo faktisk tallmessig mindre hendelser. Rett før Paris, ble en skole i Pakistan angrepet. Der drepte de 140 skolebarn i profetens og Allahs navn (les egen sak her). Det skjer jo gang på gang. Er det noen som skader profetens ære, så må det være de som dreper i hans navn. Det er et eller annet med forholdet her, sier Vebjørn Selbekk.

Det er vinterferie og 45 år gamle Vebjørn Selbekk har tatt en kort sydenferie fra karikatur-striden. Neste uke stiller han igjen på debattmøte om Muhammed-tegninger. Sist uke ble et lignende møte i København, og en jødisk synagoge, angrepet med maskingevær.

Selv har Selbekk levd med dødstrusler og politibeskyttelse siden 2006.

Under noen korte feriedager i Spania tok Selbekk seg tid til å snakke om jøder, muslimer, Muhammed-tegninger, de som dreper i Allahs navn, karikaturstriden, skuffelsen over Jens Stoltenberg, sin arv etter nazityskland, sin flyktningmor og den mislykkede integreringspolitikken.

Møt Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk i Det store intervjuet.

Den tyske arven
Vebjørn Selbekks bestefar var offiser i den tyske Wehrmacht. Han ble soldat som 18-åring i 1933, da Adolf Hitler tok makten i Tyskland. Under andre verdenskrig kjempet han i Polen, Frankrike og Jugoslavia før han ble skadd på østfronten i kampene om Stalingrad. Han ble fløyet tilbake til Tyskland, lappet sammen og sendt til Italia der han ble tatt til fange av amerikanerne. Etter krigen bosatte han seg i Øst-Berlin sammen med sin familie.

- Føler du at du skylder jødene noe?

- Ja, men ikke bare fordi jeg er halvt tysk. Hele Europa skylder jødene noe for nazismen var kulminasjonen av århundrer med antisemittisme. Også som nordmann skylder jeg jødene noe. Vi hadde en grunnlov fra 1814 som utestengte jøder fra adgang til riket. I det norske holocaust ble halvparten av de norske jødene utryddet, og det var av norsk politi og norsk embedsverk.

Flyktningbakgrunn
I 1957 kom Selbekks mor til jernbanestasjonen i Trondheim. Selbekks mormor og morfar ble skilt, og mormoren flyktet med barna fra Øst-Tyskland til Vest-Berlin der de ble tatt imot av Røde Kors. Moren ble sendt alene på sommerferie til Norge i 1957.

- Hun kom alene som niåring med bare en navnelapp rundt halsen. Hun havnet hos et barnløst ektepar på Stjørdalen. Det som skulle bli et sommeropphold ble et livslangt opphold. Hun bor jo der ennå, sier Selbekk.

- I oppveksten reiste vi ofte tilbake på besøk til min bestefar i DDR. Det som gjorde sterkt inntrykk på meg var at ingen turte å si hva de mente. Det var underliggende i all kommunikasjon i DDR at man hadde sterke meninger om regimet, men at man ikke kunne si det. Det har preget meg, og gjør at jeg reagerer sterkt når vi i dag, i den frie verden, må begynne å ta slike hensyn. Vi kan ikke si hva vi mener eller vise slike tegninger, fordi vi er redde for konsekvensene. Slike tanker er noe som hører hjemme i totalitære regimer, og må være et tilbakelagt stadium for oss her i vesten.

KrFer i APs hule
- Hvordan var oppveksten din?

- Jeg hadde en veldig fin oppvekst. Min mor og far var lærere, og min mor holder på fortsatt. Jeg vokste opp i Meråker, som er den tredje rødeste kommunen i Norge. Faren min er den eneste KrF-representanten som noen gang har blitt stemt inn i kommunestyret.

Jeg var alltid litt annerledes. Det har nok gjort at jeg ikke har noe problemer med å ytre meninger som mange er uenig i

Oppveksten i et kristent og politisk engasjert hjem, i en kommune der Arbeiderpartiet har hatt ordføreren sammenhengende i over 100 år, og der de største opposisjonspartiene er SV og SP, gjorde at Selbekk alltid har vært annerledes, og aldri har vært redd for å si det.

- I konfirmasjonstiden tok jeg et livsvalg. Jeg valgte å være en kristen. Jeg tror nok at vennene mine fra ungdomstiden husker meg som en debattant. Jeg var alltid litt annerledes. Det har nok gjort at jeg ikke har noe problemer med å ytre meninger som mange er uenig i.

Redaktøren
Journalistikk og religion gikk hånd i hånd for Selbekk. Han bodde flere år i Sverige der han gikk på Livets ord bibelskole. Tilbake i Norge engasjerte han seg i frikirken og startet journalistkarrieren i Stjørdalens Blad.

I 1991 startet redaktør-karrieren i den nystartede kristenkonservative avisaMagazinet. I dag er han redaktør i Dagen.

- Hva er de viktigste sakene dere dekker nå om dagen?

- Vi ønsker å være best på kristennorge, og samtidig dekke den norske samfunnsdebatten ut fra vårt kristne grunnsyn. Det er klart at det som har skjedd rundt ytringsfrihetsdebatten, og rollen jeg har fått i den, er med å prege avisen, så spørsmål om innvandring, integrasjon og islam er viktige tema for Dagen. En annen side, som henger sammen med denne debatten, men som får liten dekning i norsk presse, er forfølgelsen av kristne minoriteter i islamske land. Den er helt forferdelig. Det siste eksempelet var nå med IS som halshugger 21 koptiske kristne (les egen sak). Det er bare et av mange mange eksempler på hvordan området, der kristendommens vugge sto, nå er i ferd med å tømmes for kristne.

Selbekk er for privatisering av offentlig sektor, mot høyere skatter og avgifter. Han stemmer borgerlig, og Carl I. Hagen er hans store politiske forbilde. Ikke nødvendigvis fordi han er enig i Frp-politikken, men fordi Hagen bygde opp et av landets største partier på stumpene av Anders Langes parti.

- Det står det respekt av, sier Selbekk.

Om jøder og muslimer

- Hva mener du om muslimer og islam?

Hvilken betydning, for kvinners stilling i islam i dag, har det at profeten bedrev flerkoneri og fullbyrdet et av ekteskapene da kona var ni år gammel?

- Jeg elsker muslimer. Det er flotte mennesker og jeg har fått gleden av å bli kjent med mange, spesielt etter karikaturstriden. Jeg liker å være i muslimske land. Men selv om jeg har et godt forhold til muslimer, så kan man sette spørsmålstegn ved religionen. Er profeten Muhammed virkelig det beste menneske som noen gang har levd? Er han eksempelet for hele menneskeheten som vi alle skal se opp til? At profeten var hærfører og drev krig, hvilken innvirkning har det på islams forhold til krig og blodsutgytelse i dag? Hvilken betydning, for kvinners stilling i islam i dag, har det at profeten bedrev flerkoneri og fullbyrdet et av ekteskapene da kona var ni år gammel? I Norge har vi Humanetisk Forbund som er kritisk til kristendommen. Det er helt legalt, og ingen spør om de hater kristne fordi de er imot kristendommen. For meg blir det det samme forholdet mellom islam og muslimer.

- Og jøder og konflikten i Midtøsten?

– Noen sier at det er muslimene som er de nye jødene i Europa, men det er jødene som er de nye jødene. Igjen opplever vi at jøder blir drept bare fordi de er jøder. For meg, som er barnebarn av en offiser i den tyske Wehrmacht, så har jødeforfølgelse preget meg så lenge jeg kan huske. Utviklingen i dagens jødeforfølgelse skremmer meg, men det er én stor forskjell fra 30-tallet. I dag har jødene en frihavn, og det er staten Israel. Derfor er det en selvfølge for meg å støtte staten Israel også. Når det gjelder konflikten i Midtøsten, så er det en katastrofe at barn og voksne blir drept på Gazastripen, men det underkommuniseres i den norske debatten, at Hamas bruker et av verdens tettest befolkede områder som en eneste stor rakettutskytningsrampe, og sin egen befolkning som et menneskelig skjold.

Muhammed-tegningene
Det er først og fremst i debatten om ytringsfrihet og Muhammed-tegninger at Selbekk har fått en sterk stemme.

Jeg syntes det var en interessant uttalelse. En av Norges mest uredde karikaturtegnere som sa åpent at han ikke tegner Muhammed fordi han er redd for å bli drept

Det startet 11. januar 2006. Noen måneder tidligere hadde danske Jyllands-Posten trykket 12 tegninger av profeten Muhammed. Den muslimske verden hadde begynt å murre, og flere land hadde levert protester til Danmark. I Norge var dette ingen store nyheter, men ble debattert i ulike fora.

- I begynnelsen av 2006 hørte en av mine journalister et intervju med Dagbladets karikaturtegner Finn Graff på NRK kulturnytt. Graff sa at «jeg kommer aldri til å tegne Muhammed. Ikke fordi jeg har mer respekt for muslimer enn for andre religioner, men et sted må grensen gå. Jeg vil ikke få strupen min skåret over». Jeg syntes det var en interessant uttalelse. En av Norges mest uredde karikaturtegnere som sa åpent at han ikke tegner Muhammed fordi han er redd for å bli drept.

Skjebnevalget
Magazinet intervjuet Graff og andre tegnere. Selbekk selv laget en tilleggssak om debatten rundt Jyllands-Postens tegninger.

Det som gjorde at jeg til slutt tok avgjørelsen om å bruke det opplagte illustrasjonmaterialet, var en uvilje mot å underlegge meg vold og trusler.

- Til oppslaget om de danske tegningene, kom spørsmålet om hva vi gjør med illustrasjoner. Hadde det vært en hvilken som helst annen sak, så hadde det ikke vært et redaktørspørsmål. Da hadde desken brukt de mest aktuelle bildene, som selvfølgelig var Jyllands-Postens tegninger.

- Men så enkelt var det ikke. For første gang i min redaktørtid, så måtte jeg stille meg de samme spørsmålene som Graff hadde stilt seg. Kan dette være farlig? Kan det føre til ubehageligheter for meg, familien min, for avisen? Vil noen true meg?

- Våre bilder i 2006 ble både politianmeldt og meldt inn til Pressens Faglige Utvalg. Begge steder endte det med frikjennelse. PFU konkluderte også med at dette var et godt journalistisk oppslag og at det ikke hadde noen provoserende form. De som har tatt seg bryet med å se dette oppslaget hos oss får et helt annet bilde. Dessverre var ikke Jonas Gahr Støre blant de som hadde tid og anledning til å se oppslaget før han uttalte seg, og derfor kom det også så skjevt ut som det gjorde hos ham

Etter flere dager i tenkeboksen, bestemte Selbekk seg.

- Det som gjorde at jeg til slutt tok avgjørelsen om å bruke det opplagte illustrasjonmaterialet, var en uvilje mot å underlegge meg vold og trusler. Hvis jeg hadde valgt den enkle veien, og brukt en annen illustrasjon, så hadde jeg på en måte invitert ekstremistene til redaktørbordet. Det ble en samvittighetssak for meg. Det skal ikke være slik i en fri avis, i et fritt land.

- Hvordan ville du reagert hvis noen hadde laget et bilde av Jesus som hadde sex med sine disipler?

- Vi har jo trykket slike bilder i Magazinet. Noen år før karikaturstriden så dekket vi utstillingen «Ecce Homo» der en svensk fotograf hadde laget en bildeserie med Jesus i en homoerotisk setting med disiplene sine. Da valgte vi å bruke et av disse bildene for å illustrere artikkelen. Det var utfordrende for mange av våre lesere, og noen stemplet det også som blasfemisk. Likevel var det en naturlige illustrasjon når vi skrev om utstillingen.

ECCE HOMO: Magazinet publiserte bilde i omtalen av utstillingen Ecce Homo av den svenske fotografen Elisabeth Ohlson, der hun satte Jesus inn i en homoerotisk situasjon. Her er et av bildene fra utstillingen.

Drapstrusler og Midtøsten i brann
9. januar sto artiklene med 12 Muhammed-tegninger på trykk i Magazinet. Allerede 11. januar begynte drapstruslene å komme.

- Det var en e-post med to bilder av et forbrent lik, og teksten «du må sette deg inn i denne personens sted. Profeten Muhammed, du skal dø». 12. januar begynte jeg å få det som var uomtvistelige drapstrusler: «Vi skal drepe deg», «Vi skal komme inn på soverommet ditt og drepe deg», og «Vi skal skjære hodet av deg».

Lørdag 4. februar 2006 smalt det i Midtøsten. Da hadde Selbekk allerede mottatt over 50 drapstrusler og hadde stoppet tellingen. Den danske og den norske ambassade i Syria ble stormet og brent ned av rasende, protesterende muslimer. 5. februar ble det danske konsulatet i Beirut satt i brann. Den dagen ble også den italienske, katolske presten Andrea Santoro myrdet i Santa Maria-kirken i Trabzon i Tyrkia. 8. februar ble en norsk-ledet NATO-base i Afghanistan angrepet av en større menneskemengde.

I DEBATT: Vebjørn Selbekk under en debatt i Fritt Ord i 2014. Her sammen med Jonas Gahr Støre og Mohammad Usman Rana.

- Det var en ekstrem opplevelse. Det var en trusselsituasjon som gjorde at jeg måtte ha politibeskyttelse og bo på ulike adresser. Det var et ekstremt mediekjør med norsk og utenlandsk media. BBC skulle ha meg på direkten i debatt med en sint muslim. Det ringte journalister fra Wall Street Journal, Reuters, AFP, aviser i Canada, Australia, Japan.

Skuffelsen over Støre og Stoltenberg
- I tillegg kom det politiske presset fra norske topppolitikere som begynte å peke på meg og nærmest gi meg ansvaret for det som skjedde i Midtøsten. Lavpunktet der kom den kvelden ambassaden vår brant, og Jens Stoltenberg sa til VG at «Vebjørn Selbekk har medansvar for det som skjer i Damaskus», sier Selbekk.

I artikkelen (les den her) sa Stoltenberg at «Det som er farlig i denne typen situasjoner, er at ytterliggående folk bruker en gal handling til å rettferdiggjøre en annen gal handling», og minnet om at vi har en blasfemiparagraf i straffeloven.

- På det tidspunktet hadde jeg allerede mottatt en haug med trusler, og sikkerhetssituasjonen var prekær. Så går vår fremste tillitsvalgte, statsministeren, ut og peker på meg som en slags samfunnsfiende.

Familien følte at Selbekk nærmest hadde blitt en legitim skyteskive.

- For kona mi ble det en ekstrem hendelse. Tenkte ikke statsministeren på at det her var en familie?

Også utenriksminister Jonas Gahr Støre pekte på Selbekk og Magazinet. Til norske ambassader og utenriksstasjoner ga UD beskjed om at budskapet skulle være:

«Karikaturtegningene i det kristne bladet Magazinet er ikke konstruktive for å bygge den nødvendige bro mellom mennesker med ulik religiøs tro og etnisk bakgrunn. De bidrar snarere til å skape mistillit og unødig konflikt» (les sak i Aftenposten).

Gir Støre mye av skylden
- Støre kunne håndtert situasjonen slik andre europeiske ledere gjorde.

- De fleste land i Vest-Europa hadde medier som på en eller annen måte hadde vist tegningene. Angela Merkel sa at «dette er en dansk sak som noen aviser også i vårt land har vist faksimiler av og det er helt innenfor ytringsfriheten slik vi har det i vår del av verden». I Frankrike sa daværende innenriksminister Nicolas Sarkozy at «det er bedre med en overdose karikaturtegninger enn en overdose sensur». Disse lederne ga en klar støtte til ytringsfriheten.

Skjønte ikke UD at ved å understreke at det var en kristen avis, så satte man publiseringen inn i en religionkrig-kontekst?

- I Norge derimot, rotet UD seg inn i en argumentasjon der de nærmest unnskyldte ytringsfriheten, gjentok misforståelsen om at det bare var én norsk avis som hadde trykket tegningene, og understreket at det var en kristen avis. Skjønte ikke UD at ved å understreke at det var en kristen avis, så satte man publiseringen inn i en religionskrig-kontekst? De fortalte opprørte muslimer at det var det kristne vesten som angrep profeten. Her gjaldt det å forsvare profeten, og da begynte flaggbrenningen og herjingene. Jeg tror dette var med på å gjøre situasjonen mye verre for Norge. Det er min klare overbevisning.

- Det har skjedd i Norge
I Frankrike var det satirebladet Charlie Hebdo som var friskest i bruk av Muhammed-tegninger. Avisen fikk mye kritikk for publiseringen, men møtte kritikken med flere karikaturer av profeten. I 2011 ble lokalene bombet, og i januar 2015 ble tolv personer drept under et terrorangrep på redaksjonslokalene.

- Hva tenkte du da det smalt i Paris?

- At dette er marerittet. Nå har de gjort mot Charlie Hebdo det de sa de skulle gjøre mot meg. Det var veldig ubehagelig, sier Selbekk og legger ikke skjul på at den siste utviklingen med terror i Paris og København, preget ham sterkt.

- Kunne et slikt terrorangrep ha skjedd i Norge?

- Det har jo skjedd i Norge. William Nygård ble skutt i Holmenkollen etter at han, som forlagssjef i Aschehoug, ga ut «Sataniske vers». Nettopp fordi vi bærer med oss den arven, så burde politikere ha håndtert saken annerledes.

- Ikke en religionskrig
- Sjefredaktør Jørn Mikkelsen i danske Jyllands-Posten mener at det er «en slags krig i gang i Europa» og at dagens politikere må ta skylda for dette fordi de åpnet opp for masseinnvandring fra Midtøsten. Er du enig i det?

Det store flertallet av muslimer er fredelige, flotte mennesker. Så er det et lite mindretall som tolker religionen i en voldelig sammenheng. Den delen av islam er åpenbart i krig med vesten

- Jeg har lest den lederen og jeg synes den har mange gode poenger. Selv vil jeg advare mot en allmenn bruk av ordet «religionskrig». Det store flertallet av muslimer er fredelige, flotte mennesker. Så er det et lite mindretall som tolker religionen i en voldelig sammenheng. Den delen av islam er åpenbart i krig med vesten, men det er de som har erklært krig.

- Mange av de som utfører terror i vestlige land, er selv født og oppvokst i vesten. Er det et symptom på dårlig integreringspolitikk at det ofte er disse muslimene som radikaliseres?

- Ja, dette er absolutt symptomer på dårlig integreringspolitikk. Jeg har ikke problemer med et fargerikt fellesskap. Det har mange positive sider, men når nye landsmenn kommer til Norge, så må vi stille like store krav til dem, som vi gjør til andre norske borgere. Vi må ikke sy puter under armene deres, og i alle fall ikke akseptere at det vokser fram parallelle samfunn og patriarkalske strukturer som ofte strider med norsk lov. Det mener jeg er spesielt venstresidens ansvar.

- Hva mener du med det?

- I Norge finnes det kvinner som ikke får forlate hjemmene sine uten at de har med seg en mann som anstand. Her mener jeg venstresiden spesielt forsømmer seg. Likestilling mellom kjønnene har venstresiden tradisjonelt vært den største forsvarer av. Likevel lukker de øynene for problemene vi har i en del innvandrermiljøer.

Fra USA til Sverige
- Er det noen land som har ført en god integrerings- og innvandringspolitikk?

- Ja, USA er det beste eksempelet. Det er et land som for det meste består av innvandrere. Der har man relativt åpne grenser, men sterke krav til de som kommer. De skal komme seg ut i arbeid og tjene til livets opphold, og de skal støtte opp om deres verdier og politiske system. Det er pakka hvis hvis du vil bli amerikaner. Frankrike har større innvandringsproblemer enn USA, men de har den samme forventningen, og det samme kompromissløse forsvaret av egne verdier: «Dette er de franske verdiene, og de forventer vi at også innvandrere skal støtte opp om».

Jeg er ikke så optimist på lang sikt. Jeg synes at utviklingen har gått feil vei veldig fort. På få år har islam og islamister fått stor innflytelse i Europa

- Er noen dårligere enn oss da?

- Sverige er skrekkeksempelet. Der kombineres svært høy innvandring med en nærmest total mangel på integrering- og innvandringsdebatt. Resultatet blir store problemer, og en politisk oppblomstring av ytterste høyre. Heldigvis har vi i et mer åpent debattklima i Norge. Til og med på venstresiden har vi røster som tar tak i problemene, og som tør å snakke om de utfordringene som innvandring fører med seg.

Ser mørkt på fremtiden
- Gitt den utviklingen vi har i dag. Hvordan ser Norge ut om 100 år? Er det like stor ytringsfrihet og religionsfrihet?

- Jeg er ikke så optimist på lang sikt. Jeg synes at utviklingen har gått feil vei veldig fort. På få år har islam og islamister fått stor innflytelse i Europa. Verdier som vi har tatt som en selvfølge, har kommet under økende press. Jeg ser hvor fort utviklingen har gått bare i min levetid, og så spør du om 100 år fram i tid. Jeg er ikke veldig optimist.

- Hva gjør du om noen tiår, når du blir pensjonist?

- Jeg håper jeg kan fortsette å delta i debatten. Jeg ønsker å skrive flere bøker, men jeg håper at jeg kan skrive flere av dem i varmere strøk. Kona og jeg liker å reise. Vår hobby er å samle på land. Vi er nå oppe i 74, sier Selbekk.

Nettavisen takker for intervjuet og lar Selbekk fortsette ferien med en tålmodig kone som lar ektemannen snakke politikk i ferien mens hun tar bilder av ham.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere