*Nettavisen* Nyheter.

- De rødgrønnes kyss, klapp og klem-politikk må vi betale for i dag

Artikkelserie:

Justispolitisk talsmann i Frp, Per-Willy Amundsen, mener at flere ungdommer må dømmes til ubetinget fengsel. I dag er hovedregelen at barn under 18 år ikke skal sitte i fengsel.

Justispolitisk talsmann i Frp, Per-Willy Amundsen, mener at flere ungdommer må dømmes til ubetinget fengsel. I dag er hovedregelen at barn under 18 år ikke skal sitte i fengsel. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Frps vil ha langt flere barn og ungdom i fengsel, og mener å ha forskningen som støtter en slik kursendring.

20.07.20 11:40

Frp vil å ha slutt på dagens politikk der mindreårige i utgangspunktet ikke skal i fengsel. Partiet viser til forskning som sier at fengselstraffer gir mindre tilbakefall for domfelte, og virker preventivt for personer rundt den fengslede.

- Under det rødgrønne styret ble justissektoren preget av oppmykninger av straffer og innskrenkning av politiets makt. De rødgrønnes kyss-klapp-klem-politikk må vi betale for i dag, sier FrPs justispolitiske talsmann Per Willy Amundsen.

- Disse ungdommene skal ikke få styre den overordnede justispolitikken ved å presse fram lavere kriminell lavalder, svarer Kari Elisabeth Kaski (SV).

I forbindelse med Nettavisens artikkelserie om ungdomskriminalitet i Oslo, peker Frp på alternativ forskning som støtter mer fengsling av unge.

Fakta

Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo

Tidligere artikler i serien:

I januar offentliggjorde Oslo politidistrikt statistikk som viser at unge voldsutøvere fører til en økning i antall voldssaker i Oslo. Uten økt ungdomskriminalitet, ville voldskriminaliteten gått ned.

Les mer: Politiet gir ungdomskriminalitet skylden for voldsøkning i Oslo
Les også: Regjeringen vurderer oppholdsforbud for gjengkriminelle i Oslo

- Hovedstaden opplever en ungdomskriminalitet som nærmest er ute av kontroll. Og politiet står maktesløse. Vi må gjenreise respekten for autoritetene, sier Frps justispolitiske talsmann, Per Willy Amundsen.

Leder for Felles enhet for forebygging ved Oslo politidistrikt, politiinspektør Rune Solberg Swahn, er ikke enig i at ungdomskriminaliteten i Oslo er ute av kontroll.

- 97 prosent av ungdommene under 18 er aldri i kontakt med politiet, verken som offer eller gjerningsperson, sier han i en egen sak i denne serien. Likevel er politiet enige i at et betydelig antall ungdom bør tvinges til behandling ved å låse dørene.

- Sport i å lure systemet

I dag er hovedregelen at personer under 18 år ikke skal dømmes til fengsel, og Norge har i dag bare åtte soningsplasser for de under 18 år.

Nettavisen har gjennomgått 58 dommer mot ungdommer i Oslo tingrett i 2019. Gjennomgangen viser at de aller færreste får ubetinget fengsel.

Klikk på bildet for å forstørre. UNGDOMMER I FENGSEL: Tallene viser antall fengslede ungdommer per 1. januar 2015, 2016 og 2017.

UNGDOMMER I FENGSEL: Tallene viser antall fengslede ungdommer per 1. januar 2015, 2016 og 2017. Foto: (Statistisk sentralbyrå)

Alternativene er samfunnstraff, ungdomstraff og ungdomoppfølging. Dette er alle straffereaksjoner som lovbryterne selv må samtykke til.

Dette har blitt problematisert av Nordlandsforskning i denne rapporten, som danner grunnlaget for regjeringens pågående revurdering av straffungdomsstraffer.

«Disse straffereaksjonene krever ikke bare motivasjon, men også betydelig grad av selvdisiplin. Ungdommer i casestudien har vært utsatt for fristelser eller blitt presset sosialt til å ruse seg og/eller begå ny straffbar handling mens straffegjennomføringen pågikk. Et vennenettverk som støtter ungdommen på positive måter under straffegjennomføringen, er ikke alle forunt. Hjelp til å «snu kursen» fra familie og andre i nære omgivelser, er heller ingen selvfølge» står det i rapporten. Resultatet av blir et betydelig antall brudd på straffevilkårene.

«Det ser ut til «å gå sport i» å lure «systemet», særlig når det gjelder å skjule bruk av illegale rusmidler» står det i rapporten.

Les egen sak: Regjeringen revurderer straff mot ungdom

- Kyss-klapp-klem-politikk

Årsaken til den restriktive bruken av fengsel, er blant annet FNs barnekonvensjon som Norge har forpliktet seg til, og en endring av straffeloven i 2012 som endret straffereaksjonen overfor unge mellom 15 og 17 år. Praksisen har kommet fordi fagfolk mener fengsel bare gjør vondt verre. Blant dem er voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk:

- Fengsel er ikke en god måte å jobbe med problemene på, blant annet fordi fengsel kan være med å utvikle en kriminell identitet, og bygge opp nettverket til kriminelle, sa hun til Nettavisen tidligere i denne artikkelserien.

Det er Frp uenig i.

- Når ungdomskriminelle finner ut at det ikke får noen konsekvenser å begå lovbrudd, etablerer det seg gjerne en «fuck the police»-mentalitet, sier Amundsen.

Partiet er ikke alene om å ønske sterkere reaksjoner mot ungdom. Også Aps Jan Bøhler har sagt at dette er nødvendig (les egen sak).

Frp viser til denne forskningen

Frp viser til denne forskningsrapporten, som har undersøkt tilbakefall og straff av norske domfelte.

Den viser blant annet at:

  • Blant domfelte som ikke var i arbeid, førte opphold i norske fengsler til 43 prosent lavere tilbakefall og 18 færre straffbare forhold, 5 år etter domsavsigelse.
  • Blant de som ble dømt til fengselsstraff, var det 36 prosentpoeng høyere sysselsetting fem år etter dommen. Årsaken er muligens at norske fengsler er gode på rusprogrammer, utdanning, arbeidstrening og oppfølging med tanke på utdanning og arbeid etter fengselsoppholdet.

Professor Katrine Løken ved Norges Handelshøyskole, som er én av de tre forskerne bak studien, tror at studien har overføringsverdi til unge kriminelle.

- Studien kan ha overføringverdi til unge kriminelle fordi vi finner store effekter også for førstegangskriminelle og for de under 30 år i utvalget, sier hun til Nettavisen, men poengterer at studien ikke har sett på små grupper.

- Studiene våre kan ikke gå i detalj kun for ungdommer eller for spesifikke typer straffer utover fengsel kontra ikke fengsel, sier hun.

En annen studie fra de samme forskerne, viser at fengselstraff har positiv effekt på nettverket til de domfelte. Undersøkelsen målte effekten etter fire år. Den viste at:

  • Sannsynligheten for å begå kriminelle handlinger halveres i det kriminelle nettverket til personer som har fått fengselsstraff. Blant brødre ble sannsynligheten redusert med en tredel.
  • Rapporten poengterer at den positive effekten på nettverket til domfelte, er større enn effekten den har på den domfelte selv.


- Ungdomsalderen er annerledes

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener altså at studiene ikke er overførbare til unge, fordi denne gruppen er på et helt annet utviklingsstadie i livet enn domfelte generelt.

Klikk på bildet for å forstørre. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk fra Politihøgskolen mener de stygge tallene kan forklares med kulturelle og juridiske forskjeller.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener det vil være feil å sette unge under 18 år i fengsel. Foto: (NTB scanpix)

- Ungdomsalderen er psykologisk og sosialt annerledes enn når de blir over 20 år, sier Bjørnebekk til Nettavisen.

Hun sier unge som blir satt i fengsel, vil kunne få sin identitet knyttet til å være kriminell. De vil også eksponeres for andre kriminelle personer med ulike atferdsproblemer. Det kan få konsekvenser livet ut.

I motsetning til voksne, kan unge lovbrytere også «vokse av seg» forbrytersk handlingsmønster når frontallappen i hjernen blir bedre utviklet. Det er den delen av hjernen der konsekvenstenkning, følelser og intellektuelle funksjoner skjer. Den er ikke fullt utviklet hos alle i ung alder.


Bjørnebekk sier at også riktig ytre påvirkninger og psykologisk behandling kan gi en positiv utvikling i ung alder.

- Det kan være at de får seg kjæreste, eller en meningsfull jobb, kommer i militæret, eller som vi jobber med: får hjelp til livsmestring og skoleevne. Institusjoner har lettere for å jobbe med dette enn fengsler, sier hun.

Bjørnebekk mener at de unge må få en rask reaksjon på kriminelle handlinger, og at det er dårlig politikk å ikke reagere raskt på lovbrudd, men istedenfor å sette dem i fengsel, vil hun heller ha gode institusjoner som kan hjelpe unge til å få en sunn utvikling i en avgjørende periode i livet.

Vil at kriminalomsorgen tar over

Frp mener derimot at det er mulig å sperre flere unge inne, samtidig som man tar vare på den oppbyggende delen av soningen.

De mener at kriminalomsorgen har vist gode resultater ved dom som har sonet på de åtte plassene for ungdom mellom 15 og 17 år, og at det bør etableres langt flere slike soningsplasser.

Tidligere i år lanserte også partiet et forslag om at kriminalomsorgen skal ta over behandlingen av kriminelle barn under den kriminelle lavalder: Altså barn mellom 10 og 14 år. Les egen sak: Frp mener Norge er på full fart dit Sverige er: Vil ta drastisk grep

- De få kriminelle skal ikke styre hele politikken

Kari Elisabeth Kaski (SV) er uenig i at mer fengsel er veien å gå. Hun ønsker heller ikke at barnevernet skal kunne låse dørene for hyperkriminelle. Politiet ønsker å gi barnevernet en slik mulighet, i kampen mot denne lille gruppen ungdommer som gjør svært mye kriminalitet.

- Politiet vil låse dører for å hjelpe fremfor å låse dører for å straffe, sa politiinspektør Rune Swahn i Oslo politidistrikt til Nettavisen i denne artikkelen.

- Vi tror ikke at dette fungerer. Det betyr at de få som driver med alvorlig kriminalitet presser den kriminelle lavalder ned for all ungdom. Da er det bedre å straffe og fengsle verstingene, få dem vekk fra gata - framfor flere fengselsplasser for ungdom.

- Vi tror på behandling og vi må ha nok ressurser til møte dem mentalt og fysisk.

- Vi ønsker et eget Exit-program i Kriminalomsorgen, som retter seg mot disse spesifikt. Vi må sørge for at kriminalitet får konsekvenser, men vi må også gi dem en skikkelig vei ut av kriminalitet og over på et mer konstruktivt spor. Jeg mener jobb er nøkkelen for mange unge, sier Kaski.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag