RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Demokratene vinner på finanskrisen

Sist oppdatert:
Historie og analyser tilsier at demokratene vil vinne det amerikanske presidentvalget - fordi økonomien er i ulage.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Sju måneder før valgdagen i november, viser makrotall fra USA et kredittmarked som har gått i stå, et ustabilt aksjemarked, en boligkrise som rammer folk flest, stigende bensinpriser og nervøse konsumenter. Dette er daglige påminnelser om at den amerikanske økonomien kan være på sitt verste nivå på nesten tretti år.

NA24 - din næringslivsavis

Selv om den skulle komme seg på bedringens vei til sommeren, vil ikke forbrukerne i USA føle seg trygge før om lang tid. Det er årsaken til at republikanerne, som har styrt skuta siden 2001, vil ha gitt fra seg sitt forsprang da valget går av stabelen 4. november i år.

Historien taler for demokratene
Republikanerne har sittet bak spakene, både i det hvite hus og i kongressen, gjennom minst én resesjon på disse åtte årene, og kan for øyeblikket være inne i sin andre. Og skal vi se på lignende situasjoner siden krigen, taler historien for demokratene. Det siste halve århundret har det blitt gjennomført valg rett i etterkant av en resesjon fire ganger - i 1960, 1976, 1980 og 1992. Hver gang har utfordreren til det hvite hus gått av med seieren.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

En modell som bruker økonomiske data til å forutse utfallet av presidentkampen, mener demokratene vil få 52 prosent av stemmene, når de har blitt talt opp i november. Det sier Ray Fair, professor ved Yale University, som har utviklet modellen.

- De økonomiske rammene, er den beste måten å predikere hvordan partiene vil gjøre det i presidentvalget, basert på de dataene vi har samlet inn, sier Jody Powell til Bloomberg News. Powell snakker av erfaring, da han i 1976 hjalp Jimmy Carter til seier, og i 1980 opplevde nederlag med samme kandidat. Begge ganger med økonomisk trøbbel som rammevilkår.

- Økonomispørsmålet vil nok bli en dominerende sak, også i år, mener Powell.

McCain forstår ikke
Men det er mer enn historikk som taler til demokratenes fordel. Demokratenes presidentkandidater, Hillary Clinton og Barack Obama, ligger et hestehode foran republikanernes kandidat, John McCain, innen økonomiske spørsmål.

- Økonomiske problemstillinger er ikke noe jeg forstår så godt som jeg skulle ønsket, sa 71 år gamle McCain til journalister i New Hampshire i desember, og er et sitat demokratene høyst sannsynlig vil bruke for alt det er verdt, når kjøret mot presidentvervet starter for fullt på høsten.

- Hvis jeg hadde vært en av demokratenes presidentkandidater, ville jeg trykket sitatet til mitt hjerte, og brukt det igjen og igjen, sier Daniel Clifton, sjef for politisk research ved den Washington-baserte investeringsgruppen Strategas Research Partners, til Bloomberg News, før han tilføyer:

- Hvordan kan vi velge denne fyren i en tid da det er økonomisk usikkerhet?

«Time for change»
For mye tyder på at usikkerheten er berettiget. Stadig blir amerikanerne vitne til nye makrotall, som alle hentyder at USA nå er inne i en resesjon. Og synet deles av amerikanere flest. I slutten av februar gjennomførte Bloomberg en undersøkelse, der halvparten av de spurte mente økonomien fortsatt ville være i krise om seks måneder. 27 prosent mente det ville bli verre. Ifølge en indeks ved University of Michigan har også konsumentenes tillit til de økonomiske utsiktene falt til sitt laveste nivå på 16 år.

- Denne «change»-meldingen ser derfor ut til å virke, fordi det som skjer der ute nå tydeligvis ikke virker, mener Clifton.

Han henviser da til Barack Obamas slagord, «Time for change», eller «På tide med forandring».

Mange velgere har blitt offer for subprimelånene som har fungert som finansielle masseødeleggelsesvåpen i verdensøkonomien. Så mange som to millioner familier vil snart stå overfor en panteinndrivelse, og vil med det miste sine boliger. Det mener Center for Responsible Lendig, eller senter for ansvarlig låning, i North Carolina.

Flere trygdemottakere
I USA har antallet på arbeidstakere som for første gang søker om arbeidsledighetstrygd økt ytterligere perioden før påske. Samtidig er trygdeutbetalingene i landet på sitt høyeste siden august 2004, noe som indikerer at flere og flere blir avskjediget.

Krav om arbeidsledighetstrygd økte med 22.000 til 378.000 i forrige periode, som endte 15. mars, og dette var ifølge eksperter Bloomberg News har snakket med langt over det som var antatt. Dette er den høyeste økningen siden perioden som endte 26. januar, sier arbeidsdepartementet i Washington D.C.

Antallet trygdemottakere steg fra 2,833 millioner til 2,856 millioner.

Dette samsvarer med det faktum at amerikanske selskaper skjærer ned på antall ansatte, etter den største boligkrisen på svært lang tid, strammere kredittmarked og store finansielle tap. Til sammen kan dette være med på å skyve den amerikanske økonomien ut i en resesjon.

Det ble i februar overraskende delt ut 63.000 færre lønningsposer enn måneden før. Nouriel Roubini, konsernsjef i RGE Monitor, mener imidlertid at de fleste vil ha jobb igjen før valget 4. november.

Bryr seg mest om Irak
Analytikere mener republikanernes kandidat McCain kan gå på en smell, ved at han tilsynelatende kun bryr seg om utenrikspolitikken, og da hovedsakelig Irak-krisen. Han sier også selv at dette er hans største bekymring. Derfor dro han på tur til Irak i forrige uke, på samme tid som den amerikanske sentralbanken forsøkte å redde restene av Bear Stearns.

Men han har imidlertid også en økonomisk tiltaksplan. Han ønsker å fortsette nåværende president George W. Bush' løp, blant annet ved å gjennomføre flere skatteletter. Hans økonomiske rådgiver, Douglas Holtz-Eakin, sier til Bloomberg News at hans parti ikke vil bli straffet for en resesjon.

- Jeg aksepterer ikke et slikt standpunkt. Når alt kommer til alt, handler dette valget om lederskap, mener han.

- Komplisert prosess
Obama går på sin side hardt ut for en skattepolitikk som skal jevne ut ulikhetene i befolkningen. Med ren Robin-Hood-tankegang vil han ta fra de rike og gi til de fattige.

- Obama ser ut til å ha rettet søkelyset mot omfordelingsproblematikken, sier Michael Graetz, professor ved Yale Law School til Bloomberg News.

Motkandidat Clinton har derimot en annen taktikk. Hun vil ha skattereduksjoner som er designet for å endre amerikanernes atferd, hva gjelder bruk av energi, konsum og eldreomsorg.

- Clinton foreslår å få nesten alt utenom å pusse tennene sine skrevet av på skatten, sier Lee Sheppard, som er advokat og skribent for Tax Analysts.

Eksperter mener imidlertid at disse reformene ikke nødvendigvis vil bedre økonomien, men at spesielt Clintons vil komplisere et skattesystem som allerede er særdeles intrikat. Obama vil bøye og tøyle eksisterende lover, mens Clinton vil introdusere enda flere av dem, med minst ni nye avskrivningsregler med komplekse krav for godkjenning.

Den nevnte Bloomberg-undersøkelsen viser likevel at Clinton har mest tillit hva angår økonomiske spørsmål. McCain havner på andreplass, mens amerikanerne har minst tro på Obama på dette punktet. Obamas talsmann, Bill Burton, sier likevel til Bloomberg News at McCain neppe vil klare å vri seg unna de kritiske spørsmålene som vil komme.

- Resesjonen er bare en følge av det som har skjedd i USA de siste sju årene. McCain vil vanskelig komme seg unna dette, sier Burton.

Suksessmodell
Men selv om den økonomiske veksten fortsetter, og vi altså ikke ser noen resesjon, sier Fairs Yale-modell at demokratene vil stikke av med seieren. Modellen bruker inflasjon, økonomisk vekst og andre date, som hvor lenge det sittende partiet har sittet og arbeidsledighetsraten. Fair sier til Bloomberg at modellen kan ha en feilmargin på 2,5 prosent, fordi Fair ikke kan gå god for alle variablene. Dette valget kan for eksempel bli preget av rasisme eller mannssjåvinisme.

Likevel viser historiske resultater at modellen er til å stole på. Fairs modell har predikert korrekt vinner av valget i alle, unntatt tre valg, siden 1916. Og i år blir det, ifølge modellen, enten Clinton eller Obama som jubler høyest.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere