RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Derfor nektet han å hilse på Obama

Foto: Scanpix (fotomontasje)
Sist oppdatert:
Nå skal islamske toppolitikere ha møter med «Den store satan» i New York.

(Nettavisen): Irans president Hassan Rouhani har reist til New York med mandat til å drøfte muligheten for å starte nye atomforhandlinger med amerikanerne. Da er det duket for et historisk politisk møte mellom Iran og dem iranerne lenge har omtalt som «Den store satan» - altså USA.

Hassan Rouhani ble valgt til president i juni måned. Han framstår som langt mer forsonende og moderat enn forgjengeren Mahmoud Ahmadinejad. Sistnevnte hadde for vane å fordømme USA og Vesten, samt omtale Holocaust som ren oppspinn. Ahmadinejad hadde alltid hatske ytringer hver gang han besøkte New York og talte til FNs generalforsamling.

Rouhani har imidlertid valgt en annen tone under sitt New York-besøk denne uken. Han har allerede fordømt Holocaust i et intervju med CNNs Christiane Amanpour, og kalt det for en grusom forbrytelse mot jødene begått av nazistene.

- Han har distansert seg fra sin forgjenger på mange områder, men han er forsiktig i måten han gjør det på. Han har nå bred støtte i Iran, og det er veldig viktig å beholde en bred plattform. Så derfor vokter han seg for å rippe opp i gamle konflikter, sier Iran-ekspert og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (Nupi), Sverre Lodgaard, til Nettavisen.

- Bred konsensus
I realiteten har det alltid vært Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, som har sittet på den utøvende makten. Nå sier Rouhani at han har fått tillatelse av Khamenei til å starte atomforhandlinger med USA.

- Han sier han har alle fullmakter, og det stemmer åpenbart. Det er sjelden det har vært så bred konsensus i Iran i dette betente utenrikspolitiske spørsmålet som tilfellet er nå. Og det er ingenting som tyder på annet enn at Rouhani har øverste leders tillit. Den øverste lederen holdt nylig en tale til revolusjonsgarden om at det er en ny tid for en ny politikk. Han sier til dem at de må vise overbærenhet, sier Lodgaard.

Revolusjonsgarden ble stiftet av Ruholla Khomeini under den iranske revolusjonen, og er en viktig aktør i den islamske republikken.

I dagene før FNs årlige generalforsamling ble det spekulert på om USAs president Barack Obama og Rouhani ville ha et uformelt møte på sidelinjen av hovedforsamlingen. USA og Iran har som kjent ikke hatt offisielle, diplomatiske forbindelser siden gisseldramaet i 1979.

Takket nei til å møte Obama
Tirsdag avsto Rouhani fra å få håndhilse på Obama ved å takke nei til en lunsj i FN-regi, som sistnevnte skulle delta på. Iransk statlig TV meldte at Rouhani droppet FN-lunsjen fordi det ble servert alkohol under måltidet. En høytstående amerikansk kilde hevder imidlertid at den iranske delegasjonen allerede samme morgen hadde avslått tilbudet om et håndtrykk.

- Det var for komplisert for dem å gjøre noe slikt på nåværende tidspunkt gitt dynamikken i hjemlandet, sier en anonym offisiell kilde til The Times.

I CNN-intervjuet med Amanpour sa Rouhani selv at han ikke kunne møte Obama fordi det ikke var nok tid til forberedelser.

Likevel er det duket for et viktig møte mellom Iran og USA i New York på torsdag. Stormakter som Russland, Tyskland, Storbritannia, Kina og Frankrike skal også delta på møtet.

- Da møtes John Kerry (USAs utenriksminister red.anm.) og den nye iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif. Og det er første gang man har et møte på så høyt nivå siden revolusjonen i 1979. Når det eventuelt kommer et møte på presidentnivå, er uklart. Men Obama har sagt på sin side at da må forholdene ligge til rette for det, og betingelsene må være der. På Irans side så har Rouhani, også i noen konkrete vendinger, antydet konsesjoner som Iran er villig til å tilby for å få i stand en avtale, sier Lodgaard.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Nye forhandlinger?
Dermed kan årets hovedforsamling i FN-bygget resultere i viktige atomforhandlinger.

- I talen til generalforsamlingen, så stilte Obama seg i utgangspunktet åpen til forhandlinger, og argumenterte at det var den veien en må gå. Men han var samtidig veldig forsiktig og antydet ingen kompromisser, sier Lodgaard.

Avisen Der Spiegel har skrevet at Rouhani kan være villig til å stenge atomfasilitetene i Fordo, som er beskyttet av en underjordisk bunker som sies å kunne motstå et israelsk angrep.

Iran har alltid hevdet at deres ambisjoner med atomprogrammet er å produsere atomenergi, mens Vesten mistenker dem for å ha atomvåpenambisjoner. Rouhani har nylig uttalt at «Iran aldri vil skaffe seg atomvåpen».

Rammet av sanksjoner
Iran har fått lide hardt økonomisk som følge av sine angivelige atomvåpenambisjoner. Motviljen til atomforhandlinger har ført til sterke sanksjoner som har kostet landet dyrt.

I 2011 solgte Iran 2,4 millioner fat med olje per dag. I dag selger de mindre enn én million fat. Samtidig er landet rammet av kraftig inflasjon med en valuta (rial) som har fått halvert sin verdi. Denne økonomiske virkeligheten, mener noen, har ført til at det iranske lederskapet av frykt for å miste makt har fridd til både Vesten og sitt eget undertrykte folk.

- Vi befinner oss nå i et unikt øyeblikk i historien til den islamske republikken. Økonomiske grunner rettferdiggjør politiske grunner til å snakke med USA, sier en iransk statsviter med bånd til Rouhani, Farshad Ghorbanpour, til The New York Times.

Den iranske presidenten har gjort en rekke ting som kan tolkes i retning av mer åpenhet hos regimet. Iranske ledere har plutselig begynt å delta på sosiale medier, de løslater politiske fanger og gratulerer israelerne med jødisk nyttår på Twitter.

Fortsatt overgrep
Samtidig henretter regimet fortsatt sine innbyggere med uforminsket kraft. Den siste uken skal regimet ha henrettet én mindreårig forbryter - en gutt på 18 år som begikk forbrytelsen som 14-åringen, mens en annen står for tur.

- Man får ikke vestlige tilstander i Iran over natten, om man noen gang får det. Dette er et land som kommer fra en annen tradisjon. Men klart nok er det en rekke overgrep mot de individuelle menneskerettighetene i Iran. Men så har Rouhani løslatt politiske fanger i to omganger. Det kommer nå en oppmykning innad, og den er annonsert, som skal bidra til et bedre forhold til Vesten. Løslatelsen av politiske fanger har en klar adresse til vestlige land. Det er Rouhanis oppgave å korrigere Vestens bilde av Iran, sier Lodgaard.

Se intervjuet med CNNs Christiane Amanpour.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere