RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det er ekstremt bekymringsfullt

Foto: Sigurdsøn, Bjørn (SCANPIX)
Sist oppdatert:
- Dette viser at regjeringens skolepolitikk ikke fungerer, tordner skolebyråd.

Torsdag la kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) fram ferske tall som viser at frafallet i den videregående skolen har økt.

Andelen som fikk studie- eller yrkeskompetanse fra 3. trinn var i fjor 70,5 prosent, mot 70,8 prosent i 2010.

- Jeg synes det er trist
Det økte frafallet får skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard (H), til å reagere kraftig.

- Det er ekstremt bekymringsfullt at utviklingen går i feil retning, og det viser at regjeringas skolepolitikk ikke virker, sier Ødegaard til Nettavisen.

Ødegaard påpeker at tallene også viser at Norge ligger langt bak andre OECD-land når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring. I OECD-land gjennomfører 68 prosent videregående skole på normert tid, mens antallet her i landet er 56 prosent.

- Det mest oppsiktsvekkende med dette er at vi ligger langt etter OECD, og langt etter de landene i Europa som det er naturlig å sammenligne seg med, sier han, og legger til:

- Det er ingen grunn til at Norge som bruker så store ressurser på skoleverket, ikke skulle ligge bedre an i forhold til naboland og andre OECD-land, sier Ødegaard.

- Er du overrasket over nedgangen?

- Jeg synes det er trist, for dette handler selvfølgelig om den enkeltes muligheter. Men det handler også om landet, om Norges muligheter til å konkurrere og vår evne til å ta vare på og utvikle den velferden vi har vent oss til, sier han.

- Løsningen er ikke lunsj
Han mener Halvorsen bommer på flere områder.

- Jeg mener at svaret ikke er gratis lunsjer og mer valgfag, slik Kristin Halvorsen snakker mye om. Jeg mener at svaet er å trene mer på grunnleggende ferdigheter, særlig i lesing og regning, sier skolebyråden.

Nettopp frafall i den videregående skolen har vært en av hjertesakene til Halvorsen. Høsten 2010 startet hun derfor prosjektet «Ny Giv».

«For regjeringen er det en hovedsak å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Ny GIV er en nasjonal dugnad som er etablert for å få det til», står det på regjeringens nettsider.

Prosjektet går ut på å tilby ekstra intensivopplæring til elever i 10. trinn som sliter faglig. Men Ødegaard mener tiltakene settes inn for sent.

- Jeg mener at Ny Giv kommer altfor sent, og mener man heller bør starte med 7. trinn, sier han til Nettavisen.

Ødegaard mener også at det bør innføres karakterer allerede fra 7. trinn i basisfagene, slik at lærerne får muligheten til en tettere oppfølging av elevene når de starter på ungdomsskolen.

- Nødt til å se nærmere på ordningen
Halvorsen påpeker at tallene viser at flere enn før ligger an til å fullføre videregående opplæring.

- Tallene vi presenterer nå viser at Ny GIV-arbeidet virker. Dette handler om å gi alle like muligheter. Videregående opplæring er nøkkelen til videre studier og arbeid senere i livet. Derfor har vi lagt full tyngde inn i samarbeidet med fylker og kommuner om å få flere gjennom videregående, sier kunnskapsministeren i en uttalelse.

Mange av dem som ikke fullfører er elever som går påbygningsåret for å få studiekompetanse etter å ha gått to år på yrkesfag. Halvorsen sier hun er bekymret over denne tendensen:

- Mange som tar påbyggingsåret har svake forutsetninger for å klare overgangen til studiespesialisering. Dette er et svært teoretisk og intensivt år som stiller høye krav til elevene. Vi er nødt til å se nærmere på denne ordningen når det viser seg at så mange har problemer med å gjennomføre, sier Halvorsen.

Mattenivå på bunnivå
Torsdag presenterte Utdanningsdirektoratet også de foreløpige eksamenskarakterene i matematikk i videregående skole, der resultatene heller ikke er til å juble over.

Elevene har fått en snittkarakterer på 2,2 i påbygningsfag (2P-Y), 2,3 i studieforberedende (1P) og 2,8 for elever på en linje som omfatter samfunnslære, språk og økonomi (S1).

Mattekarakterene har holdt seg stabilt lave, helt på bunnivå de par siste årene. Det gjelder både i grunnskole og videregående skole.

Vårens eksamensresultater viser en høy strykprosent og ytterligere en liten nedgang i mattekunnskapene, ifølge NTB. Karaktergjennomsnittet gikk ned med 0,4 karakterpoeng fra forrige skoleår. Også en stor andel av elevene som valgte praktisk matte første året på videregående, strøk til eksamen.

- Også matteresultatene viser en nedslående utvikling, og at det går i feil retning, sier Ødegaard.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere