*Nettavisen* Nyheter.

- Det er grusomt å tenke på

Foto: Tore Meek (Scanpix)

Vennene hadde snakket med Andreas Hermo (18) én time før de ble berget. Likevel fikk faren Tom Kristian Hermo den verste beskjeden i sitt liv.

06.03.11 08:22

Lørdag ettermiddag møtte far til Andreas, Tom Kristian «Tommen» Hermo, pressen på et rom ved Hammerfest sykehus.

Da hadde han dagen før talt til sørgende ungdom i kirka, og tidligere på dagen møtt de seks overlevende etter dramaet på fjellet i Porsanger, som endte så tragisk natt til fredag, da tre av de ni bortkomne ble funnet omkommet.

Etter pressekonferansen, hvor han rettet søkelyset mot et særdeles dårlig merket løypenett, ga han også et eget intervju med Finnmark Dagblad.

Bærer ikke nag
- Jeg hadde et sterkt behov for å snakke med de som var sammen med Andreas de siste timene i hans liv. Jeg ville vite hvordan han hadde hatt det, hvordan det hele hadde foregått. Jeg kjenner disse ungdommene og ville de skulle vite at jeg føler med dem og bærer ikke nag til noen. Jeg er sjeleglad de overlevde.

I samtalene med ungdommene fikk faren vite at de hadde hatt kontakt med Andreas bare én time før de ble berget av letemannskapene. Da hadde han snakket med dem.

- De fortalte at Andreas var den som holdt motet oppe hos de andre denne skrekkelige natta: «De finner oss. Ro bare ned. Kom igjen, gi ikke opp. De finner oss».

Det hadde Andreas stadig gjentatt til vennene sine mens han bokset ut i lufta og slo seg på lårene for å holde varmen.

Forsto han skulle dø
- Men så forsto Andreas at han kom til å dø. Det er det som er så rart. Han måtte ha forstått det, for han sa til de andre:

«Nå dør jeg. Jeg vil ikke dø. Jeg er ikke klar for å dø». Så hadde han reist seg fra ringen de lå i og gått bort til snøscooteren sin hvor han satte seg, rak i ryggen med hendene på rattet. Sånn døde Andreas.

Les mer her: - Jeg kommer til å dø

For Tommen Hermo er det nå viktig å rette fokuset på merkingen av løypene som han mener er særdeles dårlig.

- En ting er at det er alt for langt mellom hvert merke. Merkene er dessuten små og nesten umulig å få øye på. Selv er jeg fjellvant, og navigerer etter tegn i naturen. Men for våre unge som ikke er så fjellvant er det hele et sjansespill. Dette må ikke få skje igjen. Løypene må merkes ordentlig, ellers kan de ikke holdes åpne.

Tommen Hermo var selv med på letingen etter sønnen og de åtte andre bortkomne, med sin egen skuter på fjellet.

- Først fikk vi beskjed om at alle i den største gruppa var funnet i live. Det er den beste beskjeden jeg har fått i mitt liv. Men så kom den verste: «Vi har dårlige nyheter».

Ler mer hos Finnmark Dagblad her

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.