RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det er lov å være lei seg

Foto: Helle Nilsen
Sist oppdatert:
Depresjon er den nye folkesykdommen.

(SIDE2): 1 av 5 mellom 16 og 30 år oppsøker hjelp mot depresjon. Hele 6-12 prosent av befolkningen har depresjon til enhver tid.1 av 3 ungdommer føler seg ensomme. 10 prosent av ungdommen driver med selvskading og en tredjedel av alle uføre har psykiske lidelser.

- Vi opplever en depresjonsepidemi og det er bekymringsfullt fordi det er så omfattende og fordi det øker, sier psykolog Gry Stålsett.

Modum Bad holder konferanse om skamlidelser på Litteraturhuset i Oslo og har kaldt den "Skamlidelser - en folkehelseutfordring"

- Livet er sammensatt
Til stede for å kaste glans over et meget viktig tema i tiden, er både ordfører Fabian Stang og Kronprins Haakon.

- Hver tid har sine lidelser, sier Stålsett.

Hun mener vår tids lidelser er depresjon, i tillegg til spiseforstyrrelser og rus.

- Vi må forebygge og få en annen holdning til følelser i samfunnet, sier hun til Side2.

Hun mener mange i dag er redde for de vonde følelsene, redde for å kjenne på skammen og har en "enten eller" holdning vi må bort fra. Enten er du lykkelig eller så er du det ikke.

- Det er lov å være lei seg, livet er ikke enten perfekt eller ingenting verdt. Det er sammensatt og det er motsetningsfylt. Det må være rom for mer refleksjon.

Holdningsendringen hun snakker om må frem på alle fronter, det må rett og slett undervises i følelsenes ABC.

- For mange i dag er det vanskelig å romme ambivalens, både for seg selv og andre. Det må en samfunnsendring til, det må snakkes om og det må undervises i følelser, rett og slett.

Uutholdelig smerte
Til vanlig jobber Stålsett med mennesker som ikke takler den ambivalensen og der skammen ødelegger så mye. fDen føles som en uutholdelig smerte.

- Frykten for ikke å være vellykket og frykten for å bli avslått er så stor for noen at de kjenner en enorm smerte. Denne smerten er så uutholdelig at man gjør hva som helst for å slippe å kjenne på den. Mange skammer seg og skammen sier: "Jeg er feil".

- Skammen kan føre til ensomhet og en lidelse som gjør seg gjeldende på mange ulike plan. Følelser av uverdighet, utilstrekkelighet og "det å være feil".

-Hvorfor er det slik at vi føler at vi bare må være vellykket?

- Vi lever i et samfunn der tristhet nærmest har blitt tabu og det kun er lov til å vise de lyse sidene. Noen holder skammen unna for å slippe å kjenne på den, for eksempel ved å flykte inn i flinkheten. Vi prøver å være så perfekte som mulig for å slippe å føle på skammen. Allikevel er den der og av noen beskrives den som en slags kuldeopplevelse, en fravær av varme og også fysisk smerte - en vertikal smerte inn mot ryggraden.

Det er ikke enkelt å skulle være perfekt til enhver tid og selv de med tonnevis av selvtillit kan allikevel ha en lav selvfølelse.

- Skammen er sentral for selvfølelsen. Mange kan være høye på selvtillit men lave på selvfølelse. Det betyr at sårbarheten og antenne for krenkelser ligger og ulmer rett under overflaten. Skammen blir på en måte underteksten i et perfeksjonistisk fasadesamfunn, undersiden av den narssisistiske kultur.

- Hvorfor flykter man?

- For mange føles det som en eksistensiell smerte som kan minne om kjærlighetssorg. Konsekvensen av å ikke bli sett; føle seg usynlig, og som "ingen" er sårbarheten. Noen ruser seg, skader seg selv eller flykter inn i flinkheten og bygger en falsk fasade. Andre gjør hva som helst for å slippe depresjonen, smerten, ubehaget og trettheten unna.

Samtidsdiagnosen: Trettheten av å være seg selv

- Vanlige tanker for deprimert eller suicidal kan være; "Hele meg er en tragedie", "Jeg er bare til belastning".

- Mange angriper seg selv eller andre, noen reagerer med å trekke seg tilbake og unngå å utsette seg for situasjoner der de må involvere seg. Av de som tar livet sitt: så er det Ikke fordi de vil dø, men fordi det er for slitsomt å leve. Og for de etterlatte som ikke finner et brev er det en vanskelig arv å sitte igjen med.

Det føles ofte som et personlig svik for familien og kanskje særlig for barn der mor eller far har tatt livet sitt. Man tror det dreier seg om en selv.

"Dersom ikke engang mamma kunne elske meg, hvem kan det da?" Dette er spørsmål som dukker opp.

- Vi må forebygge mer og ikke gå for kortvarige løsninger. Følelser er ikke forbudte og det er lov å kjenne på tristheten inni seg. Romme den.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere