Friske meninger

- Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning

- Sosiale medier og digitale verktøy har endret hvordan politisk påvirkning og valgkamper gjennomføres. Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning, skriver Marianne Synnes i dette innlegget.

- Sosiale medier og digitale verktøy har endret hvordan politisk påvirkning og valgkamper gjennomføres. Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning, skriver Marianne Synnes i dette innlegget.

Teknologi som ble utviklet for annonseindustrien, brukes nå i stor skala innen politisk markedsføring.

Av Marianne Synnes, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Stortingets Teknogruppe

Politisk reklame er forbudt på TV, men tillatt på nett og i sosiale medier. Vi oversvømmes daglig av annonser, markedsføring, nyheter, opplysningskampanjer, desinformasjon og falske nyheter i en salig blanding.

Politisk påvirkning ved hjelp av teknologi

Teknologi som ble utviklet for annonseindustrien, brukes nå i stor skala innen politisk markedsføring. Sosiale medier og digitale verktøy har endret hvordan politisk påvirkning og valgkamper gjennomføres. Sosiale medier gir muligheter til å formidle saker og synspunkter som man ellers ikke får formidlet gjennom media eller andre kanaler. Sosiale medier som Facebook gir en unik mulighet til å kommunisere direkte med velgere eller meningsmotstandere.

Desinformasjon og manipulering

Men sosiale medier kan også brukes til å spre desinformasjon for å påvirke og manipulere mottakeren. Budskapet spisses og persontilpasses mot individer langt mer effektivt enn tidligere, og potensialet for å nå store velgergrupper er stort. Digitale verktøy er globale og lett tilgjengelige, noe som gjør det mulig også for utenlandske aktører å påvirke velgere i andre land.

Kildekritiske øyne

I skolen lærer barna våre å være kritiske til det de henter av informasjon fra internett, og å bruke kildehenvisning. Denne kildekritikken ser ofte ut til å mangle når vi voksne inntar tastaturet og deler saker ukritisk videre i sosiale medier. Ofte kan innleggene virke som uskyldig moro på bekostning av meningsmotstandere, men når de inneholder uriktig informasjon vedrørende politiske vedtak eller annet, er det desinformasjon som har til hensikt å manipulere mottakeren. Slik desinformasjon bidrar dessuten til økende polarisering og politikerforakt.

Ja til spilleregler

Er det på tide å utvikle en code of conduct - en adferdskodeks for politisk påvirkning?

Jeg mener ja!

Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning. Det kan være retningslinjer for politisk reklame, opplysning om hvem som står bak reklamen og hvorfor nettopp du mottar den.

Det kan også være krav om kildehenvisning ved påstander, og avsenderinformasjon som sier noe om hvem som postet innlegget først. Faktasjekkere, som faktisk.no, kan bidra til å avsløre falske nyheter og desinformasjon, og sider/innlegg som er tatt i faktasjekk bør merkes tydelig med troverdighets-indeks eller lignende. Her bør selskapene bak sosiale medier ta et enda større ansvar.

Fortsatt spisset menings-bryting

Vi skal fremdeles ha ytringsfrihet og spisset menings-bryting i politikken, men vi er ikke tjent med spredning av desinformasjon og falske nyheter.

Tiltak mot manipulering av velgere må settes inn globalt, men det er også mye som kan gjøres nasjonalt. La oss begynne med oss selv, og legge grunnlaget for en spennende og faktabasert valgkamp denne sommeren.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.