RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det er to tog som kommer mot oss

En kineser omringet av forurensing på en flyplass i Kina. FNs nye klimarapport konkluderer med at karbonutslipp vil på sikt føre til mer sultkatastrofer og potensielle konflikter.
En kineser omringet av forurensing på en flyplass i Kina. FNs nye klimarapport konkluderer med at karbonutslipp vil på sikt føre til mer sultkatastrofer og potensielle konflikter. Foto: Str (Afp)
Forskere innen sikkerhet og konflikt, vet ikke nok om klimaendringer.

FNs klimapanel (IPCC) har i sin ferske delrapport for første gang koblet varmere temperaturer til hetere temperamenter. Forskere sier klimaendringene vil komplisere og forverre eksisterende sikkerhetsproblemer som borgerkrig, stridigheter mellom nasjoner og immigrasjon.

Klimaendringer forårsaker blant annet tørke, som igjen truer matproduksjon og tilgangen på vann. Ifølge FNs klimapanel er sult, ekstremvær og kampen om ressurser - som vann og energi - faktorer som vil ytterligere bidra til sosial uro.

- Det er to tog som kommer mot oss nå. Det første er knapphet på energi, spesielt olje, og det andre er klimaendringer. Begge togene er kritiske utfordringer som kommer i løpet av de neste tiårene, sier leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Helge Lurås, til Nettavisen.

- Vet ikke hvor det vil ende
I løpet av de siste syv årene har forskere funnet en rekke koblinger mellom klimaendringer og konflikter, ifølge rapporten. Risikohåndtering er et gjennomgående tema i den siste delrapporten, hvor det pekes på at det er høy risiko for konflikter, sult, flom og store folkevandringer.

- Forskere klarer ikke å si hvor dette vil ende, men kan si noen om sannsynligheter, sier klimaforsker Pål Prestrud, som er én av hovedforfatterne bak den andre delrapporten, til Nettavisen.

«Menneskelig sikkerhet»
Rapporten har et eget kapitel som omfatter sikkerhetsproblemer knyttet til klimaendringer. Norske Grete Hovelsrud var med på å forfatte kapitelet «Menneskelig sikkerhet».

- Det vi fant ut om voldelige konflikter, er at det ikke er noen direkte kobling til klimaendringer. Men det er en indirekte effekt. Hvis klimaendringer påvirker matproduksjonen, vanntilførselen eller infrastrukturen i pågående konflikter, så får klimaendringer en indirekte effekt, sier klimaforsker Grete Hovelsrud til Nettavisen.

Hun sier klimaendringer i form av tørke og flom kan direkte føre til framtidige konflikter.

- Eksperter sier man kan forvente det i framtiden, hvis man får en konflikt over ressurser. Da har vi et annet scenario, sier hun.

Klimaforsker og professor Grete K. Hovelsrud.

- Ikke nok klimafokus
Selv om det er først nå at FNs klimapanel har et eget kapitel om menneskelig sikkerhet, har klimaendringer stått på agendaen til det sikkerhetspolitiske forskningsmiljøet i mange år.

- Men det er likevel ikke et tilstrekkelig fokus på klimaendringer innenfor sikkerhets- og konfliktstudier. Det er foreløpig så langt fram i tid de konkrete effektene antas å komme, at det er vanskelig å skape aktualitet for temaet i de sirklene som fatter beslutninger. Vi er uforberedt på klimaendringene, sier Lurås.

- De som arbeider med sikkerhetspolitikk, er gjerne ikke eksperter på klimaendringer. Derfor er de litt forsiktige med å ta den type naturvitenskapelige analyser inn i egen samfunnsanalyse. De er ikke i stand til å vurdere hva som er korrekt, ettersom det har vært mye faglig uenighet rundt disse klimamodellene og deres effekter, sier Lurås.

- De mangler kompetanse og samfunnsforskere er normalt forsiktige og tilbakeskuende. Og i dette tilfellet er det uheldig fordi klimaendringer kommer til å få en fundamental betydning innenfor sikkerhet og stabilitet, og for relasjonene mellom stater og innad i stater, sier SISA-forskeren.

Klimaforsker Pål Prestrud

Vil ikke svartmale
FNs klimapanel har tidligere utgitt fire hovedrapporter i henholdsvis 1990,1995, 2001 og 2007. Den siste rapporten er andre delrapport i den femte hovedrapporten, som er ferdig til høsten.

- Forskning er en kvern som maler langsomt. Her er det i stor grad sammenstilt kunnskaper som er publisert i noen hundre publikasjoner siden forrige rapport. Denne rapporten forsterker en god del av det som er sagt før, også er den sikrere på en del punkter, sier Prestrud.

Men Prestrud vil ikke svartmale situasjonen.

- Det er mulig å takle dette gjennom tilpasning på en bevisst måte om vi kommer tidlig nok i gang. I rapporten er det også muligheter og håp, sier han.

SISA-forsker Helge Lurås.

Dramatiske utfordringer
Lurås mener det eksisterer en grunnleggende teknologioptimisme og tro på at menneskeheten makter å løse både energiknapphet og klimakriser, uten å ta hensyn til de faktiske økonomiske kostnadene disse sannsynlige «løsningene» vil skape.

Fossilt brennstoff er billig, mens alternativene er dyrere. Å rense utslipp, krever ressurser som dermed ikke kan brukes til andre samfunnsformål, som konsum, infrastruktur, og helse og omsorg.

- De neste tiårene vil innebære dramatiske utfordringer på ressurs- og klimafeltet. Men de færreste er bevisst på hva det vil bety, inkludert for sikkerhet og stabilitet. Jeg tror vi overvurderer våre egne evner til å finne løsninger på dette feltet. Det er all grunn til å vektlegge klimaendringer mer, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere