*Nettavisen* Nyheter.

- Det er vanskelig å vurdere dødeligheten mens en epidemi pågår

Bildet viser politimenn i Seattle i USA som er iført munnbind som smitteverntiltak under spanskesyken i 1918-1919.

Bildet viser politimenn i Seattle i USA som er iført munnbind som smitteverntiltak under spanskesyken i 1918-1919. Foto: Wikimedia Commons

Spanskesyken hadde en dødelighet tilsvarende det Kina opererer med for coronaviruset, men pandemiekspert tviler på at tallene fra Kina er reelle.

03.03.20 10:16

Spanskesyken er den influensapandemien som har krevd flest menneskeliv det siste århundret. Ifølge anslagene døde mellom 50 og 100 millioner mennesker på verdensbasis.

- Det mest siterte anslaget er at 30 prosent av verdens befolkning ble syke under spanskesyken, sier pandemiforsker og ekspert på spanskesyken ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, Svenn-Erik Mamelund, til Nettavisen.

Få siste nytt om viruset i vårt nyhetsstudio her.

Mamelund sier influensapandemier forekommer 3 til 4 ganger hvert århundre. De siste hundre årene har verden opplevd fire globale influensaepidemier, såkalte pandemier: svineinfluensaen i 2009, Hongkong-syken i 1968, Asia-syken i 1957 og spanskesyken i 1918.

Les også: Eksperten svarer: Når skal vi mistenke coronavirus?

Kinesiske helsemyndigheter har utarbeidet en rapport hvor de har gjennomgått over 72.000 sykdomstilfeller forårsaket av coronaviruset. Av disse ble 45.000 laboratoriebekreftet, og her har kinesiske myndigheter anslått at 80 prosent opplever et mildt sykdomsforløp, 15 prosent blir alvorlig syke, mens fem prosent blir kritisk syke. I henhold til rapporten ligger andelen av de laboratoriebekreftede tilfellene som dør (letalitet) på 2,3 prosent.

I så fall er letaliteten for covid 19, sykdommen som forårsakes av coronaviruset, omtrent det samme som for spanskesyken.

Les også: Helsedirektoratet: - Vurderer å avlyse onsdagens sprint og Kollen-helg

Andelen som døde under spanskesyken

- Stemmer det at letaliteten for spanskesyken var mellom én til to prosent, Mamelund?

- Ja, det gjør det. Men det som er problemet med influensaepidemier, er at influensa er en sykdom som kan bakes inn i forskjellige dødsårsaker. Dødeligheten i influensaepidemier og -pandemier kan være bakt inn i for eksempel hjerte- og karsykdommer. Det er veldig vanskelig å peke på eksakt dødsårsak fortløpende under epidemier og hvor mange som dør, sier Mamelund.

Klikk på bildet for å forstørre. Pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslo Met er ekspert på spanskesyken.

Pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslo Met er ekspert på spanskesyken. Foto: Sonja Balci / OsloMet

En annen grunn til at det er vanskelig å oppgi eksakt letalitet for en epidemi eller pandemi, er fordi det trolig er store mørketall blant sykdomstilfeller. Statistikken fra Kina er baserte på såkalte laboratoriebekreftede tilfeller. De som har milde sykdomsforløp, er dermed ikke tatt med i statistikken.

- Det kan være veldig mange som har coronaviruset, som ikke blir noe særlig syke og ikke går til legen, sier han.

Les også: Tror corona-smitten går inn i en ny fase

Underrapportering i antall syke

- Alt i alt tror man at det er en stor underrapportering i nevneren, altså hvor mange som har vært syke. Nevneren er ikke endelig. Sannsynligvis ligger andelen av de syke som dør på under én prosent. Dette er høyere letalitet enn under vanlig sesonginfluensa, som ligger på 0,1 prosent. Det er også høyere enn letaliteten under pandemiene Asia-syken (1957) og Hongkong-syken (1968) som lå på ca. 0,6 prosent. Folkehelseinstituttet og helsemyndighetene i andre vestlige land og høyinntektsland opererer med én prosent dødelighet for coronaviruset. Jeg tror det er vanskelig å vurdere dødeligheten mens en epidemi pågår. Det er først mot slutten av en epidemi man kan være etterpåklok å si «dette var ikke så ille likevel» eller «dette ble verre enn antatt», sier Mamelund.

- På sommeren i 1918 gikk ikke folk til legen fordi spanskesyken i starten ga relativt mild sykdom. Det ligner litt på situasjonen nå, hvor åtte av ti har mild sykdom. Akkurat som under spanskesyken i 1918, lurer man nå på hvor mange som egentlig er syke, sier pandemiforskeren.

- Når epidemien er over, kan man gjøre mer konkrete undersøkelser på hvor mange som har vært syke. Man gjorde en spørreundersøkelse i Bergen i 1918 over hvor mange som trodde de var syke. Dette sammenlignet man med legemeldte tilfeller. 10.000 ble intervjuet i Bergen på sommeren i 1918. Det viste seg at det var mange som hadde milde symptomer som ikke gikk til legen da, sier Mamelund.

Letaliteten varierer fra én til to prosent

- Utfra spørreundersøkelsen som ble utført i Bergen, lå dødeligheten sommeren 1918 på én prosent. På verdensbasis er det ingen som eksakt vet hvor mange som ble syke under spanskesyken. Dødeligheten i forhold til innbyggere varierte fra land til land. Men det beste vi har å forholde oss til, er spørreundersøkelsen fra Bergen, samt spørreundersøkelser som ble gjennomført i USA og England. Ut fra undersøkelsene i USA og England, lå andelen på dødelighet blant de syke på det verste på to prosent, fortsetter Mamelund.

- Man vil aldri vite eksakt hvor mange som døde. Selv ikke under svineinfluensaen i 2009 vet man hvor mange som døde. I dag varierer estimatene for svineinfluensaen på mellom 100.000 og 400.000 døde. Hvert år er det estimert at mellom 290.000 og 650.000 dør av vanlig sesonginfluensa. Det store intervallet viser at estimatene er usikre, sier han.

Les også: Coronasmittet lege: - Føler lettelse over negative pasient-tester

Smittesom i inkubasjonstiden?

Mamelund sier spanskesyken hadde en inkubasjonstid (tiden fra smitte til synlige symptomer) på 1 til 3 dager, mens coronaviruset har en antatt inkubasjonstid på 0 til 14 dager. Spanskesyken var smittsom under inkubasjonstiden. Hvis coronaviruset også er det, vil smittespredningen kunne skje ubemerket blant folk som tror de er friske, men som i realiteten er smittsomme.

- Det er usikkerhet om og hvor smittsomt coronaviruset er i inkubasjonstiden, men en hypotese er at den er det, og det vil gjøre det vanskeligere å stanse spredningen, sier han.

Smitterate for coronaviruset

- Hva var smitteraten for spanskesyken, Mamelund?

- Fra to til fire. Det vil si at en syk person kunne smitte to til fire personer. Jeg tror smitteraten er omtrent det samme for coronaviruset. Men enn så lenge vet vi ikke hvor stor andel av befolkningen som vil ende opp med å bli syke. Grunnen til at mange dør under en pandemi, er ikke fordi letaliteten er så mye høyere enn vanlig influensa. Men hvis 20, 30 eller 40 prosent av befolkningen blir syke, vil mange flere dø enn under sesonginfluensa, sier han.

For en gitt sesong med vanlig influensa antas det at mellom fem til ti prosent i Norge blir syke.

Les også: Nye corona-regler for helsepersonell over hele landet

Like ille som spanskesyken?

- Kan coronavirus-utbruddet bli like ille som spanskesyken, Mamelund?

- Det ser ikke sånn ut nå, men det sa man også i 1918. Da skrev man for eksempel i Aftenposten i mai 1918 at «sykdommen ansees ikke for å være farlig». Coronaviruset kan derimot utvikle seg til en pandemi som i alvorlighet likner på Hongkong- og Asia-syken. Men igjen, det er litt for tidlig å si. Vi har rett og slett for lite informasjon, sier han.

Mamelun henviser til et oppslag i Aftenposten om spredningen av en ny, mystisk sykdom i Spania, hvor blant annet kongefamilien var rammet.

«Kongen, førsteministeren, og flere andre er blevet syge. De lider af en mystisk sygdom, som har opptraadt over hele landet og har angrebet 30 % av befolkningen. Sygdommen ansees ikke som at være farlig.»

Spania var nøytrale under første verdenskrig, og hadde dermed ikke pressesensur, noe som førte til at den spanske pressen var tidlig ute med å omtale sykdomsutbruddet som rammet Europa.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har foreløpig ikke erklært coronavirus-utbruddet som en pandemi – en verdensomfattende epidemi.

Les også: 19 personer smittet av coronavirus i Norge

- Ikke farmasøytiske tiltak

Mamelund er én av bidragsyterne til en WHO-rapport om konsekvenser av smitteverntiltak i en epidemi-situasjon. Rapporten omhandler såkalte ikke-farmasøytiske tiltak.

- Farmasøytiske tiltak er bruk av vaksiner, legemidler, antibiotika og så videre. Ikke farmasøytiske tiltak er overvåking av situasjonen, rask diagnostisering, isolering av syke og karantene av mistenkte smittetilfeller. Det finnes også mer aggressive ikke farmasøytiske tiltak som stenging av skoler, stenging av bydeler og byer, slik som det er gjort i Kina, og til dels i Nord-Italia, sier Mamelund.

- Slike tiltak ville vært veldig unorsk og utradisjonelt og vil frata folk frihet. Dette er tiltak man absolutt bør vente med. Det viktigste er god håndhygiene blant folk og å forsøke å forsinke utbruddet gjennom mindre aggressive smitteverntiltak, som ikke får for alvorlige sosiale og økonomiske konsekvenser, og at man får kjøpt tid for å utvikle en vaksine, sier han.

Fakta

Spanskesyken


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag