RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det føles det som å bli langsomt kvalt

(Scanpix)
Sist oppdatert:
Les det eksklusive intervjuet med Tjostolv Moland fra fengselet i Kinshasa.

Tvedestrandsposten: På telefon fra Ndolo-fengselet i Kongo sier Tjostolv Moland til Tvedestrandsposten at hvis det ikke finnes politisk vilje i Norge til å tenke utradisjonelt, vil Utenriksdepartementet ikke klare å få de to dødsdømte nordmennene hjem. Kongo vil ha penger. Selv tror vegårsheiingen nå mer på britisk innsats.

Tjostolv Moland og Joshua French står nå foran sin fjerde jul som dødsdømte fanger i kongolesisk fengsel. Denne julen venter de ikke besøk fra noen, og noen umiddelbare utsikter til soningsoverføring finnes ikke.

Ikke miste ansikt
- Utenriksdepartementet sier de har jobbet daglig med å få dere hjem i tre og et havt år. Merker dere noe til dette?

- Nei, det kan jeg ikke si. Det eneste jeg har hørt er at de skal ringe Kongos justisminister igjen i mars, svarer Tjostolv Moland på telefon fra Prison Militaire Ndolo i Kinshasa.

- Tror du det hjelper?

- Jeg er ikke veldig overpositiv. Etterhvert har jeg mer tro på britisk innsats, sier Tjostolv.

Joshua har dobbelt statsborgerskap; norsk og britisk.

- Hva tror du skal til for å få dere hjem?

- De må kjøpe oss ut. Den afrikanske tradisjonen er slik at man ikke må miste ansikt. Kongo må få en godtgjørelse via en avtale som direkte eller indirekte gir dem penger. Da vil de føle at Norge respekterer dem. Hadde Norge betalt noe to år tilbake, da Rune Edvardsen hadde lagt til rette for en løsning, hadde vi vært hjemme for lenge siden. Skal dette gå, må det være politisk vilje til å tenke utradisjonelt.

Ingen dressgutter
- Tror du det offisielle Norge hadde løst saken raskere hvis dere hadde vært to dresskledde karer fra Oslos beste vestkant?

- Ja. Vi er veldig politisk ukorrekte, og det har nok gjort innsatsen dårligere. Det har vi fått bekreftet fra flere kilder.

- Hva tenker du om rettssaken når du ser tilbake i dag?

- At den var et iscenesatt skue som ble brukt lokalt for alt den var verdt i en stor politisk brudulje. Senere ble den brukt på høyt nivå; de hadde noe på Norge i et stort politisk spill hvor målet var å få penger.

- Vekker situasjonen deres noen interesse i Kongo?

- På høyere nivå er de veldig klar over saken, men på bakkenivå har den ingen oppmerksomhet.

- Blir dere noen gang de samme etter de erfaringene dere går igjennom nå?

- Hele livet er jo en forandringsprosess. Karaktermessig vil jeg si at vi har fått enda større pågangsmot, og blitt enda mer målbevisste.

Faste rutiner
Vegårsheiingen klager ikke. De to karene har innarbeidet faste rutiner for å holde seg fysisk og psykisk friske.

- Hvordan er en typisk dag for deg i fengselet?

- Vi står opp klokken tolv. Da rydder og feier vi cella før vi lager kaffe, sier Tjostolv.

Til frokoststell og oppvask får de hjelp en tuberkolosesyk medfange.

- Det er bra for oss, og det er bra for ham. Rutiner er viktig.

Tjostolv og Joshua fortsetter dagen med halvannen times trening. Økten begynner klokken to. Etterpå lager de middag. Kjøkkenet består av en kokeplate plassert på mursten inne på cella.

- Hva slags mat spiser dere?

- Vi har kjøtt to ganger i uka, og pannekaker én gang. Ellers blir det mye poteter og grønnsaker. Oftest stekt sammen med tomatpasta.

Mammas hjemmelagde pizza
De to har tilgang til kjøleskap, men med intens hete og opptil åtte strømbrudd hver dag, er nytten begrenset.

- Hvis du drømmer deg bort på mat, hva ligger da på tallerkenen?

- Det må bli mammas hjemmelagde pizza, svarer Tjostolv.

- Jeg savner mat som lages i stekeovn.

Kongo byr imidlertid på en kulinarisk godbit for Tjostolv. Han er nemlig veldig glad i ost.

- Kongoleserne lager utrolig gode oster. Det er den belgiske innflytelsen. De kan ost!

Når Tjostolv og Joshua har spist ved sekstiden, bruker de tiden til å prate og høre nyheter fra BBC.

- Jeg følger forresten godt med lokalt også. Mamma sender ned Tvedestrandsposten, så jeg er fullt oppdatert på hva som skjer på Vegårshei og i Tvedestrand – selv om jeg ligger litt på etterskudd, forteller Tjostolv.

Han og Joshua har en TV på cella, og ser gjerne en film sent på kvelden.

- Men vi har ikke så mange, så vi prøver å begrense oss for ikke å «bruke dem opp».

Filmen er gjerne ferdig sett litt før midnatt. Så leser de to bøker frem til de legger seg i tre-firetiden. Døgnrytmen er styrt av varmen.

- Nå og frem til april er det veldig varmt, med godt over 30 grader ute.

Fengselet er bygget i mur, og celletaket er av betong. Varmen steker rett på.

- Det kan bli fryktelig varmt på cella. Vi er jo to stykker som puster og lager mat der inne også. Når strømmen går og takviften stanser, føles det som å bli langsomt kvalt.

Les flere saker fra Tvedestrandsposten

Selvstudium
Frode Dal Fjeldavli, som har besøkt de to i fengselet ukentlig gjennom det siste året (se egen sak), sier Tjostolv og Joshua er usedvanlig velinformerte og interessante å diskutere samfunnsspørsmål, historie og politikk med.

- Vi velger å se på denne tiden som en anledning til å lese oss opp. Vi kommer aldri til å få så god tid til selvstudium og lese bøker igjen, sier Tjostolv.

Helst leser de historie, samfunnsfilosofi og -kunnskap, politiske og andre biografier.

- Vi leser veldig mye om Afrika, men også om Europa og verden ellers.

Ikke ferdig med Afrika
- Har dere planer for fremtiden når dere en gang slipper fri?

- Ja, planene er klare. Vi har hatt veldig god tid til å legge veldig gode planer, humrer Tjostolv, men han vil ikke ut med hva planene går ut på.

- Er dere ferdige med Afrika etter dette?

- Nei, absolutt ikke. Jeg har problemer med å sitte i fengsel i Afrika, men ikke med Afrika ellers.

Tøffe forhold i fengselet
- Hvordan behandles dere i fengselet?

- Det går bra. Det er helt vesentlig å sette seg i respekt fra begynnelsen, og det måtte vi gjøre på nytt da vi ble flyttet hit. Man må sette folk på plass, og det gjelder både fanger og voktere. Her er massevis av feider både i ledelsen og blant andre fanger. Hakkeloven gjelder. De andre er nødt til å frykte oss og konsekvensene det vil gi å lage trøbbel for oss.

- Tøffe forhold?

- Ja, men sånn er det bare. Du må være hard mot deg selv. Hvis du trener, leser mye bøker og lærer mye nytt, samt får litt underholdning og stimulans, så klarer du å komme deg igjennom, sier Tjostolv.

Andre saker fra Nettavisen:

Savner kjæresten aller mest
- Hva savner du mest?

- Kjæresten min, som er i Uganda.

I en egen sak kan du lese hvordan besøksvennen Frode beskriver forholdene i fengselet.

- Frode snakker blant annet om fulle og rusede voktere som slåss seg imellom på jobb?

- Ja, det skjer hele tiden. De blir straffet. Hver uke har vi en eller annen vokter som cellenabo.

Insektfrykt er heller ikke spesielt praktisk i Prison Militaire Ndolo.

- Det er en evig kamp mot kakerlakker og fluer. En gang forsøkte vi å slå ihjel alle kakerlakkene som var på sengen, men vi ga opp etter å ha tatt hundre stykker. Noen ganger har vi også rotter.

- Og dette er et afrikansk mønsterfengsel?

- Det var intensjonen da FN og Nederland finansierte fengselet. Men det har jo ikke gått så veldig bra.

Feirer med graut og marsipan
Nå er julen neste post på programmet for Tjostolv og Joshua.

- Før han reiste ga vår besøksvenn Frode oss en pose med risengrynsgrøt. Den skal vi spare til julaften. Noen andre har kommet med marsipan, og det blir julemenyen for oss, forteller Tjostolv.

De håper også å få med seg en julekonsert på BBC, men ellers kan høytiden bli musikalsk krevende.

- Her er flere protestantiske og katolske kirker, og de kommer til fengselet for å synge og spille trommer. Både i påsken og julen blir det mye støy og lyd. Når det spilles masse trommer og du har allsang fra kanskje 80 stykker samtidig, og de holder på fra åtte om morgenen til seks om kvelden, blir det veldig intenst.

- Har du lyst til å sende en julehilsen til noen?

- Ja, jeg vil gjerne hilse til alle på Vegårshei og i Tvedestrand som har støttet oss opp igjennom, sier Tjostolv over eteren fra Kinshasa.

- Hva med en melding til utenriksminister Espen Barth Eide?

- Nei, det føler jeg ikke noe behov for.

Uaktuelt å betale
Utenriksdepartementet vil ikke bruke penger for å få løslatt Moland og French.

Kommunikasjonssjefen i UD, Ragnhild Imerslund, sier på vegne av utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at det ikke er aktuelt å bruke penger for å få de dødsdømte nordmennene hjem.

- Det er ikke i norsk tradisjon å koble konsulære saker til eventuell utviklingsbistand eller ettergivelse av statsgjeld, sier hun.

Les flere saker fra Tvedestrandsposten

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere