*Nettavisen* Nyheter.

- Det var ikke meningen å ha kontroll

Foto: Junge, Heiko (Scanpix)

Torsdag forklarte Astrid Risnes, tidligere sekretær i Stortingets pensjonsstyre, seg i straffesaken mot Stangeland og Talleraas.

11.11.10 13:17

I Oslo tingrett er Astrid Risnes Pensjonssakens nøkkelvitne, og hun sier at hele systemet var basert på tillit.

- Nei det var ikke noe kontroll, og det var ikke meningen med denne ordningen at det skulle være kontroll, sier den tidligere sekretæren.

Liten del av jobben på Stortinget

Leder for styret fra 2001 til 2005 var John Alvheim. Hun sier at hennes arbeid som sekretær var en liten del av jobben hennes på Stortinget.

- Det var i høyeste grad deltidsarbeid. Det var en ordning som ble opprettet for å klare seg selv. De hadde jo først laget loven og så forvaltet de loven, forklarte Astrid Risnes.

Hun forteller at pensjonen var ment for de som ikke fikk jobb etter tiden på Stortinget. De som skulle få pensjon måtte ikke ha tilsvarende inntektsgivende arbeid.

I straffesaken er et sentralt spørsmål om styrehonorar inngår i såkalt tilsvarende inntektsgivende arbeid. Risnes sier at begrepet ikke var fast definert, men at praksis var at man kunne ha slik sporadisk inntekt så lenge den ikke oversteg pensjonen.

Sikkerhetsnett

Pensjonsordningen var altså ment som et sikkerhetsnett for representanter som ikke hadde inntektsgivende arbeid etter at de falt ut av Stortinget.

Vesentlig var derfor deres ervervsevne. Altså muligheten de hadde for inntekt og om den inntekten de hadde var av fast eller sporadisk karakter.

I tingretten kom det også fram at hun i skriv til Talleraas presiserte at det var en inntektsgrense for mottakere av stortingspensjon.

Les også: Her er dokumentet de kriger om

- Det var egentlig naturlig å si noe om den inntektsgrensen fordi jeg hadde inntrykk av at Talleraas var en mann ikke helt uten inntekt, forklarer Risnes.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

Hun hadde også gjort dette overfor andre tidligere representanter. Under forklaringen torsdag kom det også fram at hun ikke visste hvor stor Talleraas sin inntekt var, fordi det ikke fantes noe rapporteringssystem å forholde seg til.

- Vi hadde ingen ordning for å gå inn og sjekke ligning, men jeg slo opp ligningen til Talleraas en gang. Jeg så at det var en inntekt på vel 800.000 kroner. Jeg husker jeg reagerte litt, men jeg visste ikke hva slags inntekt det var og siden vi ikke hadde noe system så kunne jeg heller ikke gjøre noe med det.

- Dette var i 2001 da pensjonsstørrelsen var 350.000, fortalte Risnes i retten.

«Næmen jøss»

Hun fortalte også dette til administrasjonsledelsen men det var ikke noe de kunne gjøre hun fikk bare en reaksjon «næmen jøss», men ikke noe mer.

Risnes ble også spurt om hva hun mener om at styrehonorar falt utenfor tolkningen av inntekt.

- Ja, det er deres tolkning men det hører inn under inntektstaket. Det var veldig godt rom for å ha styrehonorarer men inntektene totalt skulle ikke overstige pensjonen, forklarte hun.

I retten torsdag fortalte Risnes at hun ønsket en bedre kontroll, og at hun blant annet reiste til Sverige og så på ordningen der.

- Der rapporterer mottakerne sin lønn hver måned og hvis inntekten overstiger grensen så er det stopp. Jeg foreslo en slik ordning for pensjonstyret men det var de ikke interessert i.

De tidligere stortingsrepresentantene Magnus Stangeland og Anders Talleraas er tiltalt for å ha mottatt til sammen 3,2 millioner kroner i pensjon fra Stortinget de ikke hadde rett til. Det har kommet fram at det knapt fantes kanaler for innrapportering av størrelsen på inntekter ved siden av stortingspensjonen. Derfor tok blant annet Talleraas det for gitt at det ble holdt kontroll med hvor mye han hadde i inntekt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.