*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

- Dette dreier seg ikke om papirer, men er en diskusjon om beste alternativ

Ullevål sykehus bestemt nedlagt - tidligere sjeflege svarer helsebyråden i Oslo:

STRIDENS KJERNE: Rolf Kåresen, tidligere sjeflege ved Ullevål sykehus, stiller seg kritisk til helsebyråd Tone Tellevik Dahls uttalelser i Nettavisen knyttet til nedleggelsen av hovedstadssykehuset. Foto: NTB Scanpix/privat Montasje: Nettavisen

Det er vanskelig å skjønne at en så sentral helsepolitiker kan være så absolutt i sin støtte til et prosjekt som har fått så massiv kritikk fra fagfolkene på sykehuset.

Av Rolf Kåresen, tidligere sjeflege Ullevål sykehus

I Nettavisen 25. juni uttaler Helsebyråden i Oslo Tone Tellevik Dahl noe som er opplagt: «Pasienter foran papirer. Som helsebyråd har jeg behov for å minne om at dette først og fremst handler om pasientene i Oslo, og behovet for bedre kapasitet for en voksende befolkning i Norges hovedstad.»

- Vi jobber for pasientenes beste

Dette er jo det vi alle arbeider for. Det er ikke slik at de 22.000 ansatte på Ullevål universitetssykehus (OUS) meler sin egen kake, slik styreleder i Helse Sør-Øst (HSØ) Svein Gjedrem klarte å få seg til å si under høringen i Stortinget rett før påske i år.

Det var et grovt overtramp som da også fikk sin påtale der og da av en av stortingsrepresentantene. Vi jobber alle for et best mulig resultat for pasientene, men har forskjellige meninger om hvordan man best får det til.

Og det var ikke bare misnøye med prosessen som fikk de ansatte til å uttrykke mistillit til Bjørn Erikstein. Det var fordi de ikke ble hørt når de kritiserte prosjektet.

Beslutning fattet på feil grunnlag

Beslutningsunderlaget er for dårlig og derfor måtte han gå. Og dermed er det feil når Tellevik Dahl uttaler: «Derfor mener jeg det er bra at det nå er fattet en beslutning.».

Det er ikke bra dersom beslutningen er fattet på feil grunnlag - og det er den.

Hun sier også «Vi kan ikke akseptere at pasientene i Groruddalen igjen blir ofret til fordel for flere utredninger, mer papirarbeid og flere styrevedtak. Nok er nok.»

Men ved å støtte det forslaget som HSØ-styret legger frem er det jo nettopp det hun gjør. I det alternativet får ikke de siste bydelene i Groruddalen plass på Aker før nærmere 2036. Men vårt alternative forslag kan det skje i 2026-27. Og på grunn av befolkningsveksten trenger Oslo et «Groruddalens sykehus» på Aker så raskt som mulig.

Repeterer udokumentert påstand

Videre sier hun: «Jeg ser av debatten at mange ikke fanger opp at det ikke er penger til å drifte sykehus på tre steder. Det er ikke penger til å ha sykehus i drift på Rikshospitalet, Ullevål og Aker.»

Dermed repeterer hun en påstand OUS/HSØ aldri har dokumentert. De har ennå ikke satt opp virksomhetsplaner for noen av alternativene. Og uten dem kan man ikke beregne bemanning. Det som er realiteten, er at antall lokalisasjoner ikke gir store forskjeller. Det tilstedeværende personell på en sengepost, poliklinikk etc er omtrent det samme uavhengig av lokalisasjon.

Størst er ikke alltid best

Det man kan spare på ved samlokalisasjon er de som skal være i beredskap hjemme. De er få i forhold til de tilstedeværende, og gevinsten marginal.

All erfaring fra andre sykehus viser at stordriftsfordelene raske oppveies av ulempene som følger med store sykehus. Byråden burde sette seg litt bedre inn i disse erfaringene. Landets mest effektive sykehus er ikke det største, men tvert i mot de fire (mindre) sykehusene som utgjør Vestre-Viken helseforetak.

I utsagnet «I papirene som nå danner grunnlag for beslutningen står det at tomten på Ullevål må selges, for å kunne sette sammen et realistisk budsjett», kan man ane en viss skepsis hos helsebyråden.

Det er det grunn til. De syv-åtte milliardene man kan få for Ullevåls-tomta forsvinner fort når man skal kjøpe tomt for 1,8-2 milliarder på Aker og mister de cirka 20 milliardene man vil spare i totalbudsjetter på rundt 50 milliarder ved å satse på Aker-Ullevålalternativet.

Det er det såkalte «Parksykehuset Ullevål» sammen med Aker som Groruddalens sykehus og Rikshospitalet som høyspesialisert sykehus uten nye bygg jeg sammen med andre erfarne byggfolk har lansert.

Kvalitet- og kvantitets-kutt

Tellevik Dahl legger også til grunn av sykehuset Oslo «får» bygg til en verdi av 37 milliarder kroner. Det er ikke riktig.

Sykehuset får lov å ta opp et lån, for å finansiere bygg til denne verdien. Pengene skal naturligvis betales tilbake, og det skal skje ved at det kuttes i behandlingstilbudet. I sykehusets økonomiske langtidsplan planlegges det derfor med betydelige kutt, stigende til et nivå i 2038 med 2,2 milliarder i lavere årlige kostnader i behandlingen av pasientene. At det vil gå ut over kvalitet og kvantitet er ikke til å unngå.

Og det er en grov fortegning av virkeligheten når hun uttaler: «Nå må arkitektene bort fra tegnebrettet, og håndverkerne må frem med spaden. Hvis ikke kan de som blir syke i Oslo - og landet for øvrig - se langt etter nye sykehus før vi skriver år 2040.»

Her er realiteten, som vi har dokumentert i den alternative utredningen, at Groruddalssykehuset kan stå ferdig til drift i 2026/27 og fase 1 på Ullevål i 2030 (når to år for omregulering legges til). Det er samtidig med fase 1 planlegges ferdigstilt på Aker og Gaustad hvor klinisk drift skal starte sommeren 2030.

Det som ikke omtales

Et vesentlig poeng Tellevik Dahl ikke omtaler, er de tjenestene OUS planlegger å overføre til Oslo kommune. Det dreier seg blant annet om cirka 48.000 liggedøgn per år. Dette har det vært lite diskusjon om i det siste. Om det har Tellevik Dahl tidligere uttalt at hun synes det er helt urealistisk. Har hun nå skiftet mening om det?

Sammenfattet er det vanskelig å skjønne at en så sentral helsepolitiker kan være så absolutt i sin støtte til et prosjekt som har fått så massiv kritikk fra fagfolkene på sykehuset, og hvor så mye er uklart med hensyn til hva Oslo selv må bidra med.

Og det er underlig at helsebyråden fra Arbeiderpartiet ser helt bort fra vedtaket i egne rekker om å utrede Ullevål.

Nå er det å håpe at andre av byens politikere, eventuelt befolkningen i det kommende kommunevalget, kan overbevise om at det både er tid til og fornuft i å skaffe seg et bedre beslutningsgrunnlag før man tar avgjørelsen om hvordan byens sykehus skal se ut de neste 50 år.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.