Gå til sidens hovedinnhold

- Dette er et varsku til norsk valgkamp

Koblingen mellom urettferdighet og klima vil bli hovedtema under klimatoppmøtet i København, men norske politikere har et helt annet fokus.

Nordmenn forbinder ofte klimatrusselen med issmelting, utrydningstruede isbjørner og hyppige besøk av verdensledere som valfarter til Svalbard. Fredsprisvinner Al Gore, USAs utenriksminister Hillary Clinton og FNs generalsekretær Ban Ki-moon er noen av tungvekterne som har besøkt Svalbard for å se nærmere på de direkte konsekvensene av klimaendringene.

Sistenevnte besøkte denne uken Svalbard for å trekke lærdom av hvordan miljøet i de arktiske områdene blir direkte rammet av den globale oppvarmingen. Dette blir viktig kunnskap som generalsekretæren tar med seg videre til klimatoppmøtet i København i desember.

Men et annet aspekt av klimasaken som ofte får liten oppmerksomhet, er hvordan klimaendringene allerede har begynt å påvirke værsystemer i afrikanske land. Sviktende nedbør har bidratt til at tørken i land som Kenya har forverret seg betraktelig.

- Elvene, vannhull og innsjøer tørker inn, og avlinger går tapt. Flodhestene er utryddingstruet fordi vannstanden er så lav at de ikke lenger klarer å beskytte ryggen mot solsteken. Mye av dette er et resultat av den menneskeskapte klimaendringen, sier kommunikasjonssjef i Kenya Røde Kors, Titus Mungou, til Nettavisen.

Avler voldelige konflikter
Den forverrede tørken i Kenya har også resultert i at det er langt vanskeligere å drive jordbruk og kvegdrift. Husholdninger som livnærer seg på kvegdrift må lete etter beite andre steder. Tilgangen på vann er blitt redusert betraktelig, og noen steder må folk gå mellom 40 og 50 kilometer for å finne vann. I tillegg kommer det mange bekymringsmeldinger om at den økende ressursmangelen avler voldelige konflikter.

- Vi har siden desember i fjor varslet at det er tørke og store underskudd på mat hos befolkningen i Kenya. Nå har FN kommet ut med en rapport om at det er 3,8 millioner mennesker som sulter i Nord-Kenya. Det er nesten like mange som det bor i Norge, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, til Nettavisen.

Sommerfeldt mener problemene i Kenya skyldes i stor grad de menneskeskapte klimaendringene.

- Det vi har sett er at klimaendringene og temperaturendringene er mye høyere i Kenya enn det globale gjennomsnittet. Derfor har vi sett at det som foregår nå er mer dramatisk og gir mer utslag enn tidligere, sier Sommerfeldt.

Leder for Fremtiden i våre hender, Arild Hermstad, frykter også at sultekatastrofen i Kenya er menneskeskapte.

- Det er jo veldig mange steder i Afrika hvor man merker at nedbørsmønsteret har forandret seg, og at nedbør kommer på forskjellig tidspunkt. Mange i Afrika sier de merker endringer i værsystemet, sier Hermstad til Nettavisen.

Feil klimafokus i valgkampen
Både Sommerfeldt og Hermstad mener norske politikere har helt feil klimafokus under valgkampen.

- Det er noen ting med klima som har vært oppe i valgkampen, men kobling mellom klima og internasjonal solidaritet finnes ikke i valgkampen. Det som er tragisk er at på København-møtet vil perspektivet på urettferdighet være i forgrunnen og avgjørende, sier Hermstad.

- Denne situasjonen i Kenya er et veldig viktig varsku til norsk valgkamp om hovedutfordringer til hva som skal håndteres i kommende stortingsperiode og hvordan de skal løse den globale klimakrisen. Dette kommer jo til å prege ditt og mitt liv. De som merker og erfarer klimakrisen, kan ikke velge. For dem er det snakk om liv eller død, sier Sommerfeldt med tydelig henvisning til mennesker i fattige, afrikanske land.

Setter dype spor
Kenyanske Mungou frykter at klimaendringene i hjemlandet vil sette dype spor og sørge for at Kenya kommer ut i en vedvarende krise.

- Det er ikke lenger noen garanti for to innhøstinger i året. Landet må i fremtiden være avhengig av import fremfor eksport. Og sukkeravlingene er ikke lenger effektive, noe som betyr at vi må importere sukker. Dette vil føre til at livet i Kenya vil bli ekstremt dyrt og veldig vanskelig, sier Mungou.

Flere klimaeksperter har påpekt at det først og fremst vil være fattige utviklingsland som vil merke klimakrisen på kroppen.

- Det er også mye som tyder på at tørken i Australia, som har knekt landbruksproduksjonen, skyldes klimaendringer. Selvfølgelig er forskjellen at i Australia er det et stort inntektstap for bønder, og folk i byene må kanskje vanne plenene sine, men de har sosiale sikkerhetssystemer. Mens i store områder med fattigdom så rammes man mye hardere, sier Hermstad.

Norge merker minst
- Ifølge en internasjonal rapport så kommer Norge ut som det beste landet som merker minst av klimaendringer. Mens de afrikanske land kom helt på bunn fordi de har liten kapasitet til å bygge forsvarsverk rundt dette, legger han til.

Flere afrikanske land har allerede krevd enorme pengesummer fra rike, vestlige land som kompensasjon for skaden de menneskeskapte klimaendringene har og vil føre med seg.

FNs klimatoppmøte går av stabelen i København i midten av desember. Hovedformålet er å få på plass en internasjonal klimaavtale som kan erstatte Kyoto-avtalen, som utløper i 2012.

Reklame

Black Friday: De 11 beste kuppene du gjør hos Hifi Klubben