RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Thinkstock)

- Dette er i beste fall lureri

Sist oppdatert:
En total avsporing når det gjelder kosthold og helse, mener ernæringsprofessor Christian A. Drevon om såkalt supermat.

(SIDE2): - Supermat er en av mange udokumenterte bølger som er bra for noen få personers bankkonti, elendig for mange lommebøker og total avsporing når det gjelder kosthold og helse, sier lege, professor og forsker Christian A. Drevon til Side2.

Han jobber ved Universitet i Oslo og sier han kjenner til supermaten «kun i form av det som fremgår av den skjeve markedsføringen»

Supermat har for alvor inntatt butikkhyllene i helsekostbutikker i Oslo. Dessuten er det lett å få tak i via nettbutikker. Foredrag som holdes om emnet er utsolgt og stadig nye produsenter vil inn på markedet.

Sist ute var PUKKA te, som blant annet lanserte Aloe vera juice og ulike grøntprodukter som spirulina.

LES SAKEN: - Dette er sunn hurtigmat

Supermat er et ganske nytt begrep og blir vanligvis definert som matvarer og ingredienser som er ekstra næringstette, men det noen kaller supermat kaller andre for mat.

Forfatterne av boka «Supermat» og innehaverne av butikken «Supernature», Sara Chacko og Trine Berge definerer det for eksempel på denne måten:

«Kål, hasselnøtter og bringebær er ikke supermat, men mat. Det er mange som ser ut til å tro at kan kalle noe supermat bare fordi det inneholder vitaminer eller noe annet sunt. Alle matvarer inneholder næringsstoffer, det er derfor vi spiser dem. men supermat er i en helt annen kategori. Mange av råvarene har imponerende næringsinnhold. Supermat er mat og medisin i ett.»

Kostbar trend
En boks med et pulver av blant annet alfalfagress, byggress, spirulina, selleri, johannesbrød, nesleblad, ingefær med mer koster rundt 700 kroner for 300 gram. Meningen er at du skal ta 1-3 teskje daglig eller omtrent 3-9 gram. Ifølge produsentene skal et slikt pulver gi deg bedre fordøyelse, og i tillegg virke stimulerende på sirkulasjonen, organene og energien.

Men det kan fort bli dyrt dersom du hamstrer supermat. Juicene koster rundt 400 kroner, oljene rundt 500 kroner og pulverne og tilskuddene ligger på rundt 300-400 kroner for bokser på rundt 100 gram.

To damer som i Norge er for pionerer å regne, er Sara Chacko og Trine Berge. De driver butikken Supernature i Øvre Slottsgate og Bogstadveien i Oslo og har også skrevet to bøker om supermat. De har banet vei og er på sin side hellig overbevist om supermatens gunstige virkning.

LES SAKEN: - Du trenger fett, gress og alger

Det virker som folk lar seg begeistre og mange ønsker kanskje en rask vei til bedre helse?

Ernæringsprofessor Christian Drevon syns det er synd.

Han mener det sannsynligvis er individuelle forskjeller på hvor mye kroppen både trenger og klarer å ta opp av næringstett mat, men syns det er vanskelig å si noe spesifikt om disse produktene.

- Sannsynligvis er det individuelle forskjeller, men det er helt umulig å si noe generelt om dette fordi dette er helt udokumenterte produkter.

- Men kan dette være et alternativ for dem som føler at de ikke klarer å få i seg nok frukt og grønt for eksempel?

- Dette er ikke et godt alternativ etter min mening.

- Kan du se at dette kan hjelpe for enkelte grupper som kanskje trenger mer næringstett mat eller har lett for å få i seg for lite?

- Nei, dette er ikke nyttig så vidt vi kan se.

- Hva er baksiden ved å ta disse pulverne?

- Dette er i beste fall lureri og et lotteri. Det er i tillegg dyrt, mangler smak og har ingen dokumentert effekt.

- Er det i det hele tatt noen som trenger supermat?

- NEI.

Han mener supermaten tar bort fokuset fra det som virkelig gjelder. Nemlig å ha et sunt og balansert kosthold.

- Like god effekt uten supermat
Også direktør i Grete Roede, Jeanette Roede mener supermaten er overflødig.

- Du trenger ikke ty til den såkalte supermaten eller pulverblandinger, for å få i deg alle de viktige næringsstoffene. Å spise det vi vet er sunt, altså mest rene ubearbeidete produkter, frisk frukt og bær og mye ferske grønnsaker, gjerne spirer, bønner og linser, grovt, og ikke for mye fett, gir minst like god effekt som supermat, sier Jeanette Roede.

Hun mener gojibær lett kan byttes ut med blåbær i skogen. De er gratis og like sunne.

- Vi har for eksempel våre egne goji bær rett utenfor stuedøren – de deilige ville blåbærene. Holder du deg til variert og sunt nordisk kosthold i hverdagen, og ikke spiser fete og søte saker utenom, så vil du raskt kjenne det på både økt overskudd og en sunnere kropp uten å gjøre det unødig vanskelig og dyrt, mener Roede.

- En hype
Lege og spesialist i indremedisin Fedon Lindberg mener supermaten bør defineres på nytt.

- Supermat trenger å bli definert på nytt. Da termen ble introdusert for 3-4 år siden, var poenget å få fram at noen naturlige matvarer har særlig høy næringstetthet ift deres energitetthet. Med andre ord masse ernæringsmessig valuta for pengene. De fleste grønnsaker, mye frukt og bær, urter, krydder, kakao, grønn te er eksempler på slik supermat. Etter hvert har vi fått en rimelig stor industri som presenterer mer eksotiske matvarer, som også er supermat, dvs. de har høy ernæringsverdi, men som da blir fremmet som mye bedre enn alminnelig supermat. Etter min mening er dette en hype og mange av slike eksotiske matvarer koster så mye, at man etter hvert må spørre seg om man lenger får «valuta for pengene».

En sovepute?
Lindberg mener også at et grunnleggende sunt kosthold ikke bør erstattes med supermat.

- Hvis ikke det vi spiser mest av er fornuftig, kan det bli en sovepute å tro at en smoothie per dag med supermat kan være løsningen. Selvsagt kan man si at det definitivt ikke vil skade, fordi mange av disse produkter er sunne og langt sunnere enn mye søppelmat mange får i seg.

Fedon understreker at man kommer svært langt med supermat fra nærmeste supermarkededs grønnsaksavdeling.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere