- Dette er pasientenes nye flaskehals

TRENGER OPPFØLGING: Kommunene må ta seg av uskrivningsklare pasienter fra norske sykehus.

TRENGER OPPFØLGING: Kommunene må ta seg av uskrivningsklare pasienter fra norske sykehus. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

- Kommunen må gjøre plass til utskrivningsklare pasienter, mener professor.

Tidligere denne uken skrev Nettavisen at norske sykehus har hatt opp mot 30.000 korridorpasienter så langt i år. En av dem er John Hollen, som måtte ligge på gangen med store smerter og høy feber.

- Samhandlingsreformen gjorde at vi fikk et bedre samarbeid mellom sykehus og kommunene, og kommunene tar imot flere pasienter tidligere. Nå jobbes det også med å bygge opp et tilbud i kommunene før, etter og i stedet for sykehusinnleggelse. Trenger du ikke være på sykehus, har du heller ikke godt av å være der, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet til Nettavisen mandag.

- En uventet sterk effekt

Anders Grimsmo, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU er ikke i tvil om at samhandlingsreformen har hatt en positiv virkning på antallet korridorpasienter.

NYE UTFORDRINGER: Anders Grimsmo professor ved institutt for samfunnsmedisin ved NTNU. Foto: NTNU

- Samhandlingsreformen hadde en uventet sterk effekt da den kom. Utskrivningsklare pasienter blir gjerne korridorpasienter og de er veldig synlige på et sykehus da de tar opp plass i korridorer, bad og så videre. Etter innføringen av reformen ble det langt færre av dem. Sånn sett var samhandlingsreformen en suksess, sier Grimsmo til Nettavisen.

Går utover hjemmeboende pasienter

Men reformen har hatt en del andre virkninger også.

- Da ordningen kom måtte kommunene gjøre plass til utskrivningsklare pasienter, delvis på bekostning av kommunenes egne pasienter. Da tenker jeg på hjemmeboende pasienter som ventet på avlastning, korttidsplasser eller rehabilitering. De utskrivningsklare pasientene utkonkurrerer til en viss grad de hjemmeboende pasientene. Det kan altså se ut som flaskehalsene i pasientforløpet i sykehus er blitt forflyttet til kommunene, sier professoren.

- Hva har kommunene gjort for å løse utfordringen med utskrivningsklare pasienter?

- Enkelte langtidsplasser ble gjort om til korttidsplasser, enkeltrom ble gjort om til tosengsrom og korttidsplasser ble kortet ned i tid.

- Fristende å la dem bli på sykehus

Ifølge professoren forteller enkelte sykehus om økning igjen i utskrivningsklare pasienter.

- En grunn til at korridorpasientene sannsynligvis kan ha vokst til å bli et større problem igjen er at kostnaden per utskrivningsklar pasient utgjør lite i kommunenes regnskap. Og jo mer komplekse pasienter jo mer ressurser krever den av kommunen. Det kan være fristende å la de mer komplekse pasientene bli værende på sykehuset, sier Anders Grimsmo til Nettavisen.

Fakta

Samhandlingsreformen:

Kortere tid til planlegging

Han mener også at kommunene har fått mye dårligere tid til å planlegge mottaket av pasientene som skal skrives ut fra sykehus.

- Før hadde kommunen ti dager på seg før taksameteret begynte å løpe. Kommunen trenger gjerne noen dager på seg til å planlegge før de tar pasienten hjem. Det kan være snakk om hjelpemidler, seng, medisiner og så videre. Nå tar kommunen dem hjem med en gang. Dette har ført til en økt gjeninnskriving på sykehus. Dette er pasienter de trolig ville kunne tatt bedre hånd om hvis de hadde hatt bedre tid.

Sykere enn før

Grimsmo skrev for ett år siden en forskningsartikkel om utskrivningsklare pasienter for tidsskriftet Sykepleien.

Der skriver han om en feltstudie som ble gjennomført av 67 sisteårs medisinstudenter som var utplassert i 40 kommuner i seks uker. De intervjuet ledende helsepersonell og undersøkte lokale dokumenter.

I de fleste kommunene ble det uttrykt overfor studentene at liggetiden var blitt kortere for gruppen som hadde behov for kommunalt tilbud og at de ble utskrevet tidligere enn før. Det ble også hevdet at pasientene derfor var sykere nå enn før. Til å begynne med var det hjemmesykepleien som tok disse utfordringene. Gradvis har kommunene tatt i bruk institusjonsplasser.

- For noen pasienter som før ble utskrevet fra sykehuset og til hjemmet, er forløpet derfor blitt mer oppstykket. Dette harmonerer ikke helt med samhandlingsreformens mål om mer helhetlige pasientforløp.

- Samhandlingsreformen ser ut til å virke

Statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementer mener Samhandlingsreformen helt klart har bedret samarbeidet mellom sykehus og kommune:

KLARE AVTALER: Statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- Etter at samarbeidsreformen ble gjennomført ser vi at samarbeidet mellom sykehus og kommune har blitt mye bedre. Det er etablert klare avtaler på hvordan utskrivningsklare pasienter skal håndteres. Disse fungerer bra og det er en god dialog om de fleste pasientene før de skrives ut. Så samhandlingsreformen er et tiltak som ser ut til å virke, sier Normann til Nettavisen.

Hun sier at Helse- og omsorgsdepartementet er obs på at enkelte pasienter trenger komplekse og sammensatte tjenester over lang tid.

- Kommunen må bygge opp disse tjenestene og har fått penger til det. Vi ser at de er i gang, med blant annet flere korttidsplasser og styrket rehabilitering. Men kommunene er forskjellige både i størrelse og i kompetansenivå.

Flest mulig pasienter skal hjem etter endt sykehusopphold.

- Målet er å klare å få pasienter fra sykehuset og hjem, for dem det passer for. Kommunene har kommet langt med å styrke hjemmetjenestene sine. Det er viktig, sier statssekretæren.

52 millioner til kompetanseoppbygging

- En av hovedmålsettingene våre er å styrke kompetansen i helsetjenesten. Vi har bevilget 52 millioner kroner til kompetanseoppbygging i kommunen. Og jeg er enig med Grimsmo i at det trengs mer kompetanse for å ivareta pasientene. Jeg vil også understreke at sykehuset er medisinsk ansvarlig for at pasienter ikke skrives ut før det er klare til det.

- Er 4000 kroner døgnet per utskrivningsklar pasient et høy nok beløp til at kommunene ikke spekulerer i å la komplekse pasienter bli på sykehuset?

- Vi har ikke noen grunn til å tro at dette ikke er en grei sum. Det er nok uansett billigere å ha en pasient i kommunen enn på sykehuset, sier Lisbeth Normann.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.