RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Wikimedia Commons

- Dette er verre enn München, Obama!

Sist oppdatert:
Mener atomavtalen er verre enn avtalen som ble inngått med Hitler og Mussolini.

(Nettavisen): I helgen inngikk Iran en midlertidig avtale med seks stormakter om å trappe ned landets atomprogram. Til gjengjeld får Iran opphevet en rekke internasjonale sanksjoner som er rettet mot dem. USA, som har stått i spissen for forhandlingene, har fått massiv kritikk fra blant annet Israel-tilhengere.

Skribent og Pulitzerpris-vinner Bret Stephens i Wall Street Journal er blant Obamas argeste kritikere i denne saken. Han mener president Barack Obama har gitt iranerne mer tid til å utvikle atomvåpen, og trekker paralleller mellom atomavtalen i Genève og den historiske avtalen i München høsten 1938.

Münchenavtalen
Sistnevnte avtale ble inngått mellom Neville Chamberlain og Édouard Daladier på én side og Nazi-Tyskland og Italia på en annen side. Allerede vinteren 1939 brøt Hitler avtalen. Münchenavtalen blir ofte trukket fram som et eksempel på at en aldri skal gi etter for krav fra diktatorer. Stephens skriver i Wall Street Journal at atomavtalen med iranerne er verre enn Münchenavtalen.

«I 1938 kjøpte Chamberlain seg tid til opprustning. I 2013 gir Obama Iran tid til å anskaffe atomvåpen,» innleder Stephens i lederartikkelen.

- Stephens representerer ikke amerikansk mainstreamdebatt, men han har en god del innflytelse. Lederskribentene i Wall Street Journal har ganske stor gjennomslagskraft i amerikansk politikk når det gjelder Israel og Midtøsten. Så det er en del som lytter til dem, sier USA-ekspert Svein Melby til Nettavisen.

To måter å vurdere
Atomavtalen med Iran blir av tilhengerne beskrevet som historisk, mens Israel mener avtalen er et «historisk feilgrep» som gjør «verden farligere». Melby, som er leder av Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier, sier det er to måter å vurdere denne avtalen.

- Hvis man bare ser på avtalen i sammenheng med Irans eventuelle ambisjoner om å få kjernevåpen, så er det en pauseknapp Obama har trykket på. Men som Obama selv sier, som jeg tror er riktig perspektiv, så kan dette være et første skritt til å bygge tillit, bygge ned motsetninger, åpne forhandlingsdørene til å gjøre noe med Irans antatte kjernevåpenprogram og endre dynamikken i forholdet mellom USA og Iran, sier Melby.

- Hvorvidt Obama lykkes i dette, kommer an på hvordan Iran opptrer, og hvordan Obama styrer debatten på hjemmebane, sier han.

Avtalen innebærer at Iran i løpet av en halvårsperiode ikke skal anrike uran som har høyere anrikningsgrad enn det som blir brukt til å produsere strøm i atomreaktorer. Det vil si en anrikningsgrad på fem prosent.

- Utsatt problemet
Melby sier avtalen kan vise seg å ikke være noe annet enn at Obama har utsatt problemet i et halvt år, og at iranerne velger til slutt å fortsette med sine angivelige atomvåpenambisjoner.

- Kritikken går ut på at Iran ikke har gjort annet enn å stoppe opp litt i prosessen, og fått betalt med sanksjoner som er opphevet. Om Iran fortsetter som før, så blir det vanskelig å gjeninnføre disse sanksjonene. Det er mange som har villet handle med Iran, men som ikke har gjort det på grunn av disse sanksjonene, sier Melby.

For at atomavtalen skal bli en suksess, ifølge Melby, er Obama helt avhengig av bred støtte i begge kamrene i Kongressen. Denne støtten er ikke nødvendigvis innen rekkevidde.

- Forhandlingsopplegget (med Iran red.anm.) er nok ganske avhengig av at Kongressen ikke vedtar nye sanksjoner mot Iran. Det er veldig mange demokratiske politikere som er minst like sterke i sin støtte til Israel som det republikanske politikere er. Er Obama uheldig, får han et klart flertall mot seg i Kongressen, sier Melby.

Melby sier det blir svært spennende å se hvordan Obama vil forholde seg til den mektige Israel-lobbyen i USA i tiden framover.

- Benjamin Netanyahu og Obama er ikke akkurat verdens beste venner. Det er ingen tvil om at Obama prøver å frigjøre amerikansk utenrikspolitikk fra bindingene til Israel og Midtøsten for å fokusere mer på andre ting i verdenspolitikken, ikke minst Asia.

Det hvite hus forsikrer mandag kveld om at et militært alternativ med å angripe Iran fortsatt ligger på bordet, dersom Iran ikke lever opp til sine forpliktelser om å stanse det påståtte atomvåpenprogrammet.

- Enkelt å avsløre Iran
Atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Halvor Kippe, sier det skal lite til for å oppdage om Iran bryter sin del av avtalen.

Kippe sier det er umulig for Iran å anrike uran til våpenkvalitet i anleggene Natanz og Fordow, selv uten Genève-avtalen, uten at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) oppdager det innen en uke.

- Nå skal inspeksjonsfrekvensen ytterligere opp til daglig tilstedeværelse. I begge tilfeller er varslingstiden svært kort, sier Kippe til Nettavisen.

Kippe tror det er lite sannsynlig at iranerne makter å etablere en skjult produksjonslinje for såkalt våpenuran, ettersom Iran har blitt avslørt tre ganger tidligere i forsøk på å skjule anrikningsanlegg. Det skjedde blant annet i 2002 da det underjordiske anlegget i Natanz ble avslørt.

- Måneder senere ble et lite forskningssenter for anrikning, kamuflert som klokkefabrikken Kalaye Electric i Teheran, avslørt. Og i 2009 oppdaget stormaktene at Iran bygde et anrikningsanlegg inne i et fjell i Fordow nær Qom. Disse avsløringene ble gjort uten den grad av ekstra innsyn som IAEA nå gis, understreker FFI-forskeren.

Våpenutvikling i det skjulte
I henhold til Genève-avtalen får IAEA såpass gode inspeksjonsmuligheter at det blir vanskelig for Iran å fortsette et angivelig atomvåpenprogram i det skjulte. Kippe vil ikke utelukke muligheten for kjernevåpenutvikling, men påpeker at det blir vanskeligere å gjennomføre de neste seks månedene.

- Iran må altså både skaffe en hemmelig kilde til uran, gjøre kjemisk konvertering av uran, bygge sentrifuger og et hemmelig anrikningsanlegg, samt teste kjernevåpenteknologien uten at noen oppdager det. Her er det mange muligheter for å bli avslørt, og da blir veien til en «friskmelding» av atomprogrammet desto lengre igjen, sier Kippe.

Iran hevder som kjent at de kun har fredelige formål med sitt atomprogram, og at uranet kun skal brukes til å produsere strøm.

- Men Iran beholder fortsatt muligheten til å anrike til våpennivå i de kjente anleggene, om de er villige til å ta følgene av det når IAEA rapporterer om det til verdenssamfunnet, legger Kippe til.

FFI ga ut en rapport tidligere i år hvor de redegjorde for atomprogrammene i India, Pakistan, Nord-Korea, Israel, Iran og Syria. Her kan du lese rapporten .

Fakta om nøkkelpunktene i atomavtalen

* Avtalen ble inngått mellom Iran og den såkalte fem-pluss-en-gruppen etter flere dagers vanskelige forhandlinger i Genève.
* Fem-pluss-en-gruppen består av vetomaktene i FNs sikkerhetsråd, USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, pluss Tyskland.
* Gruppen lemper på sanksjoner mot Iran, for å få landet vekk fra det Vesten mener er en kurs mot atomvåpen.
* Avtalen gjelder i seks måneder, mens man forhandler om en «omfattende avtale».
*Iran har forpliktet seg til å ta en pause i all urananrikning over 5 prosent.
*Iran har forpliktet seg til å «nøytralisere» sine lagre av uran som er anriket til nær 20 prosent. Halvparten skal fortynnes til en anrikingsgrad på 5 prosent, resten skal oksideres.
*Iran skal ikke bygge nye anrikningssentrifuger for uran og å vente med å bygge en ny reaktor i Arak som ville ha produsert plutonium.
*Iran vil ikke gjenvinne, eller bygge anlegg som kan gjenvinne brukt drivstoff fra Arak-reaktoren, for å utvinne plutonium.
*Iran vil tillate daglige inspeksjoner på bakkenivå fra eksperter fra FNs atomenergibyrå IAEA og overlevere informasjon om utformingen av Arak-reaktoren.
*Fem-pluss-en-gruppen vil opprette en felleskommisjon som skal arbeide sammen med IAEA og overvåke gjennomføringen av avtalepunktene.
*Som gjenytelse vil fem-pluss-en-gruppen «stå for en begrenset, midlertidig, målrettet og reversibel» letting av sanksjoner til en total verdi av rundt 7 milliarder dollar (42,5 milliarder kroner).
*FNs sikkerhetsråd og EU vil ikke innføre noen nye atomrelaterte sanksjoner i løpet av seksmånedersperioden så sant Iran følger avtalen.
*Gruppen vil oppheve enkelte sanksjoner på gull og edle metaller, Irans bilindustri og Irans petrokjemiske industri.
*Rundt 4,2 milliarder dollar (25,49 milliarder kroner) fra sanksjonerte iranske oljesalg vil bli gitt tilbake i løpet av perioden.
* De fleste amerikanske handels- og finansielle sanksjoner blir stående, samt alle sanksjonene fra FNs sikkerhetsråd. (Kilde: AFP) (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere