RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Dette kan føre til flere gisselaksjoner

USAs førstedame Michelle Obama, den pakistanske tenåringsaktivisten Malala Yousafzai, Storbritannias statsminister David Cameron, statsminister Erna Solberg, Venstre-leder Trine Skei Grande er blant dem som har sluttet seg til kampanjen #BringBackOurGirls. Kampanjen startet med at en nigeriansk advokat, Ibrahim M. Abdullahi, tvitret hashtaggen #BringBackOurGirls i slutten av april. To uker senere har det blitt en verdensomspennende kampanje som støttes av en rekke kjendiser og politiske aktører.
USAs førstedame Michelle Obama, den pakistanske tenåringsaktivisten Malala Yousafzai, Storbritannias statsminister David Cameron, statsminister Erna Solberg, Venstre-leder Trine Skei Grande er blant dem som har sluttet seg til kampanjen #BringBackOurGirls. Kampanjen startet med at en nigeriansk advokat, Ibrahim M. Abdullahi, tvitret hashtaggen #BringBackOurGirls i slutten av april. To uker senere har det blitt en verdensomspennende kampanje som støttes av en rekke kjendiser og politiske aktører. Foto: Twitter-pic
Sist oppdatert:
Twitter-kampanje gir terroristene etterlengtet oppmerksomhet.

Den voldelige og brutale islamistbevegelsen Boko Haram har bortført mellom 200 og 300 nigerianske skolejenter fra en kostskole i det nordlige Nigeria. Kidnappingsaksjonen skjedde i byen Chibok i midten av april.

Til tross for omfattende protester i Nigeria, har ikke myndighetene i landet maktet å spore opp og befri jentene.

Medieoppmerksomheten eksploderte etter at USAs førstedame Michelle Obama la ut et bilde av seg selv på Twitter i forrige uke. Førstedamen lot seg avbilde med en plakat med følgende beskjed: #BringBackOurGirls (få jentene våre hjem).

En rekke norske politikere har også sluttet seg til kampanjen som går som en farsott på Twitter. I skrivende stund har hashtaggen blitt brukt snaut tre millioner ganger.

- Risiko for nye gisselaksjoner
Men terrorforsker mener kampanjen kan slå tilbake og virke mot sin hensikt.

- Stor internasjonal oppmerksomhet om Boko Harams terroroperasjoner er fordelaktig for Boko Haram. Terrorister har medieoppmerksomhet som ett av sine delmål. Disse gislene har blitt mer verdt som forhandlingsbrikker. Men samtidig trenger det ikke å slå positivt ut for dem fordi lokal motstand mot Boko Haram kan antas å tilta drastisk, sier forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Anders Romarheim, til Nettavisen.

- Min forskning på gisseltagning i Irak tilsier at mye medieoppmerksomhet øker risikoen for ytterligere gisseltagninger, fordi det simpelthen er med på å generere medieoppmerksomhet og spre frykt, noe som er to av terroristenes grunnleggende mål, sier Romarheim.

Sikkerhetspolitisk ekspert Helge Lurås sa til Nettavisen i forrige uke at kampanjen kan bidra til å legge press på nigerianske myndigheter, som beskyldes for å ha gjort altfor lite i dagene etter kidnappingen.

Forsker Anders Romarheim.

- USA elsker dine hashtagger
Kritikken går også ut på at kampanjen legitimerer en økt amerikansk, militær tilstedeværelse i Afrika. Det er amerikansk-nigerianske Jumoke Balogun som skriver dette i en kronikk som er publisert i blant annet The Guardian.

Poenget hennes er at ikke-nigerianske statsborgere ikke har grunnlovsmessig rett til å kreve at nigerianske myndigheter sporer opp og befrir jentene.

«Så når du presser vestlige makter, spesielt USA, til å involvere seg i afrikanske anliggende, og når du går i spissen for militær intervensjon, så er du en del av et langt større problem. Du blir en medskyldig deltager i en militær, ekspansjonistisk agenda på det afrikanske kontinent. Og det er ikke bra,» skriver hun.

«Du er kanskje ikke klar over dette, men det amerikanske forsvaret elsker dine hashtagger, fordi det gir dem legitimitet til å trenge seg på og øke sin militære tilstedeværelse i Afrika,» fortsetter Balogun, som er en av grunnleggerne og redaktørene bak nettstedet compareafrique.com.

Amerikansk nærvær
Hun trekker fram Africom (United States Africa Command), et militært organ som er ansvarlig for USAs militæroperasjoner i Afrika, som et eksempel på amerikanernes økende, militære tilstedeværelse i Afrika.

Hun hevder Africom hadde mye å tjene på Kony 2012-kampanjen, og at de vil få enda mer innpass på det afrikanske kontinent som følge av #BringBackOurGirls.

FREMMER KRAV: På en ny video, som ble frigitt mandag, sier Boko Haram-leder Abubakar Shekau at jentene ikke blir løslatt før alle Boko Haram-fanger i nigeriansk varetekt blir satt fri.

USA, Storbritannia, Frankrike og Israel er noen av landene som har tilbudt nigerianske myndigheter hjelp med å befri jentene.  Amerikanerne har allerede sendt en gruppe med militært personell til Nigeria.

- Det er ikke mange år siden USA opprettet Africom, og kontinentet har vært én av de største bekymringene i de årlige terrorbekymringene internasjonalt, sier Romarheim.

- Legitimerer kampanjer som #BringBackOurGirls militær tilstedeværelse på det afrikanske kontinent, Romarheim?

- Det legitimerer det i noen grad, men den tydeligste legitimeringen man får, ligger kanskje i de offisielle invitasjonene fra de afrikanske styresmaktene om økonomisk eller militær bistand, sier Romarheim.

Daglige operasjoner
General i Africom, David Rodriguez , har tidligere uttalt at de i fjor utførte 546 «aktiviteter» på det afrikanske kontinent, som er et begrep som anvendes for alt det amerikanske forsvaret foretar seg i Afrika.

Dette utgjør i gjennomsnitt halvannet oppdrag per dag, og tilsvarer en aktivitetsøkning på 217 prosent siden organet ble opprettet i 2008, skriver The Nation.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere