RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Dette koster fire milliarder kroner

Foto: Scanpix
Sist oppdatert:
Bilkøer koster ikke bare irritasjon, utålmodighet og forsinkelser - det koster også penger. Mye penger.

- Næringslivet i Hordaland, blant annet Bergen Næringsråd, har funnet ut at det koster om lag fire milliarder kroner i året å stå i kø på grunn av dårlig fremkommelighet, sier ordfører i Ulvik, Mona Hellesnes (V), til Nettavisen.

Hun har vært ordfører i Ulvik herad siden 2007.

Hun har vært leder for Hordaland Venstre siden 2008, og har tidligere sittet flere perioder i heradsstyret i Ulvik.

Ved kommune- og fylkestingsvalget stiller Hellesnes til gjenvalg som ordfører og er i tillegg Venstres toppkandidat i Hordaland.

Kø koster milliarder
En av sakene som opptar ordførerkandidaten er fremkommelighet i trafikken - eller mangelen på sådan.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Jeg er opptatt av fremkommelighet i trafikken, uansett hvor man bor. Vi vil bedre dette ved å satse mer offensivt på kollektivt, slik at det lønner seg å kjøre kollektivt. Vi må ha bybane og satse enda mer på buss for å gjøre noe med køene. Næringslivet i Hordaland, blant annet Bergen Næringsråd, har funnet ut at det koster om lag fire milliarder kroner i året å stå i kø på grunn av dårlig fremkommelighet. Dette gir ingen god utvikling i Hordaland og det vil vi gjøre noe med, sier hun.

Fra politiker til redaktør
I tillegg til politikken skal ordførerkandidaten nå tre inn i en helt ny rolle. Hellesnes er nemlig den siste av Nettavisens gjesteredaktører dette valget, og torsdag skal hun sette dagsorden.

- Hvorfor valgte du å slutte deg til dette partiet?

- Det er på grunn av Venstres ideologi, og at partiet er opptatt av enkeltmennesket. Vi setter enkeltmennesket foran systemet. Om det er noen enkeltmennesker som ikke passer inn i etablerte systemer, så mener vi at det er systemet som må endres, ikke enkeltpersonene. Vi skal ikke være like, men vi skal ha like muligheter, konstaterer Hellesnes.

Gjesteredaktører i Nettavisen:

24.08: Ole Ueland (H), Sola

30.08: Terje Søviknes (Frp), Os

01.09: Christian Hintze Holm (SV), Nesodden

02.09: Simen Bjørgen (Sp), Lom

05.09: Bjørg Tysdal Moe (KrF), Stavanger

06.09: Rune G (Ap), Oslo

08.09: Knut Henning Thygesen (Rødt), Risør

  • 09.09: Mona Hellesnes (V), Ulvik

- Vi er ikke fastlåst i fordommer
Hun sier at det ikke var enkeltsaker som gjorde at hun sluttet seg til nettopp Venstre, men helheten i det partiet står for:

- Venstre står for en romslig og åpen holdning. Vi er ikke fastlåst i fordommer. Vi velger å se muligheter fremfor begrensninger, og vi tør å se mulighetene. Det er viktig for oss å ta vare på dem som faller utenfor, for eksempel i skolen og i næringslivet. VI mener at alle skal få bruke sine muligheter og evner, og da må både de flinke og de som trenger ekstra hjelp få sjansen til å oppnå dette, mener hun.

- Alt er ikke gjennomsnittlig
En synlig politisk sak denne valgkampen har vært skole, og debatten har i hovedsak pågått mellom SV og Høyre, som argumenterer for henholdsvis en «fellesskole» og «eliteskole».

- Hvor står Venstre i henhold til skoledebatten?

- SV og til dels Arbeiderpartiet er opptatt av at alle skal være helt like. De flinke skal bremses, og de som trenger ekstra hjelp skal få så mye hjelp at de minst når gjennomsnittet. Men alt er ikke gjennomsnittlig. Vi mener at alle, både de flinke og de som trenger mer hjelp, skal bli hjulpet frem, sier Hellesnes.

- Har du vinglet mellom partiene?

Nei.

Ønsker flere veier til fagbrevet
- Hvilke kampsaker har du?

- Som førstekandidat til fylkestinget i tillegg til å være lokalpolitiker er opptatt av to hovedsaker: Det ene er å gjøre videregående skole, som er fylkets ansvar, mer fleksibel, og da særlig fagopplæringen. Vi ønsker at det skal bli flere veier frem mot et fagbrev, blant annet gjennom å fordele teorien over hele læretiden. Vi vil fordele undervisningen på en bedre måte slik at flere klarer fagbrevet.

- Dagens ordning er stivbeint, med masse teori de to første årene. Det er ikke ønskelig med så mye teori i begynnelsen om man er en flink praktiker. Vi mener dette vil hjelpe flere som faller av, og at man skal slippe at alle teorien kommer i en engang. Man ønsker seg først og fremst et praktisk yrke, sier Venstre-politikeren, og fortsetter:

- Det andre er altså fremkommelighet og kollektivtrafikk. Man må også selvsagt få en bedre koordinering av kollektivtrafikken ut til distriktene, og bedre og tryggere veier i utkantområdene.

- Jeg er optimist
- Hva er sannsynligheten for at du vinner valget?

- Jeg er optimist på vegne av venstre. Jeg tror at jeg får være ordfører i Ulvik i fire år til. Jeg tror også at velgere i Hordaland ser at et sterkere venstre vil gjøre at vi kommer på vippen, noe som vil ha mye å si for gjennomføringen av de sakene jeg nevnte.

- Hvorfor takket du ja til å være gjesteredaktør i Nettavisen?

- Jeg har hatt mye å gjøre med media å gjøre etter jeg ble ordfører, og synes det virker veldig spennende å se hvordan en redaksjon jobber. Jeg er spent på å se hva som foregår på innsiden av redaksjonen. Media er kjempespennende.

Alt er ikke gjennomsnittlig. Vi mener at alle, både de flinke og de som trenger mer hjelp, skal bli hjulpet frem.

- Hva synes du om Nettavisen (positivt/negativt)?

Hellesnes trekker frem at det er korte, greie nyhetsoppslag uten for mye «snikksnakk», i den betydning at det ikke er for mye om og men, som en av de positive tingene med Nettavisen:

- Man får den informasjonen man har behov for uten å måtte lese seg gjennom lange innviklede avhandlinger. Det er ikke alltid nødvendig. Nettavisen gir en oversikt over nyhetsbildet, mener hun.

- Det blir ingen puppesaker
- Om jeg skal trekke frem noe negativt, så er det de «Se og hør»-liknende oppslagene, altså de mest tabloide oppslagene. De kunne jeg godt vært foruten. Hva har for eksempel saker om puppestørrelser på en nyhetsside å gjøre? spør hun.

- Hva kan vi forvente oss med deg som gjesteredaktør?

- Ingen saker om pupper i hvert fall. Men jeg har lyst til å løfte frem konkrete ting som angår veldig mange, men som man kanskje ikke er så oppmerksom på. For eksempel alkoholloven og hvor vanskelig det er for lokale produsenter å presentere og selge egne produkter fra der de lager dem. Man får lov til å kjøpe med seg varer fra vingårder i Frankrike og Italia, men dette er ikke lov i Norge. Hvorfor er det så vanskelig? spør hun, og utdyper:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Det er mange norske øl- og siderprodusenter, særlig på vestlandet. Og mikrobryggerier er på sterkt fremvekst. Disse kan få utsalg på produkter som inneholder under 4,7 prosent alkohol, men jeg lurer på hvorfor man har akkurat den grensen. Det er bare ett eksempel på saker jeg ønsker å ta opp.

Monica Hellesnes har også tatt i bruk Venstres Facebook-side for å gi brukerne mulighet til å komme med forslag til mulige saker dagen hun er gjesteredaktør. Besøk siden her!

GJESTEREDAKTØRER I NETTAVISEN
Fylkes- og kommunevalget 2011

- Hvorfor inviterer Nettavisen gjesteredaktører?
- Lokalvalg domineres ofte av rikspolitikere. Nettavisen har valgt å gå mot den trenden ved å invitere profilerte lokalpolitikere til å være gjesteredaktører, sier adm.dir. og sjefredaktør i nettavisen, Gunnar Stavrum.

- Hva er målet med dette?
- Valgkamp handler om viktige veivalg for de fire neste årene. Vi lar partiene få en dag i gjesteredaktør-stolen slik at de kan velge saker som bør belyses.

- Nettavisen har også tidligere hatt gjesteredaktører. Det har vært en svært positiv erfaring, og jeg tror også at politikerne har hatt glede av å se fra innsiden hvordan en stor redaksjon arbeider, sier Stavrum.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere