*Nettavisen* Nyheter.

- Dette må du fikse, Kristin!

Foto: Solum, Stian Lysberg (Scanpix)

Her er det blødende næringslivets kravliste til Kristin Halvorsen.

14.05.09 15:40

Norsk næringsliv er, i likhet med internasjonalt næringsliv, hardt rammet av finanskrisen. De mener tiltakspakkene til regjeringen er vel og bra, men nå håper de på enda mer drahjelp.

Derfor kommer NHO-leder Finn Bergesen jr med følgende kravliste før finansminister Kristin Halvorsen legger frem revidert nasjonalbudsjett fredag.

Spar penger med Nettavisen:
Minrente:Bytt bank og tjen minst 5000 kroner.
Minstrøm:Bytt strømleverandør og spar tusener.
Meglerguiden:Finn billigst og best boligmegler.
Mittoppdrag:Få tilbud fra håndtverkere.
(Alle tjenestene er gratis for Nettavisens lesere)

1. Bedre effektivitet i tiltakspakkene
Det er mange måneder siden regjeringen la frem tiltakspakkene som skulle gjøre det lettere for norsk økonomi og norsk næringsliv å takle finanskrisen. Problemet er at det tar tid før de finanspolitiske virkemidlene slår inn. Det er tid norske bedrifter sier de ikke har.

- Det har kommet mye som fungerer i tiltakspakkene, men vi har behov for mer. Det mest negative er at det ikke lenger investeres hos norske bedrifter utover rent vedlikeholdsinvesteringer. Mye av årsaken er at bedrifter som før ville fått lån ikke får det lenger, sier Finn Bergesen jr til Nettavisen.

Dermed faller næringslivet utenfor det pengepolitiske virkemidlet med mest umiddelbar virkning; rentekutt.

NHO mener løsningen er en statlig investeringsbank som samarbeider med det private bankvesenet. Det betyr at staten finansierer opp mot 85 prosent av det lånesøkte prosjektet, mens private banker stiller resten. De private bankene foretar nødvendig kredittvurdering og tar seg av de administrative oppgavene rundt utlån, og risiko og eventuell gevinst fordeles etter hvor mye hver part har lånt til prosjektet.

- Her har vi allerede instrumentet, men vi må også bruke det, sier Bergesen jr.

2. Skattelette
Ikke overraskende er krav nummer to en skattelette for næringslivet. Dette gjelder både utsettelse av terminene for arbeidsgiveravgift og merverdiavgift (MVA.), og den såkalte skatten på arbeidende kapital.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Solum, Stian Lysberg

- I førstnevnte tilfelle vil dette nesten ikke ha noen økonomisk betydning for staten. Når det gjelder skatt på såkalt arbeidende kapital så finnes det ikke ett eneste godt argument for at ikke denne fjernes. Dette er ikke en skatt som går på lommeboken, men på bedriftenes egenkapital. Den gjør at bedrifter må betale utbytte som beskattes for så å brukes til å betale denne skatten. Den svekker grunnlaget for driften og fører til en svekkelse av grunnlaget for arbeidsplasser. Det er helt utrolig at ikke finansministeren ser på det realøkonomiske grunnlaget for denne skatten men velger å se på dette ideologisk, sier Bergesen jr.

Han mener også at regjeringen må bedre avskrivningssatsene.

3. Stabilisering av finansmarkedene
Som nevnt mener NHO at deres medlemmer rammes av at kredittvurderingen av norske bedrifter er langt tøffere nå enn for bare ett år siden. Pengestrømmen har tørket inn, og det rammer hardt i en økonomi der mange bedrifter er kortsiktig finansiert og der dette fører til et behov for likviditet i markedet. Når likviditeten forsvinner kan bankene velge og vrake blant dem de ønsker å låne ut penger til, og høye renter og krav til egenkapital blir resultatet.

NHO mener regjeringen må øke rammene for statlige oppkjøp av obligasjoner og gi livselskap anledning til å investere bredere enn de får i dag. De mener også at man bør se på nevnte statlige næringsbank, i tillegg til at NHO ønsker å la ordinære banker forvalte statens kontanter istedenfor at Norges Bank gjør det. Ifølge organisasjonen vil dette øke bankenes tilgang på innskuddsmidler med mer enn 100 milliarder kroner samtidig som man nær gratis tilfører likviditet i markedet.

- Dårlig politikk
Finansminister Kristin Halvorsen er ikke imponert av kravlisten til NHO. Hun sier organisasjonen bare kommer med gamle sanger omigjen.

- Dette er de samme kravene som de alltid kommer med, og det er dårlig fordelingspolitikk. Dersom vi skulle fjerne formueskatten vil dette bety 12 milliarder kroner mindre til staten. Det er 12 milliarder som ville komme rundt 2,5 prosent av befolkningen til gode, og som vi trenger for å få Norge ut av finanskrisen, sier Halvorsen til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.