RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Du er mer enn sykdommen

Foto: Helle Nilsen (Side2)
Sist oppdatert:
På det verste lå psykolog og forfatter Arnhild Lauveng tre dager under en seng og rev av seg hårdotter.

(SIDE2): Verdensdagen for psykisk helse er en viktig dag. Og tema dette året er «Se hverandre - gjør en forskjell»

- Det viktige er hvordan vi ser hverandre og hva vi tør å vise fram, sier Arnhild Lauveng. Hun holder foredrag på Fontenehuset på Tøyen i Oslo. Dagens agenda er et samarbeid med Oslo kommune, bydel gamle Oslo.

- Vi er de historiene vi forteller andre og hvordan vi møter hverandre og speiler hverandre har mye å si.

Foredragsholderen har selv hatt diagnosen schizofreni i 10 år og var innlagt fra hun var 16 år til hun var 26 år. Nå er Lauveng 41 år og jobber som som doktorgradsstipendiat på Fou-avdelingen, divisjon psykisk helsevern på AHUS.

Hun har skrevet bøker, blant annet bestselgeren; «I morgen var jeg alltid en løve»

- Ta deg tid
Hun mener det er viktig for alle mennesker å ta seg tid til å se hverandre, og særlig gjelder dette for barn og unge.

- Å bli inkludert er viktig. Jeg er totalt imot denne individualiseringen mange ser ut til å omfavne. At du er din egen lykkes smed er ikke riktig. Masse forferdelig skjer med gode mennesker og det er lov å ha det vondt når du har det vondt. det er ikke slik at «man bare kan ta seg sammen seg og gå videre» Det er mye viktigereå bli bedre kjent med hverandre og ha en åpenhet til hverandre, sier hun til Side2.

- Du er ikke bare syk
For mennesker som er psykisk syke kan det være viktig å tenke utover kun sykdommen. Selv om den mange ganger preger mye av hverdagen og det derfor kan være vanskelig å se seg selv som noe annet enn nettopp syk.

- Man er så mye mer enn sykdommen, man er personlighet, sin erfaring og man er en del av et samfunn. Dessuten er det viktig å ha med seg at diagnoser forandrer seg og at virkeligheten må lages - sammen.

Selv ble hun mobbet som barn og hun mener mobbingen har mye med diagnosen hun hadde.

- Mobbing hadde mye med sykdommen å gjøre fordi mobbingen preget min tro på verden og meg selv, den indre dialogen om at jeg ikke var god nok var der hele tiden og mobbingen gjorde også noe med min sosialisering.

Lauveng mener voksne må gjøre ennå mer for å bekjempe mobbing og at det samfunnsøkonomisk er mye å tjene på det.

- Først og fremst: Mobbing er de voksnes ansvar! Det er voksne som må stoppe mobbing. En åtte år gammel gutt som blir mobbet eller mobber har ikke skylden og vi vet at både mobberen og mobbeofferet blir preget av dette og mange blir psykisk syke. Å se gjennom fingrene med mobbing koster samfunnet enorme summer hvert eneste år.

Lauveng er engasjert og mener voksne har mye ansvar.

- For eksempel å be i bursdag. Jeg blir så provosert av cupcake-mammaer som mener at datteren i huset kun vil invitere noen i barnehagen og «at hun må jo få invitere de hun vil» Det er ikke slik det fungerer. Her må voksne ta ansvar og ikke la barn stå utenfor.

Hva kan vi gøre?

- Vi må slutte å akseptere mobbing! Voksne må ta mer tak, vise at vi ser det. Ingen voksne ville godtatt et arbeidsmiljø med mobbing på sin egen arbeidsplass så hvorfor skal barn det?

Da Lauveng selv ble syk stilte familien opp for henne. Hun var 16 år og hadde ingen venner som kunne stille opp, rett og slett fordi hun ikke hadde noen venner. Da hun skulle «begynne på livet igjen» 10 år senere var det ikke bare lett.

- Det vanskeligste var å ta fatt på alt. Jeg skulle få meg en utdannelse, jobbe, ta lappen, bygge meg opp et nettverk og det å få et nettverk var nok det aller vanskeligste.

- Det hjalp jo litt å ha et studiested og jobb etter hvert, men når man er 26 år så er mange vennskap allerede etablert for mange. Jeg mener vi trenger flere møtesteder for de som trenger å bygge opp et nettverk. Det gjelder ikke bare for psykisk syke, men også for fraskilte. Det er lett å bli ensom og er man ensom blir man lett syk, sier hun.

- Er jeg bra nok?
- Det var vanskelig å komme inn i de sosiale normene, vite hvordan jeg skulle gjøre ting, jeg trengte mye aksept på om jeg var bra nok Jeg turte ikke ringe noen eller snakke med naboen, men jeg var allikevel så forferdelig ensom. Når du har vært innlagt i 10 år bruker man litt tid på å finne fram igjen.

Mange i salen lurer på hvordan venner og familie skal forholde sge til den som er syk.

- Det er så vanskelig å svare på, for alle er ulike og det som er for mye for noen er akkurat passe for andre og alt for lite for en tredje. Men det er viktig å spørre vedkommende; Hva syns du er passe. Og godta at det varierer, noen ganger holder det med en tekstmelding, kanskje ta en pause og noen ganger gjelder det å ikke gi opp selv om man blir avvist av den som er syk.

- Det viktigste er å holde ut over tid. Og å være familie, ikke behandlere. En mor skal være en mor. Det vet jeg mange er uenig i, men jeg tror det er viktig å la helsepersonell ta seg av behandlingen.

Flere i salen lurer også på medisinering. Og om hun nå går på medisiner.

- Jeg går ikke på psykofarma nå, men jeg brukte mye medisiner da jeg var syk. Hvor mye medisiner man trenger er også helt individuelt, men en ting som er sikkert er at man aldri må slutte brått med medisiner, da blir man veldig syk. En gradvis nedtrapping er den eneste måten.

- På det verste lå jeg under en seng og skrek og rev dotter av håret mitt uten verken å gå på do eller spise på tre dager. For Arnhild ble symptomene gradvis borte.

Nå er hun både forfatter og doktogradsstipendiat.

Men hun mener at å bruke henne som eksempel for andre som er syke er et misbruk.

- Ofte blir jeg misbrukt: Se, på Arnhild, Hun ble frisk av schizofreni, så det er bare å ta seg sammen å bli frisk. Det er trist å høre.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere