RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Du får mindre å rutte med

Foto: Johansen, Erik (SCANPIX)
Sist oppdatert:
For første gang på 21 år spås det reallønnsnedgang i Norge.

Skal vi tro norske husholdninger blir folk flest fattigere i år. Det kommer frem i Norges Banks Forventningsundersøkelse publisert mandag denne uken.

1000 norske husholdninger er intervjuet i undersøkelsen, og de spår at inflasjonen i år havner på 3,2 prosent, mens lønnsveksten stopper på 2,5 prosent. Slår denne dystre spådommen til, vil vanlige arbeidstakere oppleve en reallønnsnedgang i 2010 på -0,7 prosent, noe som vil få store konsekvenser for næringslivet og samfunnsøkonomien.

Nevnte reallønnsnedgang vil føre til at en person som tjente 450.000 kroner i 2009 får 3052 kroner mindre å rutte med i år.

- Dette er nesten litt morsomme tall, ler forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB) Roger Bjørnstad .

Ifølge SSBs tall må vi helt tilbake til 1989 for å finne et år med reallønnsnedgang. Den gang med en nedgang på -0,5 prosent.

Vet ikke hva de svarer på
At vanlige folk svarer annerledes enn profesjonelle prognosemakere kommer ikke overraskende.

- Generelt tror jeg at enten er ikke husholdningene er helt klar over hva de svarer på, eller så er ikke vi økonomer helt klar over hva vi spør om, sier Bjørnstad.

Han er rimelig sikker på at det ikke blir noen reallønnsnedgang i Norge verken i år eller i årene som kommer.

- Jeg tviler på at nordmenn flest har et så bevisst forhold til konsumprisindeksen og gjennomsnittlig lønnsnivå at det gir mening å tolke svarene deres. Når de blir spurt om henholdsvis inflasjon og lønnsvekst kan for eksempel mediefokuset rundt høye strømpriser og lave tarifftillegg i lønnsoppgjøret gjøre at de henholdsvis overvurderer prisveksten og undervurderer lønnsveksten, sier Bjørnstad.

Får lønnstillegg uansett
Når det gjelder lønnsvekst så tror han folk glemmer at mange stiger i lønn selv om lønnsoppgjøret skulle bli et nulloppgjør.

- Ansiennitetsopprykk, stillingsopprykk, jobbytter og overheng er faktorer som tilsier at mange stiger i lønn uansett, sier Bjørnstad.

- Reallønnsvekst på 1,7 prosent
Han innrømmer at den sterke veksten i strømprisene og andre energiformer bidrar til å heve inflasjonen.

- Vi ser at vårt nåværende anslag for inflasjonen på 1,7 prosent er litt i laveste laget. Men vi tror fremdeles på en reallønnsvekst i år. Anslaget er på 1,7 prosent, noe som betyr en lønnsoppgang på 3,4 prosent, sier han.

De andre gruppene i undersøkelsen (økonomer i finansnæringen og akademia, partene i arbeidslivet og næringslivsledere) har alle spådommer som er mer i tråd med SSBs tall. Ingen av de nevnte er i nærheten av å varsle en reallønnsnedgang.

Ikke spesialister
- Kan det være slik at vanlige folk ikke har kompetanse nok for å uttale seg om forventet inflasjon og lønnsvekst?

- Tja, det kan du spørre om. Vanlige folk er jo ikke spesialister på ting som for eksempel konsumprisindeks og reallønn, sier ansvarlig for undersøkelsen Roy Eskild Banken i Perduco.

Han opplyser at undersøkelsen er foretatt 30 ganger og spørsmålsstillingen har vært den samme hver gang.

- Jeg er ikke overrasket over husholdningenes pessimistiske syn på lønnsutviklingen. For ett år siden så vi at husholdningenes forventninger falt dramatisk. I fjerde kvartal 2008 trodde de på en lønnsvekst i 2009 på 5,4 prosent. Neste kvartal falt dette tallet til 2,5 prosent, sier han.

- Tror du det at folk tror på høy prisstigning og lav lønnsvekst, og sannsynligvis innretter seg etter egen virkelighetsforståelse, kan føre til færre og mindre rentehevinger fra oppdragsgiveren din Norges Bank?

- Det må du spørre Norges Bank om. Det er klart at husholdningenes forventninger er en viktig faktor på linje med mange andre når Norges Bank gjør sine vurderinger, sier Banken.

Norges Bank på sin side ønsker ikke å kommentere husholdningenes pessimistiske spådom om nedgang i reallønn.

- Vi uttaler oss ikke i forbindelse med denne undersøkelsen. Hovedårsaken er at vi ikke er så langt unna ny rentebeslutning, nærmere bestemt 24. mars, skriver informasjonsdirektør Siv Meisingseth i en e-post til Nettavisen.

Problematisk for de styrende
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities er ikke i tvil om at husholdningene er for pessimistiske.

- Det er et vedvarende problem at folk flest overvurderer prisstigning og undervurderer lønnsvekst, sier Andreassen.

- Hvorfor er det et problem?

- Det blir vanskeligere å lage økonomiske systemer og modeller som baserer seg på at folk tar rasjonelle valg, sier Andreassen.

- Hva er det som gjør at folk tipper så galt?

- Det kan være at spørsmålsstillingen må endres for å sjekke om det er årsaken ligger. Men det uansett et faktum at folk flest tar kortsiktige økonomiske beslutnigner basert på innholdet på bankboka fra uke til uke, mer enn etter lagsiktige rente- og lønnsprognoser, sier Andreassen.

Han mener den største faren med dette at folk tar opp for store lån i perioder med lav flytende rente.

Slik svarte respondentene i Norges Banks Foreventningsundersøkelse:

Spådom (endring i prosent) Lønn i 2010 (450.000 i 2009) Reallønn (fratrukket prisstigning)
Økonomiekspertene
Prisstigning (KPI) om 12 måneder 2,3
Prisstigning (KPI) om to år 2,7
Prisstigning om 5 år
Årslønnsvekst 2010 3,5 465750 455279
Årslønnsvekst 2011 3,7 482983 470285
Årslønnsvekst 2015 4,2
Partene i arbeidslivet
Prisstigning (KPI) om 12 måneder 1,9
Prisstigning (KPI) om to år 2,5
Prisstigning om 5 år 3
Årslønnsvekst 2010 3,4 465300 456624
Årslønnsvekst 2011 3,8 482981 471201
Årslønnsvekst 2015 4,2
Næringslivslederne
Prisstigning (KPI) om 12 måneder 2,4
Prisstigning (KPI) om to år 3,4
Prisstigning om 5 år
Årslønnsvekst i egen bedrift 2010 3,1 463950 453076
Årslønnsvekst 2011 3,4 479724 463950
Flere ansatte enn i dag om ett år? 31 %
Færre ansatte om ett år? 18 %
Husholdningene
Prisstigning (KPI) om 12 måneder 3,2
Årslønnsvekst 2010 2,5 461250 446948
Kilde: Norges Banks Forventningsundersøkelse

Om utvalgene:
1000 husholdninger er intervjuet i undersøkelsen. Det er gjennomført 86 intervjuer med økonomer innenfor akademia og finansnæringen, 550 intervjuer med bedriftsledere i næringslivet og 31 intervjuer med representanter for partene i sentrale arbeidslivsorganisasjoner. Kilde: Analysebyrået Perduco.

Her finner du hele undersøkelsen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere