*Nettavisen* Nyheter.

- Ekstremt vondt uansett

Foto: Trine Stalsberg (Side2)

Ane og Aksel i brutal oppsetting på Nationaltheatret.

02.09.09 07:20

(SIDE2): - Jeg skiller alltid enormt mellom det private og jobben, og jeg forsøker å gå inn i hver skuespillerjobb så nøytral som mulig. Når det gjelder vold og overgrep mot barn, så oppleves det ekstremt vondt uansett, uavhengig av om man selv har barn eller ikke. Denne tematikken påvirker, og derfor forsøker man jo også å ta tak i det på en ydmyk måte. Dette er stoff som berører mange, og som derfor er emosjonelt verdifullt for mange mennesker, sier Aksel Hennie til Side2.

Sammen med Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi har han rollene i POS Theatre Companys oppsetting av «Drapene i Aalst» på Nationaltheatret, et stykke som handler om en virkelige hendelse der et ungt par tok livet av sine egne barn.

Siste fra Side2? Sjekk forsiden!

Samfunnets kviser
For ti år siden ble verden rystet av at et ung foreldrepar i byen Aalst i Belgia tok livet av sine to små barn før de selv forsøkte å begå selvmord. Saken fikk sensasjonelle oppslag og de ble framstilt som monstre i media.

En slik beskrivelse er ikke Ane Dahl Torp enig i.

- Handlingen i sin grusomhet er utenfor fatteevne, men menneskelige monstre finnes ikke. Men det er et stykke som er vanskelig å forholde seg til, fordi man sitter igjen med så mange spørsmål. Hvordan kan man snylte på trygdesystemet og velferdssystemet på den måten? Og hvorfor fanget ingen opp det som skjedde med barna forut? Men tross alt, disse to er jo kviser på samfunnets rumpe.

Debatt
Og teateroppsetningen forsøker da også å skape debatt om slike hendelser. Med få rekvisitter, Storhøi gjemt bak forhenget og høres kun som en stemme og de to andre alene på scenen, så er det stort fokus på det de sier og har gjort.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Jeg håper jeg har gestaltet rollefiguren min på en måte som gjør at problemene rundt hvem han og hun var, hva de gjorde og hva samfunnet gjorde og ikke gjorde, blir tydelige for publikum så de kan ta stilling selv, sier Hennie, som håper bevisstheten vil være preventiv:

Les også: Aksel og Ane blir barnemordere

- Det viktige er at slike personer blir gjenkjent, at vi som medmennesker blir vár faresignalene, så vi kan unngå at det skjer i fremtiden. Vi skylder barna våre å lære om det. Hvordan ellers skal slike hendelser unngås, sier Hennie, og Dahl Torp følger opp:

- Hvilket ansvar har vi som menneske til å si ifra? Når uttrykker vi bekymringen vi måtte ha om naboens unge og skal vi stole på at de som sitter med kunnskapen i institusjonene håndterer min eventuelle bekymring rett? Det er vanskelige spørsmål som knytter seg til temaet.

Dokumentarisk
60 prosent av teksten i stykket er oversettelser av saksdokumentene eller på annen måte hentet fra rettssalen eller fra folk som kjente de to. I så måte er det nesten å regne for dokuteater. Alle skuespillerne har lest gjennom papirer og snakket med folk som var til stede i retten eller kjente de to godt.

- Jeg ble ikke overrasket da jeg leste saksdokumentene. Jeg blir mer overrasket over at noen blir overrasket. Det er nærmest umulig å tenke seg til det de gjorde mot barna sine, men vi vet jo at vi lever i et samfunn der alt kan skje og der alt har skjedd. Likevel lar folk seg stadig vekk forundre over hva mennesker kan gjøre, funderer Hennie.

Stykket er ment å turnere Norge etter forestillingene på Nationaltheatret, og det er også håp om å få det ut av landet, i første omgang Skandinavia.

- Jeg har veldig lyst å reise rundt med forestillingen, jeg er veldig glad i stykket. Nå gjenstår det å se publikums reaksjon - men selv mener jeg dette er jævlig godt teater, sier Hennie.

Forestillingen går åtte kvelder på Maler- og Amfiscenen i perioden 9. til 22. september.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.