RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- En del amerikanere er «dumbing down»

Amerikanske velgere ankommer valglokalet tidlig tirsdag.
Amerikanske velgere ankommer valglokalet tidlig tirsdag. Foto: Saul Loeb (Afp)
Sist oppdatert:
Mener Obama kunne vært mye flinkere til «å selge produktet».

I dag går amerikanerne til valglokalene for å stemme over 33 av 100 plasser i Senatet og 435 plasser i Representantenes hus. I tillegg skal innbyggere i halvparten av delstatene stemme på guvernører.

Valgkampen i mellomvalget har kostet svimlende fire milliarder dollar, og CNN har gjort et poeng ut av at beløpet er ti ganger høyere enn det USA har bevilget i kampen mot ebola-viruset som herjer i Vest-Afrika.

Nettavisen har tatt en prat med den pensjonerte USA-eksperten Ole Moen om republikanernes utsikter etter dagens mellomvalg, Obamas foreløpige meritter, hans utfordringer og synkende popularitet, samt litt om det kommende presidentvalget.

- En del amerikanere er «dumbing down». Folk er ikke ordentlig informert. Ikke dummere, men mindre informert om vesentlige prosesser og samfunnsforhold, sier professor emeritus i nordamerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Ole Moen, til Nettavisen.

Moen mener Obama-administrasjonen har vært langt fra flink nok til å selge produktet sitt, og dermed fått et ufortjent rykte om ikke å ha utført noe som helst.

- Noe av det svakeste ved Obama-administrasjonen er at de ikke har vært flinke til å fortelle hva de har oppnådd, å selge produktet sitt. De har latt FOX drive på med disse skandalene sine, og har ikke kjørt noe propagandaapparat som er effektivt. Det er veldig mye innpakning som gjelder her, sier Moen.

Professor i Nord-Amerikastudier Ole Moen.

Enda verre for Obama
Republikanerne ligger an til å få karet til seg flertallet i Senatet, samt beholde og styrke flertallet i Representantenes hus.

- Nå er jeg historiker, og ikke synsk, men umiddelbart blir det enda verre for Obama å få gjennom noe. Representantenes hus har flere ganger stemt om å avskaffe helsereformen. Det er bare et spill for galleriet, men det sier noe om intensiteten her, sier den pensjonerte professoren.

- Skulle republikanerne få et godt flertall i Senatet, så vil det bli håpløst for Obama å gjennomføre noe. Og da er vetoretten og executive order det eneste han har. Det vil selvfølgelig gjøre det vanskelig for en president å skaffe seg ettermæle, noe alle presidenter er opptatte av.

The Washington Post mener det er 97 prosent sjanse for at republikanerne får kontroll over Senatet. CNN opererer med 95 prosent, mens The New York Times mener det er 70 prosent sjanse for maktskifte i Senatet.

- Den eneste sjansen for demokratene å unngå katastrofe, er at de svarte og latinamerikanerne stiller opp. Det er ikke noe tegn til at de gjør det denne gangen. Dessuten er det veldig mange hvite, demokratiske kandidater som ikke vil ha noe med Obama å gjøre. Det bidrar ikke akkurat til at afroamerikanere vil stille opp for dem.

- En hake for republikanerne
Republikanerne trenger ytterligere seks senatorer i Senatet for å få flertallet. Moen mener presidentvalget om to år kan stikke kjepper i hjulene til republikanerne, selv om de skulle få flertall i begge kamre i Kongressen.

- Presidentvalget i 2016 ligger og vaker i bakrommet. Det gjør at det kan være en vanskelig sak for republikanerne. Hvis de får disse seks de må ha for å få flertall, betyr det at de må stille opp i Senatet hele tiden, sier Moen.

- Republikanerne Ted Cruz, Rand Paul og Michael Rubio har kanskje ambisjoner mot Det hvite hus, og må ut i terrenget allerede i 2015 og gjøre seg attraktive og være fraværende fra Senatet. Og da kan det bli vanskelig for Mitch å ha flertall i Senatet.

- Da kan Senatet havne i en vippeposisjon, og det er en hake for republikanerne.

Senator Mitch McConnell

Mitch McConnell pekes ut til å bli ny leder av Senatet, dersom han beholder plassen sin på vegne av delstaten Kentucky.

McConnell har sagt at republikanerne ikke har muligheten til å gjennomføre en fullstendig vraking av Obamas helsereform. Obama vil naturligvis benytte seg av vetoretten mot en avskaffelse av reformen.

- Mange egoer i Senatet
Videre sier Moen at Senatet består av mange egoer som ikke nødvendigvis følger partiets vilje slavisk.

- Ikke alle er på treneringslinjen til Mitch. Han skal nok få problemer med å holde det snevre flertallet sammen.

I tillegg mener Moen at det er grenser for hvor lenge Det republikanske partiet kan opptre som et nei-parti.

- De har kjørt nei-linjen helt siden 2009. Man kan ikke fortsette med det i det uendelige. Særlig ikke hvis man har flertall i begge kamre, for da er man delaktig og må vise til at noe er vedtatt. De har allerede kjørt lenge på at Obama er sta som legger ned veto.

Hvis Republikanerne får flertallet i begge kamrene i Kongressen, kan det tyde på at USA vil ta enda et steg i konservativ retning. I noen tilfeller vil de forsøke å stanse Barack Obamas politikk, mens i andre tilfeller forsøke å gjøre om på politikken han allerede har innført.

Borgerinitiativ
Noen av sakene i mellomvalget har vært abort, helsereformen, miljøet, forsvaret og økonomien. I forbindelse med mellomvalget er det fremmet 158 borgerinitiativ fordelt på 48 stater.

Borgerinitiativene, som er basert på underskriftkampanjer som utløser folkeavstemninger om et lovforslag, står oppført på stemmesedlene til de respektive delstatene. Borgerinitiativene berører alt fra sensitive områder som abort til mindre kontroversielle temaer som oljeboring.

Verdi- og symbolsaker
En høyesterettsbeslutning fra 1973 banet vei for at amerikanske kvinner kunne ta abort lovlig. Flere delstater har imidlertid de siste fire årene vedtatt en rekke nye lover som innskrenker kvinners rettigheter til å få muligheten til å ta abort. I løpet av mellomvalget vil velgere i delstatene Colorado, Tennessee og North Dakota bli bedt om å godkjenne tiltak, gjennom såkalte borgerinitiativ, som støtter en utvikling i den retningen.

I Colorado fremmes det borgerinitiativ som ber velgerne om å akseptere tiltaket som fastslår at et befruktet egg er en person. En slik tolkning kan selv gjøre spontanabort gjenstand for etterforskning.

- I disse verdisakene er jo ikke alle republikanerne på linje med abortmotstanderne og så videre. Jeg vil tro at republikanerne vil være forsiktige med å legge fram forslag på den moralske og verdibaserte siden, sier Moen. 

(Artikkelen fortsetter under).


- Lette på miljørestriksjoner?
På miljøsiden vil innbyggere i flere delstater bli spurt om de ønsker mer satsning på klima- og miljøsaken. I noen få byer vil innbyggerne også bli spurt via borgerinitiativer på valgkortet om hvorvidt de synes «fracking» skal forbys, metoden som brukes til å utvinne skiferolje.

Moen tror ikke republikanerne på føderalt nivå vil endre miljøpolitikken i noen særlig stor grad.

- Hvis de kommer med radikal forslag om å lette restriksjonene på miljø, så vil Obama legge ned veto. Da vil det ikke gå gjennom. De får ikke to tredjedels flertall som er nødvendig for å overgå veto, sier Moen.

Det spekuleres imidlertid på at republikanerne vil forsøke å endre deler av helseloven, blant annet fjerne klausuler som forplikter selskaper av en viss størrelse å gi samtlige ansatte full helsedekning.

Forsvar og militæret
På forsvarssiden ventes det at et sterkt republikansk flertall i begge kamre vil strebe etter en mer aggressiv forsvarspolitikk. John McCain vil trolig bli utnevnt som leder for forsvarskomiteen i Senatet, hvor han vil kreve en langt mer aggressiv holdning overfor Den islamske stat (IS).

Moen tror imidlertid det ikke blir så stor endring å spore i amerikansk forsvarspolitikk.

I tillegg spekuleres det på om sikkerhetstjenesten NSA, som står bak den omfattende avlyttingsskandalen Edward Snowden avdekket, vil få mer støtte til å fortsette avlytting.

Demokratene har under valgkampen vært opptatt av saker som lik lønn for kvinner og menn, høyere minstelønn samt mer investering i infrastruktur. Dette er saker som raskt kan forvitre om republikanerne overtar makten i Senatet.

Samtidig spekuleres det på om republikanerne vil forsøke å gi noe av makten tilbake til Wall Street, samt senke skattene. Obama innførte som kjent strenge reguleringer for Wall Street etter finanskrisen.

Barack Obama har hatt en lav profil under valgkampen.

Skyr Obama som pesten
Det sies at Obama er så upopulære at svært få demokratiske kandidater ønsker drahjelp fra den sittende presidenten, og at Obama kun stiller opp i delstater hvor resultatet allerede er gitt.

- Hvorfor blir Obama skydd som pesten av sine egne?

- Det er et godt spørsmål. Senatet er fullt av store egoer som har troen på seg selv, sier Moen.

- Obama er ikke pragmatiker som Clinton som snur seg etter vinden. Obama er altfor akademisk. Han kom ikke inn som en partikandidat, men som en amerikaner.

Moen mener Obama har utmerket seg på flere områder i løpet av sine seks år i Det hvite hus.

- Primært er det finansloven og stimulipakken som gikk gjennom. Den har nok hatt en virkning, sier Moen.

- Gjennom denne finansloven, som er temmelig utvannet, fikk han regulert markedet på Wall Street. I tillegg skal vi ikke glemme at han reddet bilindustrien gjennom stimulipakken, noe republikanerne var veldig imot.

- Helseloven har blitt upopulær på grunn av disse rabiate radiovertene og FOX. Det var en propagandaseier for republikanerne. Men det tar ikke bort verdien av loven. Den har fått 30 millioner mennesker, som ikke hadde sykeforsikring fra før, inn i varmen.

Lite samarbeidsvillig
Moen sier Obama er den presidenten i moderne historien som har hatt den minst samarbeidsvillige Kongressen, som stadig tok i bruk såkalte filibustere for å hindre at Obamas lovforslag ble vedtatt.

- Han hadde flertall i begge kamre i to år, men på grunn av filibuster var ikke det mye verdt.

Filibuster er en lang debatt som avholdes med hensikt å hindre at et lovforslag når fram til votering.

I tillegg sier Moen at Obama i realiteten hadde flertall i begge kamre bare en kort periode, ettersom det tok lag tid å erstatte den demokratiske kjempen, senator Ted Kennedy, som ble syk og døde i løpet av Obamas første år som president.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere