*Nettavisen* Nyheter.

- En gang er nok

En vanlig norsk familie virkeliggjorde drømmen og klatret opp på Kilimanjaro. Spennende, men knallhardt. Se bildene!

09.03.07 16:31

Geir Helge Johnsen (50, døtrene Christine (18) og Silje (18), og kusine Grete Kvalø (38) ville ha en tur utenom det vanlige. De valgte seg Kilimanjaro på 5895 meter.

I listen til høyre finner du dag for dag rapportene fra turen!

Kilimanjaro er Afrikas høyeste fjell, men er ikke spesielt bratt. I antall kilometer er ikke turen opp noe å skryte av; omtrent 75 kilomter tur/retur.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Geir Johnsen

Høydesyke
Det er den tynne luften som er bøygen. Allerede på 2500 får du så lite oksygen i lungene at du merker det: Pusten går raskere, og futten forsvinner ut av beina. På 4800 meter risikerer du høydesyke: Hodepine, kvalme og svimmelhet.

Høydesyke er ikke noen spøk, noe familien skulle få kjenne på kroppen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Medisinen mot høydesyke er god tid. Beveger du deg langsomt oppover dannes det flere røde blodlegemer; cellene som transporterer oksygenet rundt i kroppen.

- Anbefalt oppstigning for å hindre for mye høydesyke er 300 meter pr dag, vi planlegger 1000 meter pr dag, fortalte Geir Johnsen før avreise.

For raskt?
Det var kanskje litt vel raskt. De første etappene gikk fint, men toppstøtet der de gikk hele natten var ille.

- Det er slik opplegget er for disse turene forteller Geir. Man velger enten en 5 eller 6 dagers pakke. Vi valgte 5 dagers tur, og det er liten forskjell for de som bruker en dag lenger.

Klikk på bildet for å forstørre.

Vel hjemme igjen forteller Geir om den knalltøffe siste-etappen:

- Alle de tre jentene ble skikkelig elendige og spydde flere ganger på vei ned igjen. Silje var spesielt dårlig, dehydret og med alt for lite mat i skrotten.

Graden av høydesyke angis i en skala fra en til seks. Nivå seks er alvorlig. Kommer du deg ikke ned i lavere høyde risikerer du å stryke med. Geir forteller at jentene lå mellom nivå fire og fem:

- Silje var heldigvis helt pigg igjen da vi var nede av fjellet.

I søvne
Geir ble ikke kvalm, bare enormt søvnig.

- Jeg gikk som i transe, forteller han. Så syner, og måtte virkelig slite for å holde øynene åpne. Hadde jeg satt meg ned hadde jeg sovnet på flekken.

Etter å ha tatt det obligatoriske bildet på toppen gikk de halvveis ned fjellet igjen. Toppstøtet tok totalt 15 timer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Maten
De fire hadde med seg tre afrikanske guider hver. De bar utstyret, og sto for matlagingen. Et av problemene var å spise nok.

- Maten var super den, forteller Geir. Men høyden tar bort matlysten, og det luktet ikke alltid like godt i og omkring hyttene der vi overnattet...

- Var turen for tøff?

- Nei, svarer Geir. Selv om den siste økten var hard var den ikke verre enn vi hadde forberedt oss på. Vi gjorde som de gjør i ekte ekspedisjoner: Panla godt, tenkte gjennom alt som kunne skje, og hadde bestemt oss for hvordan vi skulle takle ulike situasjoner.

- Er jentene enige med deg i det?

- De er glade for å ha klart turen, men var krystallklare på at en gang var nok. Noe jeg er helt enig i, gliser Geir.

Under finner du flere av Geir Johnsens bilder fra turen!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.