RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- En selvfølge at de beste elevene får eget tilbud

Foto: Falch, Knut (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Det er slik på fotballbanen. Hvorfor skulle det ikke være slik på skolen også, spør skolepolitiker - og erter på seg komitemedlem.

Oslos flinkeste elever skal tilbys «eliteundervisning», skriver Aftenposten.

Les også: Eliteelever får særtilbud i skolen

Frp-politiker Tord Lien er som medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, engasjert i saken.

- Det mest oppsiktsvekkende med denne saken er vel strengt tatt at Oslo kommune kommer i søkelyset fordi de ønsker å gi elevene en mulighet som alle norske elever etter Opplæringsloven skal ha mulighet til, sier Lien til Nettavisen.

Lien ser ikke at dette vil gå utover de svakere elevene:

- Internasjonal forskning viser at det å la de aller sterkeste akademiske talentene følge en annen progresjon enn alderen skulle tilsi er en meget kostnadseffektiv måte å øke skoleresultatene på, og at det ikke har negative bivirkninger. Sannsynligvis vil det bli frigitt tid hos lærerne fra tilpasning til de beste, som igjen kan brukes på de som sliter.

«Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.»

Kilde: Oppl.loven §1-3, første ledd:

- Lom best
Lien minner om at mange norske kommuner og fylker allerede gjør dette.

- Sist det ble frigitt nasjonal statistikk på dette var Senterpartistyrte Lom i Oppland «best i klassen», ifølge Lien.

- Hvilke holdninger må endres for å få til full aksept for denne praksisen?

- Målet med norsk utdanningspolitikk må bli at alle skal komme lengst mulig, ikke at alle skal komme like langt/kort, svarer Lien.

- Selvfølge på fotballbanen
Han ser ingen grunn til at skolen skal være noe unntak, når det kommer til å samle de med like egenskaper:

- I Norge er det en selvfølgelighet at de beste fotballspillerne spiller på samme lag og at de aller beste guttespillerne spiller på juniorlaget. Det bør være like selvfølgelig at de beste akadamiske talentene blir utfordret på det nivået de er, ikke basert på det året de er født.

Eliteskolen:

  • De 10 prosent flinkeste i språk- og realfag på ungdomsskolen får input fra videregående skole. De 10 prosent flinkeste på videregående, får undervisning på Universitetet i Oslo.
  • Fra 2012 etableres egne klasser for de beste i matte. På sikt gjelder dette naturfag og språk.
  • Det blir egne talentklasser innen kultur - ballett & musikk.

Kilde: Aftenposten

Utdanningsforbundet: - God intensjon, men...
Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno, uttalte til Aftenposten at: «Å utfordre de beste er en god intensjon. Men å skille ut de beste i en egne klasse for å gi dem separat undervisning, er faktisk i strid med opplæringsloven».

Lien har følgende kommentar til det utspillet:

- Jeg mener at Oslos politikere selv kjenner skolen sin best og får gjøre de prioriteringer de mener er riktige. På generelt grunnlag vil jeg anbefale raskere progresjon fremfor nivådeling. For mange norske kommuner er det med svært stramme kommunebudsjetter og lærermangel, utopi å finne både økonomiske og pedagogiske ressurser til egne eliteklasser. Internasjonal forskning peker også på at det er større samfunnsnytte i raskere progresjon enn nivådeling, sier Lien til Nettavisen.

SV: - Dumt og farlig
Stortingsrepresentant for SV, Aksel Hagen, sitter i samme komite, men er langt fra enig med Lien:

- Jeg skjønner det er besnærende allerede på ungdomsskolen, eller barneskolen, å plukke ut de «flinkeste»/«raskeste», på ett tidspunkt, og så ut fra det lage egne spesialklasser i henholdsvis matte, norsk, fremmedspråk, idrett, kulturfag og håndverk. For skal en være konsekvent og «demokratisk» her så må vel alle få en slik mulighet til å dyrke det en er særlig god i. En bryter altså opp de tradisjonelle klassene ved å lage spesialløp for å dyrke prinsippet «like barn leker best», det vil si at «lærer best»/lærer raskest», sier Hagen til Nettavisen.

Han mener dette i det lange løp sannsynligvis vil være både dumt og farlig.

- For det første utvikler barn seg ulikt, så allerede som barn å stenge de inne i grupperinger med merkelappen flinke og mindre flinke blir destruktivt. For det andre, skal vi foredle videre den norske modellen som vi alle politisk kappes om å være så glad i, må vi ha som hoveprinsipp at vi skal lære i lag, og lære å leve sammen i lag.

- Myte
Hagen vil også avkrefte det han mener er en myte:

- Det er for øvrig en myte at de «flinke» taper på å være sammen med oss andre i klassemiljøet. Les siste PISA-undersøkelse om den norske skolen der styrken med vår skole er at vi ikke deler opp elevene. Vi må huske at skole er både å «utdanne» og å «danne».

- Det finnes for øvrig en mulighet allerede for de «raskeste»/de som på et bestemt tidspunkt ønsker å lære raskere fra ungdomsskolen å ta fag i videregående, og fra videregående å ta fag på høgskole-/universitetsnivå. Men for de langt fleste vil det være en fordel å ta med seg alt det positive som ligger å være sammen i ordinære klasser, med det mangfoldet det gjerne innebærer, legger Hagen til.

- Permanente grupper ikke tillatt
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er skeptisk:

- Jeg vil understreke at Oslo kommune må sørge for elevenes rett til å gå på nærskolen sin, og at slike skolevise satsinger ikke må gå ut over denne viktige rettigheten, sier hun til Aftenposten.

Kunnskapsministeren er også opptatt av at elevene ikke skal deles inn i klasser basert på nivå:

- Det er viktig at barn og unge har tilhørighet i en klasse, og at klassen er en møteplass på tvers av sosiale, økonomiske og evnemessig forhold. Etter opplæringsloven er det ikke tillatt å dele elevene inn i permanente grupper basert på faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, understreker Halvorsen overfor avisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere