RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Enhver idiot kan bli sint

Foto: aff.no (aff.no)
Sist oppdatert:
- Det er ikke tilfeldig at det er få sjefer, men mange ektefeller, som blir banket opp, sier sinneekspert.

Tirsdag ettermiddag la Sp-leder Liv Signe Navarsete seg paddeflat da hun skulle oppsummere partiets sentralstyremøte hvor hennes lederstil var tema.

«Jeg har gitt en uforbeholden unnskyldning til leder av Senterungdommen, Sandra Borch (24). Jeg gikk langt over streken under folkemøte på Dyrøy, det skal ikke gjenta seg,» sa en spak Navarsete da hun møtte pressen.

Borch godtok unnskyldningen, og Navarsete gjorde det klart at hun skal jobbe videre med sitt vestlandslynne.

Les også: - Det er ikke kvinnelig å være så sint

- Sinne er verken stil eller ledelse
- Sinne er verken stil eller ledelse, sier Arne Selvik, som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i AFF og forfatter av boka «Flyvetanker».

Han poengterer at sinne er naturlig og langt fra noe negativt, men at det bør mestres i nærkontakt med mennesker.

- Det er ikke alltid sinne er like nødvendig eller nyttig. Ja, det kan til og med være direkte i veien for oss, eller bringe oss ut i situasjoner hvor vi dummer oss ut og mister kontroll, sier Selvik.

I boken «Flyvetanker» skriver Selvik: «Alle gjør det. Gerd Liv Valla gjør det. Ingunn Yssen gjør det. Sjefen din gjør det. Kanskje til og med du gjør det. Alle blir sinte»

«Sinne er en av de grunnleggende følelsene vi mennesker har. Vi har hatt det med oss fra fjerne tider hvor vi trengte å forsvare oss mot angrep i jungelen. Sinne og aggresjon har hjulpet oss til å skape respekt og avstand til våre fiender. Sinne kan mobilisere energi, og kan skape kontakt med andre sider av vårt følelsesliv,» ifølge Selvik.

- Gjør at vi dummer oss ut
Selvik er opptatt av at sinne ikke blir borte fordi om vi lærer å beherske oss:

«Vi «roer oss ned» noen ganger når sinnet er i ferd med å «ta av». Men sinnet blir jo ikke borte av den grunn. Det er jo der hele tiden. Så det første spørsmålet er: Hvor tar det veien? Gjennom oppvekst og «oppdragelse» lærer vi tidlig hvordan vi skal undertrykke sinnet. Noen av oss blir skikkelig gode til det. Vi dytter det langt ned i kroppen og bakerst i bevisstheten. Men hjelper det? Noen ganger dukker det opp når vi minst aner det, og det kan sette oss helt ut. Vi blir forvirret, frustrert og prøver å gjenvinne kontrollen. Andre ganger kommer det som eksplosjon eller et vulkanutbrudd som ikke står i forhold til den situasjonen eller personen som har utløst det. Rundt oss på slagmarken ligger «ofrene» – de døde og sårede,» skriver han.

MEST LEST PÅ NETTAVISEN:

- Det forsvinner ikke
Så - hva er det som hjelper for å kontrollere sinne?

- Jeg trener på selvkontroll, impulskontroll og selvbeherskelse til jeg igjen kan opptre som et «dannet menneske». Effekten av slik trening er som regel kortvarig. Det vil si, den kan nok vare både måneder og år. Men sinnet forsvinner aldri helt. Jo lengre sinnet undertrykkes, desto sikrere kan vi være på at det tvinger seg frem, sier Selvik.

I møte med ledere, gjør han seg følgende refleksjon:

- Det er heldigvis forskjell på folk. Det er mange som får utløp for sinnet sitt innenfor rammer som vi synes å akseptere. Jeg arbeider med ledere. De er stort sett energiske, sosiale og resultatorienterte konkurransemennesker. De arbeider mye og ofrer gjerne familie, vennskap og hobbyer for å skape enda bedre resultater, mer penger og prestisje og for å nå enda høyere opp på karrierestigen. Det er ingen grenser for hvor store krefter og ambisjoner som er sving, forteller Selvik.

Hvis lederen møter motgang, hvilket ofte skjer, kan det komme utblåsninger som gjør at «offeret» kan føle seg krenket og/eller fornærmet.

- Det kan gå helt galt!
«Det er når vi ikke vet hvor vi skal gjøre av sinnet vårt at det går helt galt. Det er da mennesker «mister fatningen», «går fra konseptene» eller «tar helt av». Det er da vi mister kontroll og får kraftig redusert dømmekraft. Spørsmålet er da: Hvor kan vi gjøre av sinnet,» spør Selvik i boken sin.

Selvik mener trening er en fin måte å avreagere på.

- Enhver idiot kan bli sint, han er kloke dame sagt. Men å bli sint på rette vedkommende, i riktig situasjon og med en passende styrke, det er en kunst. Så kanskje vi må utvikle oss til å bli kunstnere i å bruke sinnet vårt?

- Klønete med følelser
Han mener det ikke er noen unnskyldning for å gå over streken:

- Dette er likevel ingen unnskyldning for uhemmet raseri eller blind vold. Det viser seg nemlig at selv de mest sinte og voldelige blant oss har ganske bra styring på hvem de lar sinnet gå ut over. Det er ikke tilfeldig at det er få sjefer, men mange ektefeller, som blir banket opp, sier Selvik.

Arne Selvik mener det er alt å vinne på å ta impulskontroll:

- Vær edruelig i følelseslivet
«På veien fra jungelen og kampen om tilværelsen har menneskene lagt mye krig og faenskap bak seg. Men vi holder fortsatt på. I utviklingen fra «naturmennesket» til det kultiverte menneske med velutviklet impulskontroll strever vi fortsatt med å rette våre impulser og følelser i fornuftige retninger. Slik sett er ikke sinne og aggresjon i en særstilling. Vi kan være like klønete med andre følelser. Både glede og tristhet, kjærlighet og hat tar oss noen ganger med på veier vi ikke hadde tenkt oss.»

Selvik har en anbefaling til:

- Det er fornuftig å ha et edruelig forhold til følelsene. Retning, arena og riktig dosering synes å være universelle veivisere på den farefulle ferden i møte med andre mennesker.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere