- Et tusentalls beskyldninger hvert år

BARNELOVAKTIVIST: Ole Texmo har jobbet med barnefordelingssaker i 20 år og mener at fedre har en lang vei å gå før de får likestilling i rettsapparatet.

BARNELOVAKTIVIST: Ole Texmo har jobbet med barnefordelingssaker i 20 år og mener at fedre har en lang vei å gå før de får likestilling i rettsapparatet. Foto: (Privat)

- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg.

- Gjennom årene har jeg fulgt en rekke saker på nært hold. Det er som oftest mødre som fremsetter påstander om seksuelle overgrep. Fedre kan finne på å beskylde mor for omsorgssvikt, og det er like ille, sier Texmo.

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo.

- Systemsvikt
Mandag skrev Nettavisen om Robert som er anklaget for overgrep mot datteren. I to år har politiet etterforsket beskyldningene. Imens har han ingen kontakt med datteren. Robert mener at beskyldningene er falske og brukt for å hindre ham samvær.

- Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle.

- Blir ikke realitetsbehandlet
Texmo mener at påstandene er «strategisk lønnsomme» fordi de ofte ikke blir realitetsbehandlet i rettssystemet, men blir liggende som et dystert bakteppe i når domstolen behandler spørsmål om hvor barna skal bo, og hvor mye samvær de skal ha med den ene forelderen.

- Når påstandene ikke blir realitetsbehandlet, så får man heller ikke vite om påstandene er sanne eller strategisk motivert. Er påstandene sanne, så er det jo greit, men ofte nøyer retten seg med konstatere at det er et høyt konfliktnivå, og fradømmer samvær fordi «mor og barn må få ro til situasjonen har gått seg til», men situasjonen går seg aldri til, sier Texmo og legger til:

BESKYLDT FOR OVERGREP: Robert mistet kontakt med datteren etter at han ble beskyldt for overgrep. Han mener beskyldningene har kommet for å hindre hans kontakt med datteren. Etter to år er han ennå under politietterforskning. Foto: Privat

- En ny trend er at man setter likhetstegn mellom høyt konfliktnivå og omsorgssvikt, og at det er far som skaper det høye konfliktnivået ved å gjøre sine krav gjeldende.

- Må ha bevisbyrden
- Det er mye systemsvikt i disse sakene. En type systemsvikt, er at det ikke er klare regler for søksmålsbyrde med tilhørende bevisbyrde. Jeg mener at den som fremsetter påstander, og unndrar barnet fra den andre parten, også skal ha bevisbyrden, sier Texmo.

- Også blant politikere er det en tendens til at man ønsker å snu bevisbyrden på hodet i barnefordelingssaker, sier han og viser til uttalelser fra tidligere justisminister Knut Storberget om at «bevisbyrden i disse sakene bør snus» (les ekstern artikkel). Også tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsen tok til orde for at den ene forelderen kunne stoppe samvær hvis man mente det var «ved reell frykt for at barnet utsettes for vold og seksuelle overgrep» (les ekstern artikkel).

- Vanlig
Petter Meidell, som gir rettshjelp til hovedsaklig fedre gjennom Foreningen 2 Foreldre, bekrefter at mange fedre opplever å bli uriktig beskyldt for ulike overgrep fra mødre som ønsker omsorgen for barnet alene.

- Det forekommer dessverre ofte. Det er en overrepresentasjon av påstander i forhold til hva som er realitetene. Noen menn gir opp å kjempe mot slike påstander for selv å kunne overleve, sier Meidell.

Generalsekretær Stig Rusten i Aleneforeldreforeningen sier derimot at dette ikke er et tema han hører om særlig ofte.

- Dette er ikke et felt vi er inne i, eller har dannet oss en mening om. Det er ikke noe vi er så mye borti, sier Rusten. Han påpeker at det er naturlig at det kommer påstander om at anklagene er falske i de tilfeller personer blir anklaget for overgrep.

Har du kommentarer til denne saken, kan du sende e-post til Nettavisen her.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

HTML EMBED


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.