RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Etter Utøya har folk blitt redde for oss

Foto: Katinka Hustad (Romerikes Blad)
Sist oppdatert:
- Vi har opplevd det som er alle familiers store skrekk, sier Roy Schjetne.

EIDSVOLL: Roy Schjetne mistet sønnen Fredrik på Utøya 22. juli 2011. To år etter ønsker han at folk skal komme på kaffebesøk og ikke trekke seg vekk.

Les saken i rb.no

- Hva skal dere gjøre 22. juli?

- Vi starter dagen på graven til Fredrik, og så drar vi til Utøya etterpå. Vi skal være på øya rundt tida da Fredrik ble skutt.

- Tror du datoen 22. juli noen gang blir lettere å takle?

- Den dagen vil alltid bli tung. Det vil være noen merkedager som er verre enn andre, som dødsdagen, bursdagen og jula.

- Har sorgen blitt annerledes etter to år?

- Jeg synes det. Nå er det de gode minnene som kommer først, og ikke grusomhetene fra 22. juli. Sorgen er fortsatt like stor, men den er annerledes enn for ett år siden. Da ble den veldig offentlig, med både rettssaken og rapporten. Vi fikk ikke tid til den private sorgen, men måtte forholde oss til det store og hele. Nå har vi mer tid til vår sorg etter Fredrik. I fjor var det voldsomt, og etter hvert ønsker man at det blir en dag vi får minnes Fredrik og ikke hele handlingen. Handlingen klarer vi ikke å forholde oss til hele tiden, den er for voldsom. Fram til i fjor var Fredriks bortgang noe alle hadde noe med, og det var naturlig. Nå håper vi 22. juli blir en dag vi kan minnes vår gutt og ikke alle de andre.

- Hvordan har dere endret dere som familie?

- Vi er vesentlig tettere, selv om vi var tette før også. Vi har også et større behov for å vite hvor alle er. Samtidig er vi fortsatt en familie i stor sorg.

- Hvordan har omgivelsene rundt dere taklet 22. juli?

- Vi føler at mange oppfatter oss som skumle mennesker, noe vi også fleiper litt med. Folk har blitt litt redde for oss etter det som har skjedd.

Skumle?

- Ja, vi er skumle fordi vi har opplevd det som er alle familiers store skrekk. Noe mange ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til. Derfor venter de ofte til vi tar initiativet. Det er tungt å takle at folk trekker seg vekk, selv om vi var forberedt på at det kunne skje.

- Hva vil du at de rundt dere skal gjøre?

- De trenger ikke være engstelige for å ta kontakt. Jeg skjønner at det som skjedde på Utøya, kan være overveldende å snakke om, men jeg har allerede mange å snakke med om det som skjedde 22. juli. I hverdagen trenger jeg å skravle med folk om helt andre ting. Jeg trenger folk som kommer innom på en kopp kaffe eller vil gå og ta en pils, så hovedbudskapet vårt er vel at vi ikke er skumle.

- To år har gått, er du redd for å glemme Fredrik?

- Foreløpig har jeg ikke tenkt på det engang. Men selv om jeg kan se ham for meg, er det stemmen og lukta hans jeg er redd vil forsvinne. Derfor er jeg glad jeg har noen opptak av stemmen hans som jeg innimellom hører på.

- Når er savnet størst?

- Det kommer bare plutselig, og da blir det veldig tungt. Noen ganger må jeg diskutere med ham, og da går jeg til graven. Det er både godt og vondt, for jeg skulle jo gjerne ha pratet med ham. Samtidig er jeg glad for at jeg klarer å gjøre det, og at det ikke bare blir trist og grusomt.

- I fjor sommer ble niesen din Sigrid funnet drept. Hvordan var det å se broren din oppleve det samme som deg?

- Det var veldig tøft. Broren min var min sterkeste støttespiller etter 22. juli. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart det første året uten ham. Da jeg var i ferd med å dukke under, var det han som tok tak i meg. Så skjer det samme med ham. At jeg da ikke hadde energi og krefter til å gi det samme tilbake som han hadde gitt meg, er en ting jeg sliter med ennå.

- Hvordan takler man to så store tragedier i samme familie?

- For guttene mine var dette tøft. I ett år hadde de fått høre at slike katastrofer skjer bare én gang i livet. Alle råd vi hadde fått, gikk på å berolige dem om at dette skjer ikke igjen, men plutselig blir jeg svar skyldig overfor barna mine. Jeg følte at jeg hadde løyet til dem i ett år.

- Klarer man å se lyst på livet når dette skjer?

- Nei! Etter 22. juli i fjor var det i ferd med å løsne, men så skjedde det med Sigrid, og vi måtte starte på nytt. Nå trenger jeg at 2013 er uten katastrofer for at jeg skal komme ordentlig på beina igjen. Et år uten død og fordervelse. Så langt ser det bra ut.

- Har du forandret deg siden 2011?

- Som menneske har jeg blitt mykere. Jeg har fått et endret verdisyn, og ting som var viktig før, betyr lite nå. Medmenneskelighet og rettferdighet har alltid vært viktig, men nå står det veldig, veldig høyt.

- Hva er det som ikke er så viktig lenger?

- Velstand, penger, pengebruk, materielle ting. Jeg handler materielle ting i bøtter og lass fortsatt, men det er ikke så veloverveid lenger. I det store og det hele er det ikke så viktig.

- Det beste familieminnet etter 22. juli 2011?

- Det må være da vi dro to uker til USA i vinterferien. Fredrik var en skikkelig Harry Potter-nerd, og da vi besøkte Harry Potter-land i Universal Studios i Florida, følte jeg virkelig at han var med oss. Det var utrolig sterkt å gå inn der, men vi følte at vi på mange måter klarte å virkeliggjøre Fredriks drøm.

- Hvordan er hverdagen nå?

- Jeg er sjeleglad for at det har vært en fantastisk juli. Hverdagen i juli 2013 har vært solfylt, og det er en vesentlig lettere hverdag enn en grå og regntung. Men bortsett fra at vi ikke klarer å gå på jobb, har vi en normal hverdag med skole og fotball. Vi lever som en normal familie, men vi holder oss tette og er mye aktive. Det er lettere å takle en aktiv hverdag, så det er ikke mye sofaliv lenger. Det å kjenne at hverdagen sakte, men sikkert fungerer, gjør at det er lettere å fungere. Samtidig hater jeg begrepet at ting går videre. Jeg er ikke glad i den setningen.

- Hvilke drømmer har du for framtida?

- Det har jeg ikke begynt å tenke på ennå. Framtida består i at jeg skal takle å gå 7,5 timer på jobb hver dag, og at ungene skal klare å fungere i hverdagen på skolen. Foreløpig er det så langt framtida strekker. Framtidsrømmen er på mange måter å fungere som normalt i hverdagen.

Se flere saker fra rb.no

Flere 22. juli-saker i Nettavisen:

Blogg: Det er plass til avsky også i dag

AUF-leder vil ha internasjonal markering

Liveblogg: Slik minnes vi 22. juli-terroren

- Det er ikke så mye sinne lenger, bare savn og minner

- Still opp for dem som fortsatt sliter

DIREKTE: Følg minnemarkeringene og se hva som deles av ord og bilder to år etter 22. juli-terroren

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere