Gå til sidens hovedinnhold

- Folk i Norge forstår ikke hvor liberal amerikansk abortlov egentlig er

- Et stort antall som aborterer fostre etter at de er levedyktige.

Med mindre noe uventet skjer, kommer Amy Coney Barrett til å bli utnevnt som ny høyesterettsdommer i USA allerede før presidentvalget.

Dette vil være en historisk begivenhet fordi Høyesterett i USA dermed vil ha et solid konservativt flertall i flere tiår fremover.

Les også: Derfor er kampen om Høyesterett i USA så viktig

- Veldig fjernt - selv for de mest abortliberale i Norge

En slik endring har vært et mål for konservative i lang tid. Høyest på ønskelisten er at retten til selvbestemt abort, kjent som «Roe v. Wade»-saken fra Høyesterett, skal settes til side.

At retten til selvbestemt abort nå kan være under angrep kan virke som et skritt tilbake i kampen for kvinners rettigheter, men Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk sier at han ikke tror folk i både Norge og Europa har fått med seg hvor liberal abortlovgivningen faktisk er.

- USAs abortlovgivning er ultraliberal. Selv de mest abortliberale i Norge ville vært ukomfortabel med den typen abortpraksis man ser der, sier Selbekk til Nettavisen.

Abort mye senere i svangerskapet enn i Norge

Et svangerskap er på 40 uker. I Norge har vi selvbestemt abort frem til 12. uke, og mulighet for abort frem til 18. uke via nemndbehandling.

I USA er situasjonen en helt annen:

Gjennom to høyesterettsdommer er det slått fast at abort er en grunnleggende rettighet. Utgangspunktet er at abort fritt kan gjennomføres frem til fosteret er så stort at det er levedyktig utenfor livmoren («fetal viability»).

Det er ingen entydig definisjon på når dette er. Det tidligste et foster har overlevd er 21 uker og 4 dager, og fra 24 uker begynner mulighetene for fostre å overleve en for tidlig fødsel å stige kraftig.

De fleste stater har abortmulighet frem til denne udefinerte «viability»-grensen - eller de operer med en definert grense på mellom 20 og 24 uker, men slutten av 2. trimester forekommer. Det betyr i praksis frem til uke 28.

- Jeg opplever at det i Norge er en tverrpolitisk enighet om at når fosteret er levedyktig utenfor livmor, så er det ikke greit med abort. Men i USA er det et stort antall som aborterer også etter at det er levedyktig, sier Selbekk.

Les også: - Her er Donald Trump helt umulig

Opp mot 20 fostre aborteres hver dag som kunne overlevd

Det finnes ikke nøyaktig statistikk på hvor mange aborter som gjennomføres veldig sent i USA, men CDC-tall viser at 1,2 prosent av USAs aborter er i uke 21 eller senere. Det utgjør omtrent 7500 i året - eller 20 om dagen.

Det er ikke klart hvor mange av disse som har alvorlige defekter eller en mor som står i fare for å dø.

Dette har uansett ført til at man i USA har hatt lovforslag om at helsearbeidere skal ha plikt til å gi livreddende behandling til fostre som overlever en abort.

- Ville ikke blitt akseptert i Norge

- Hvordan tror du det hadde blitt mottatt i Norge om noen foreslo en abortlov som man har i USA?

- Dette er veldig fjernt selv for de mest abortliberale miljøene i Norge. Når et foster er levedyktig, da har det fått menneskeverd. Jeg tror ikke noe slik hadde blitt akseptert, sier han.

- Dette kjenner man ikke til i Europa eller Norge, men slik er det. En tror at det er 12 eller 18 uker også i USA. De færreste kjenner til hvor betent denne problematikken er, og hvor ekstremt liberalt det er. Det er vel ikke noe annet land som har så mye abortmotstand, men likevel en så liberal lovgivning, sier Selbekk.

- Viktig for å forstå hva som skjer i USA

Abortspørsmålet har blitt et fundamentalt politisk tema for mange, både tilhengere og motstandere. I den ene enden har man de som vil totalforby det, og i andre enden har man dem som åpner for muligheten for en abort uten tidsbegrensning - om dog ikke uten kraftige begrensninger.

- Abortspørsmålet er betent, og det ble brukt spesielt mot Hillary Clinton i 2016. Hun ble beskyldt for å tillate «partial birth abortion», en abortmetode som fremstilles som en delvis fødsel, hvor så fosteret avlives i fødselskanalen. Det spilte en rolle som buskagitasjon (ikke åpenlys agitasjon, journ. anm.), men fungerer godt i enkelte konservative miljøer.

- Trump vet akkurat hva han gjør når han utnevner en katolsk dommer med et restriktivt syn. Dette ene spørsmålet er så viktig at man er villig til å se bort ifra alle de negative sidene og historiene om Trump. De færreste skjønner hvor dypt dette stikker, og dette er meget smart politisk håndverk, sier Selbekk.

Konsekvensene av at lovverket oppheves er likevel ikke at abort forsvinner fra USA:

- Abort vil ikke bli forbudt, men det vil bli opp til delstatene. Da blir skillet man ser mellom statene enda tydeligere, litt som man så på de statene som tillot og ikke tillot likekjønnet ekteskap. Spesielt konservative sørstater vil få et abortforbud, men du vil samtidig få en form for abortturisme til liberale stater langs begge kyster, sier han.

- Motstandere gleder seg litt for tidlig

Selbekk er derimot ikke overbevist om at utnevnelsen av en ny dommer nå nødvendigvis vil bety at «Roe v. Wade»-saken vil settes til side.

- En del abortmostandere gleder seg nok litt tidlig. Selv med en Trump-seier og en ny konservativ dommer i Høyesterett, er det ikke gitt at lovverket endres. Det har vært et 5-4-flertall i Høyesterett nå som kunne ført til dette, uten at det har skjedd noe, påpeker Selbekk.

I juni slo Høyesterett ned en lov fra Louisiana som krevde at leger på abortklinikker måtte ha såkalt «admitting privileges» (rett til å innlegge pasienter, journ. anm.) på et lokalt sykehus for å kunne få drive sin lokale klinikk. Den Trump-utnevnte dommeren Brett Kavanaugh var blant dem som mente loven var ugyldig.

Les også: USAs høyesterett opphever lov mot abort i Louisiana

- Saken signaliserer at en mer konservativ rett ikke er klar for å forkaste presedensen i saker som splitter folk, skrev Politico etter avgjørelsen.

Reklame

Siste sjanse: 10 superkupp du gjør i kveld