- Folk må være skeptiske til udokumenterte behandlinger, selv om den utføres av en lege

HUSK DETTE: Selv om det er en vanlig, og etablert medisinsk behandling, så betyr ikke det nødvendigvis at behandligen er dokumentert ut i fra vitenskaplige undersøkelser som oppfyller dagens krav. Gjør derfor alltid litt research innen legitim forskning før du tar et valg.

HUSK DETTE: Selv om det er en vanlig, og etablert medisinsk behandling, så betyr ikke det nødvendigvis at behandligen er dokumentert ut i fra vitenskaplige undersøkelser som oppfyller dagens krav. Gjør derfor alltid litt research innen legitim forskning før du tar et valg. Foto: Colourbox

At en lege brukes i markedsføring for slike metoder gjør noe med oss forbrukere.

08.11.13 10:45

(SIDE2): Det regnes for å være uakseptabelt for leger, ifølge deres egne etiske regler, å benytte, markedsføre eller anbefale metoder som mangler grunnlegende dokumentasjon og undersøkelser om en virkelig effekt.

I disse dager finnes det en jungel av behandlinger. Det eksisterer flere privatklinikker hvor det finnes både allmennleger, skjønnhetsbehandlere og alternative behandlere.

I visse tilfeller blir alternative, eller udokumenterte behandlinger, frontet ved at leger eller helsepersonell er til stede, og dette legitimerer behandlingen overfor pasienter eller privatpersoner som ønsker å bli sunnere, slankere, få bedre hud, og så videre.

Tidligere denne uken skrev vi om Anita (64) som tok fettsuging med laser. Dette ble utført av en lege som ikke hadde spesialkompetanse på området, og som endte opp med å fjerne for mye fett som førte til at 64-åringen satt igjen mer en merkelig ansamling av fett rett over navlen. Vi skrev også om et nytt type vitamindrypp, som trender i USA, og som her i Norge markedsføres med tester utført av helsepersonell, på tross av at både Helsedirektoratet og professor i biokjemi ved Universitetet i Oslo, går ut mot behandlingen.

- Spiller ingen rolle om det er healer eller lege

At en lege eller helsepersonell brukes i markedsføring for slike metoder gjør noe med oss forbrukere.

BRUK SKEPSISEN: Tonje Hovde Skjelbostad oppfordrer folk til å være kritiske til udokumenterte behandlinger, uansett hvem som utfører dem

- Uttalelser hvor helsepersonell går god for en alternativ behandlingsform vil lett kunne gi inntrykk av at behandlingsformen har effekt og er ikke tillatt å bruke i markedsføringen, sier Tonje Hovde Skjelbostad, fagdirektør i Forbrukerombudet, til Side2.

Som kunde eller pasient er det derfor viktig at du selv er observant.

- Folk må være skeptisk til behandlinger som ikke har dokumentert effekt - og per definisjon gjelder det all alternativ behandling. Også når en lege utfører det. I det minste er det positivt at legene er underlagt tilsyn når de utøver denne virksomheten. Når det ikke har dokumentert effekt, så hjelper det ikke om det er lege eller healer som utøver behandlingen, sier Skjelbostad.

Det er viktig å huske på at selv om du får en alternativ behandling utført av en lege, så er du på ingen måte sikret at legen har spesialkompetanse for dette området. Derfor er det lurt å forhøre seg om hvor lenge behandleren har drevet med dette, om han eller hun har tatt noen lisensierte kurs, eller om de på noen måte kan sikre kvaliteten på behandlingen.

- Må foretas en grenseoppgang

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) representerer den fagpolitiske organisasjonen til majoriteten av norske allmennmedisinere.

- De aller fleste av våre medlemmer arbeider som fastleger, en del arbeider i helt private legepraksiser og noen er tilsluttet forskjellige typer institusjoner både innenfor og utenfor det offentlige helsevesenet. Det er viktig både for fagfolk og pasienter at det foretas en grenseoppgang av hva som er legitimt å tilby som del av et medisinsk tilbud og hvordan dette tilbudet presenteres eller markedsføres, sier Kari Sollien, leder i Allmennlegeforeningen, til Side2.

NFA har ingen sikker kunnskap om i hvilken grad alternative behandlinger benyttes av norske allmennpraktikere.

- Vår oppfatninger, ut ifra en relativt bred kontakt med fagmiljøet over mange år, er at det å benytte alternative behandlingsformer, ikke har stor utbredelse i noen deler av norsk allmennpraksis, sier Sollien.

I årsberetningen for organisasjonen i 2012 kommer det likevel fram at Rådet for legeetikk ved flere anledninger har kritisert leger for å markedsføre tilbud der det for så vidt benyttes etablert medisinsk utredning og behandling, men der det oppfordres til å benytte tilbudet utenfor etablerte indikasjonsstilling og der det loves mer enn det som det er faglig belegg for.

«En god del av vanlig etablert medisinsk behandling savner god dokumentasjon ut fra vitenskapelige undersøkelser som oppfyller dagens krav. Det som imidlertid skiller tradisjonell medisinsk behandling fra mye av den alternative behandlingen, er at den stadig etterprøves vitenskapelig. Det forventes at leger holder seg faglig oppdatert på de behandlingsmetodene de benytter», heter det.

Leger kritisert av Rådet for legeetikk

I 2012 ble to leger kritisert av Rådet for legeetikk for å ha brutt de etiske reglene, ved å gjøre bruk av eller anbefale metoder som savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring.

Når helsepersonell utfører alternativ behandling er det Helsepersonelloven som kommer til anvendelse, og ikke lov om alternativ behandling.

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette innebærer blant annet at helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der det er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.»

Det er imidlertid ikke i strid med etiske regler å diskutere alternative behandlinger med pasienter og pårørende som ønsker å få råd, men legen må da være tydelig på hva slik behandling innebærer og hva det er vitenskapelig belegg for, slik at pasienter og foreldre kan ta selvstendige valg på det grunnlaget.

Uheldig, men også en fordel

En fordel, om man kan si det, ved å få utført en alternativ eller udokumentert behandling av en lege, er at leger er underlagt tilsyn av Helsetilsynet. Derfor er Forbrukerombudet mer bekymret over alternative behandlere som ikke er helsepersonell eller leger.

- Når autorisert helsepersonell utfører alternativ behandling så er de underlagt tilsyn av Helsetilsynet. Det er i det minste fint at de er underlagt tilsyn. Selv om det nok kan være uheldig, så er vi mer bekymret for alternative behandlere som ikke er helsepersonell som opererer helt uten tilsyn og uten formelle krav til utdanning, sier hun.

Pasientskadeertatningsloven gjelder nemlig ikke for dem som mottatt alternativ behandling utenfor den ordinære helsetjenesten. Sjekk derfor om utøveren du går til er forsikret, slik at du vil ha en trygghet i forbindelse med en eventuell tvist.

Antall klager øker

Hos Norsk Pasientskadeerstatning, som behandler erstatningskrav fra pasienter som har blitt behandlet i helsevestenet og fått skader, har det iløpet av de siste årene kommet inn 148 klager som har med kosmetisk behandling og plastikkirurgi.

- Vi ser en økning i denne type saker. Det tror vi henger sammen med at skjønnhetsbehandling øker i volum generelt.

Målet med pasientskadeordningen er at pasienter som opplever feilbehandling ikke skal lide noe økonomiske tap som følge av skade i forbindelse med en behandling.

Disse behandlingene har til felles at de alle er utførte av autorisert helepersonell, som er et av kravene for å søke om erstatning.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.