*Nettavisen* Nyheter.

- Foreldre mine forlot meg på sykehustrappa

Foto: Rune S. Alexandersen (Nettavisen)

Blinde Shiva ble forlatt i Nepal som femåring. Nå er han i trøbbel i Norge.

10.06.13 17:46

- Kan jeg lage litt te til deg? spør Shiva Acharaya vennlig. Erfarne fingre finner tekokeren, kopper og teposer, uten at gjestene behøver å røre seg, skriver Nordlys.

Shiva Acharaya fra Nepal tar en mastergrad i menneskerettighetsarbeid ved Universitetet i Tromsø. Han har en datter på tre år og en kone i hjemlandet som venter på ham. Så langt høres han ut som en helt vanlig utvekslingsstudent.

Mistet assistent
Men han er blind. Han mistet assistenten sin rett før innlevering av masteroppgaven og nå er stipendet utløpt.

- Rett før jeg skulle levere masteroppgaven, gikk kontrakten til assistenten min ut, sier Acharaya.

- Og du har ikke fått noen ny?

- Nei.

Shiva mangler penger til å ansette en ny assistent som kan hjelpe ham i mål. Det EU-finansierte utvekslingsprogrammet Erasmus Mundus tar ikke hensyn til den papirmølla og de hindrene Acharaya har måttet forholde seg til, både i Sverige, England og Norge, ifølge Nordlys.

Vi tar det fra begynnelsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Rune S. Alexandersen

Forlatt da han ble blind
- Mine foreldre forlot meg på sykehustrappa, forteller Acharaya åpenhjertig. Hans livshistorie begynner i Nepals nest største by – Pokhara – i 1977. På grunn av mangel på vitamin A, kombinert med tuberkulose etter fødselen og dårlig kosthold under oppveksten, ble han gradvis mer svaksynt som liten gutt. Fem år gammel ble han blind. Da forlot foreldrene ham.

En vennlig engelsk sykepleier på sykehuset i Pokhara forbarmet seg over den lille gutten.

- Jeg bodde med henne i tre-fire år. Hun hadde en egen leilighet på sykehuset, forteller Acharaya. Men sykepleieren flyttet tilbake til England. Dermed var Shiva nok en gang alene i verden.

- Jeg gikk på en internatskole med andre blinde barn. Jeg vil ikke si det var hyggelig, men det var greit, selv om jeg ble slått av læreren mange ganger fordi noen hadde det moro med å ta mine lærebøker, forteller Shiva ærlig. Han klarte likevel å få seg en utdanning innen offentlig forvaltning i hovedstaden Kathmandu i Nepal. For å tjene til livets opphold jobbet han som tolk og oversetter. Drømmen har likevel hele tiden vært å gjøre livet bedre for andre. Han fikk en liten forsmak i jobben for FN i Kathmandu, fra 2007 til 2011.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Rune S. Alexandersen

Så kom han inn på masterstudiet som førte ham til Gøteborg, Roehampton utenfor London, samt lille Tromsø i Norge.

- Jeg sluttet i jobben, forlot familien og dro til Europa med store forventninger, forteller han.

Uforberedt på blind student
Der begynte problemene. Ingen var egentlig helt forberedt på å ta i mot en blind student fra Nepal. Han måtte vente flere måneder før nødvendig assistanse til enkle hverdagslige gjøremål var på plass, både i Sverige, England og til dels i Norge.

- Etter at jeg kom hit til Tromsø, tok det 8 – 10 uker for å få all støtten på plass, som assistent for å handle, vaske klær, sjekke e-post og gjøre studiearbeid. Når jeg ikke har assistanse, klarer jeg ikke å prestere så godt, sier han, men han vil ikke klage. Han vil bare at andre skal slippe å bryte de samme barrierene som han har gjort.

- Kanskje kan min historie bidra til endring i programmet, hvis det kommer flere studenter fra Asia med funksjonshemming i framtida. EU må tenke på dette, eller la være å gi stipend til disse studentene, mener Acharaya. Han har også en bønn til universitetene som tar i mot studentene.

- Alle universitetene må tenke gjennom hvordan de skal legge miljøet til rette for funksjonshemmede, før de kommer. Ikke etter tre måneder, smiler han.

Kronerulling
- Det er ikke så lett å leve på andres gode vilje, men Shiva er en rollemodell for andre, mener Målfrid Blokkum i Blindeforbundet. Hun har engasjert seg i Shivas sak og er kritisk til egen organisasjon.

- Blindeforbundet kunne ha gitt mer, mener hun. Nå har en gruppe kvinner i Blindesakslaget likevel bidratt til kronerulling på eget initiativ. Målet er å samle inn nok penger til at Shiva får fullført mastergraden sin i Tromsø.

- Vi har fått inn bra med penger, men trenger 20.000 kroner til, sier hun.

Blokkum peker også på at Norge nå må ta mer ansvar i spørsmål som omhandler funksjonshemmedes rettigheter, etter at vi 3. juni ratifiserte FNs konvensjon for funksjonshemmede.

- Det viktige er hva vi gjør, og ikke hva vi ratifiserer, sier hun.

- Sjelden voksenopplæring
Sidsel Saugestad er faglig koordinator på studiet i Human Rights Practice, som Shiva tar ved UiT. Hun har engasjert seg i hans studiehverdag.

- Dette har vært en voksenopplæring av de helt sjeldne, både for meg, studiekonsulenten og omtrent alle andre som har vært involvert, sier professoren i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø.

- Vi har hatt møter med 10-12 forskjellige instanser som potensielt kunne bidra. Men det har vært vanskelig å holde oversikt, forteller hun.

Saugestad roser nepaleserens viljestyrke og innstilling og kaller ham selve «personifiseringen» av menneskerettighetsstudiets viktighet. Et studium som Fakultet for humaniora, statsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ikke ønsker skal videreføres.

- Han har brutt mange barrierer på sin egen, stillferdige måte. Det var en tung høst og han har tatt det med godt humør. Han har vært en sosial og godt fungerende student, sier Saugestad.

Hun mener Acharaya har alle forutsetninger for å bli ferdig til august, hvis forholdene legges til rette for det. Det kritiske nå er å få på plass midler til livsopphold. Her har Saugestad også engasjert seg. Hun tok opprinnelig kontakt med Blindeforbundet, men de kunne ikke hjelpe sentralt. En liten gruppe kvinner i Blindesakslaget har startet en kronerulling internt. I tillegg har Lions Club Tromsø bidratt med 10.000 kroner.

- Vi har et mål om å samle inn 40.000 totalt, men det viktigste er forlengelse av studentstipendet ut august, slik at han får fullført mastergraden, sier Saugestad.

- Nå har vi penger til i hvert fall to måneders opphold. Jeg har godt håp for den tredje måneden også. Kronerulling er en fin måte å hjelpe på, legger hun til.

Les flere nyheter Nordlys.

Mer fra Nettavisen:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.