RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Forstår ikke kostrådene

KJØTT: Dukan dietten består i hovedsak av mye mager kjøtt.
KJØTT: Dukan dietten består i hovedsak av mye mager kjøtt. (Crestock)
Nordmenn spiser både mye kjøtt, mettet fett og følger kostrådene. Det blir vi fete av.

(SIDE2): 68 prosent av den voksne amerikanske befolkningen er overvektige og hele 34 prosent lider av sykelig fedme. De er et kjøttetende folk.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

De nye kostrådene anbefaler en begrensning ned til 500 gram rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt i uka. Argumentene er knyttet til at kjøtt inneholder mye mettet fett og også saltinnhold i de bearbeidede produktene. Kjøttet er linket til tarmkreft og myndighetene mener dette er et viktig råd.

Kjøttforbruket i Norge er kanskje ikke så høyt sammenlignet med andre land i Europa eller i USA. Enkelte kjøttvarer har allikevel hatt en enorm økning i den norske befolkningen.

Ulikhetene i befolkningen er også merkbare.

De med lav utdanning spiser mest kjøtt, mens de med høy utdanning spiser mest fisk og mindre kjøtt. For selv om kjøtt er en viktig kilde for viktige mineralstoffer så bidrar også kjøttet med mye mettet fett og salt i bearbeidede kjøttvarer.

Skurker?
Hvordan vi skal bekjempe overvekt er et komplekst spørsmål. Da konferansen MEETEat ble arrangert I Oslo, torsdag, var myndigheter, kjøttindustrien og både norske og internasjonale forskere samlet for å sette fokus på kosthold og mat.

Initiativtakere er kjøttbransjen representert av Matprat, Animalia, Nortura, KLF og NHO og kjøttets plass i kostholdet var bakteppet for konferansen.

- Det er klart det hersker faglig uenighet og at det også er sterke næringsinteresser her, sier professor og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp.

Å gi et helt folk kostråd er et nitid arbeid. Klepp er opptatt av at selv om det fins uenighet, så er det også stor grad av enighet i forskningen de har gjennomgått.

- Det er forbausende stor grad av konsensus om hva som er et godt kosthold når vi ser på forskningen som er gjort rundt om i verden, sier han.

- Vi som myndigheter må ta til etterretning at folk kanskje spiser kjøttdeig en gang i uka, det vi er mest opptatt av er at den kjøttdeigen er så sunn som mulig, sier Klepp.

Mengden anbefalt kjøtt ligger noe under det som er gjennomsnittet i befolkningen nå.

Nye tiltak
Myndighetenes oppgave er også å gjøre det enklere for folk å velge sunt.

- Både pris, tilgjengelighet og individrettet tiltak er viktig, sier statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet Ragnhild Mathisen. både nøkkelhullmerkingen og særavgiften på brus blir nevnt. Dessuten jobbes det nå med sukkeravgift og å redusere salt i maten, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ragnhild Mathisen.

Hun mener industrien har en utfordring å jobbe med når det kommer til å redusere salt i maten.

For vage råd

Forskningssjef Pernille Baardseth i Nofima, AS mener myndighetene har vært for vage i sine råd til befolkningen. For maten vår er ifølge Baardseth så kompleks at det bør legges ned mer arbeid.

For eksempel at vi skal spise mer frukt og grønnsaker, mener hun er et utydelig råd.

- Frukt og grønnsaker er en diffus masse og her er det så mange forskjeller å ta hensyn til. Vi skal spise mer umettet fett, men hva skjer når dette harskner, noe det gjør veldig lett, jo det blir usunt. Dessuten har både emballering og håndtering av maten vår så mye å si. Hvordan man behandler maten fra råvare til bearbeiding og hvordan maten så oppfører seg i kroppen er vel så viktig. Vi trenger mer kunnskap! Maten er så mangfoldig, det er ikke som sigaretten!

Det er ingen tvil om at utfordringene er store når det gjelder overvekt og både manglende fysisk aktivitet og usunt kosthold har skylda. Dessuten er usunne varer blitt ekstremt tilgjengelig.

- Spiser dobbelt
- En undersøkelse som er gjort i Nord-Trøndelag viser at i Norge så lider en av fem personer av fedme og to av tre er overvektige, sier senterleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth.

Han forteller at to tredjedeler av de som kommer til senteret er kvinner og det i dagens samfunn er lett å bli fet.

Han forteller historien om en normalvektig kvinne på 31 år som både var frisk og fysisk aktiv før hun ble gravid. Hun la på seg 18 kilo under graviditeten, før graviditet veide hun 67 kilo.

- I barseltiden fikk hun nye vaner, som hang sammen med en ny tilværelse. Hun gikk gjerne på kafé og drakk en kaffe latte og spiste en muffin sammen med sine venninner. Det utgjør omtrent 500 ekstra kalorier som igjen gir en vektoppgang på en halv kilo i uka. Så har hun lest de nye kostrådene og tar seg to never nøtter til kveldssnacks fordi hun tror det er sunt. Det er ytterligere 500 kalorier. Også videre. Det er lett å legge på seg når man får en ny livssituasjon og for mange kvinner er graviditet og barseltid en slik tid. Kvinnen endte opp med en vekt over 100 kilo.

- Dette er bare en historie, men det illustrerer hvorfor mange opplever at den friske og normalvektige hverdagen snus i løpet av relativt kort tid. Hun reagerer bare normalt på et samfunn hvor det er lett å bli fet, sier Hjelmesæt.

- Blir skurken
- Matindustrien blir sett på som skurken, sier administrerende direktør i InMedia AS, Dag Henning Reknes. Han har bakgrunn fra Kjøtt- og fjærfebransjens landsforbund og Bondelaget og er en forkjemper for mer kjøtt i kostholdet. Han mener industri og myndigheter bør jobbe tettere for å få bedre folkehelse. I tillegg mener han at de nye kostrådene ikke når fram til folk slik de bør gjøre.

- Nesten ingen husker hva kostrådene går ut på. Det er ikke så rart når man ser hvordan de markedsfører seg. Det holder ikke med en kjedelig pamflett med nøkkelråd. Myndighetene må også spre matglede, mener Reksnes. Han mener helsemyndighetene bør være på de arenaene folk er og at et tettere samarbeid med industrien vil gjøre det lettere å møte forbrukernes krav.

Det er ikke professor og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Knut-Inge Klepp enig i.

- Det er klart vi ønsker folk matglede, men er det egentlig myndighetenes rolle å passe på dette? Jeg syns det er fint at vi kan komme sammen på en konferanse som denne og at industrien fikk komme med innspill da kostrådene ble lagt ut til høring før de ble endelig festet til papiret. Men det er enda mer viktig at myndighetene i et slikt arbeid har uavhengige forskningsgrupper, sier Klepp.

Den nye folkehelseloven som trer i kraft 01. januar 2012 sier at vi skal tenke helse i alt vi gjør og ansvaret kommer til å ligge hos kommunene. Det betyr at det er kommunene som skal ha oversikt over helseutfordringene og i tillegg ha plikt til å gjøre noe med det.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere